Så langt har Kripos vært i kontakt med cirka 800 av disse og avhørt i underkant av 400 personer, opplyser politiadvokat Anette Berger i Kripos til Vårt Land.
Flyktningene rapporterer blant annet å ha opplevd angrep på sivile mål, drap og drapsforsøk på sivile, seksuelle overgrep, tortur, frihetsberøvelse, konfiskering eller plyndring av eiendom, eller deportasjon., skriver avisen.
Kripos har nasjonalt ansvar for etterforskning av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Som ledd i etterforskningen samler Kripos inn informasjon og beviser for mulige, fremtidige straffesaker både i Norge, Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) og i andre land.
– Dersom personer som kan mistenkes for å stå bak krigsforbrytelser i Ukraina, befinner seg i Norge, er det naturlig at en etterforskning og eventuell rettssak skjer i Norge, sier Berger.
Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 har mer enn 6,3 millioner ukrainere forlatt landet. Nesten 71.000 har fått beskyttelse i Norge. Dette tallet kan øke til over 100.000 i løpet av året, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).
(©NTB)
News Related-
Aps energitalsperson vil ikke avvise kabelkutt
-
Omvalg i Østfold: - Følger spent med
-
New Zealands nye statsminister tatt i ed
-
Ekspert med klar beskjed om ten Hag: – De kan ikke røre ham
-
Se 10 sannheter om skytten
-
Nøkkelpunkter for Norge før håndball-VM: Bare senkamper, storseirer på gang og kan bli 24. finalen
-
To av tre evakuerte fra Gaza har ikke bolig i Norge
-
Svakt ned på Oslo Børs
-
Mann tiltalt for drap med sverd i Trondheim
-
Lyn sjokkerte Hødd – sikret drømmeutgangspunkt i OBOS-kvalik
-
Rykter: Silver Surfer kan bli spilt av Anya Taylor-Joy i Marvels Fantastic Four-film
-
Salah avslører avhengighet. Får svar fra Carlsen
-
Haalands sjef hyller avdød legende: – Introduserte ting ingen hadde sett før
-
Ukraina-topp om Russlands støttespillere: – Ondskapens akse