Stor usikkerhet om kjønnsbehandling for mindreårige: – Blir stemplet som transfob

Stor usikkerhet om kjønnsbehandling for mindreårige: – Blir stemplet som transfob

– Jeg er urolig for behandling av unge med kjønnsinkongruens både her i Norge, utenfor den nasjonale behandlingstjenesten, og klinikkene rundt i verden der de har vært mye mer slepphendt med å starte behandling fra barna er 16 år gamle, enn det vi har vært, forteller Anne Wæhre.

Hun er leder for teamet som tar imot unge transpersoner ved Rikshospitalet, og den som nå skal lede arbeidet med å forske på kjønnsbehandling hos mindreårige i Norge.

Nettavisen besøker overlegen på hennes kontor på Rikshospitalet i Oslo. Her kommer rundt 200 barn og ungdom årlig, som utredes for kjønnsinkongruens.

Nå viser en ny studie fra England at kjønnsbekreftende behandling barn og unge har mottatt, ikke har noe vitenskapelig bevis for at fungerer.

Svake barn ble kasteball

Rapporten fra England er utarbeidet av barnelege Hillary Cass og beskrives som «historisk grundig» av Wæhre. Konklusjonen er oppsiktsvekkende:

• Den medisinske behandlingen av barn og unge er «bygd på et sviktende fundament»
• Det offentlige helsevesenet har sviktet en generasjon med sårbare barn

– Vi har sviktet dem fordi forskningen ikke er god nok, og vi har ikke gode data, sier hun til The Guardian.

I gjennomgangen sin mener Cass at debattmiljøet om kjønnsbekreftende behandling er giftig.

– Giftigheten i debatten videreføres av voksne, og det er i seg selv urettferdig for barna som blir fanget midt i den. Barna blir brukt som en kasteball, og dette er en gruppe vi burde vise mer medfølelse for, sier Cass til The Guardian.

– Helt fram til nå har det vært vanskelig å snakke om den forsiktige linjen, for da blir vi stemplet som transfobe, forteller Anne Wæhre, som gjentatte ganger har blitt anklaget for å være for restriktiv og transfobisk.

Rapporten konkluderer med mye av det samme som Statens undersøkelseskommisjon kom fram til i fjor.

– Har manglet gode studier

I Norge har barn ned til 16-årsalderen blitt behandlet for kjønnsdysfori siden 2002. Pubertetsutsettende behandling kan i tillegg gis til barn ned i 11 og 12 års alderen.

I mange år har unge blitt behandlet blant annet ved Rikshospitalet. Behandlingen bygger på det som siden 2006 har vært «gullstandarden» for kjønnsbekreftende behandling, ifølge Wæhre.

Anne Wæhre

KONTOR: Anne Wæhre tar i mot flere hundre barn og unge årlig på kontoret sitt. Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)

«Den nederlandske protokollen» er en studie med rundt 70 ungdommer som ble forsket pÃ¥. Wæhre beskriver at flere grundige litteraturgjennomganger i dag mener at studien er liten og at man er usikker pÃ¥ kvaliteten i funnene. Likevel ble dette standarden for behandlinger i Norge og i utlandet.

– Det som er synd er at «den nederlandske protokollen» aldri har blitt ettergått skikkelig, når den har vært så utbredt og blitt praktisert så ulikt.

Se hva Helsedirektoratet og Oslo kommune svarer lenger nede i saken.

Flere land strammer inn

Etter den norske Ukom-studien og Cass sine egne funn, har de fire helseforetakene besluttet å stramme inn på behandlingen for kjønnsinkongruens.

– Medikamentell behandling for kjønnsinkongruens som gjelder barn og unge er å anse som utprøvende, sier Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst, til NRK.

Han mener bruken av medisiner «kan være potensielt skadelig», og derfor er det nødvendig med mer kunnskap på området.

– Finland har definert behandling som eksperimentell. I Sverige har Socialstyrelsen sagt at risikoen ved kjønnsbekreftende og pubertetsutsettende behandling, mest sannsynlig overgår den forventede nytten, sier han til statskanalen.

En utprøvende behandling innebærer at den krever en klinisk studie. Oppdraget for den kliniske studien er gitt til Oslo universitetssykehus, som er det helseforetaket Rikshospitalet er underlagt. Det betyr at kjønnsbekreftende behandling av barn nå kun kan gjøres hos OUS, i forbindelse med studien.

Nå håper Wæhre på at de nordiske landene, samt England, kan samarbeide om en større studie og en felles protokoll for pubertetsutsettende behandling.

FRI: – Veldig bekymret

Viljar Eidsvik, leder i organisasjon FRI, har ikke lest Cass-studien, men understreker at han har lest Ukom-rapporten som kom i fjor.

Han mener innstrammingen er feil vei å gå.

– Vi er bekymret for alle som nå blir stående uten kjønnsbekreftende behandling. De får ingen oppfølging av Rikshospitalet dersom de blir avvist der. Vi er bekymret for denne gruppens helsetilbud, forteller han til Nettavisen.

Han trekker fram at det er mye forskning som viser at kjønnsbekreftende behandling hjelper for mange barn og unge.

– Vår bekymring er at Norge strammer inn på for dårlig og feil grunnlag. Vi har mye forskning som viser at transfolk får det bedre som gruppe ved behandling. Ingen forskning viser at å nekte dem behandling bedrer deres situasjon, sier han.

De frykter nå at innstrammingen vil føre til at flere starter med selvmedisinering, i stedet for å gå gjennom andre aktører.

– Det er uholdbart og feil og vil resultere i at mange personer blir stående uten nødvendig helsehjelp. Vi vil sannsynligvis se en videre økning av selvmedisinering og smerteøkning som følge av manglende tilgang på kjønnsbekreftende behandling. uttalte han til Klassekampen tidligere.

Mener myndighetene ga etter for press

I 2014 merket plutselig avdelingen til Wæhre en voldsom økning i henvisninger til deres avdeling. Det samme merket flere nordiske land, deriblant Sverige og Danmark.

I 2011 hadde avdelingen 19 biologisk fødte jenter som ble henvist til dem for utredning. I 2023 hadde de 187 henvisninger.

– Samtidig med denne økningen har det vært en menneskerettighets- og likestillingskamp om å få denne behandlingen. Det var en pasientgruppe som hadde hatt det vanskelig i mange år. Da denne økningen kom, tenkte vi at vi måtte være forsiktige, stoppe opp og informere utad om denne økningen, forteller Wæhre.

HØY TERSKEL: Anne Wæhre sier Rikshospitalet har vært restriktive med kjønnsbehandling for barn og unge. Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)

I snitt gir Rikshospitalet pubertetsutsettende behandling til et lite mindretall. Det er lite som er kjent hva gjelder behandling i andre land, men det er beskrevet at i noen land får flere enn halvparten behandlingen, ifølge overlegen.

Wæhre mener Rikshospitalets innstramming passet dårlig inn med hvordan helsemyndighetene valgte å håndtere situasjon.

Hun mener myndighetene ga etter for press da de valgte å lage en retningslinje som er uklar hva gjelder hvor behandling kan finne sted, der tilsynsmyndigheter ikke kan stoppe behandling gitt utenfor den nasjonale behandlingstjenesten.

– Fortsatt er det sånn, unge kan motta behandling på Helsestasjonen kjønn og seksualitet i Oslo kommune. Vi opplever at både Oslo kommune og direktoratet er engstelige for å komme på kant med LHBTQ-aktivismen. De er redde for å bli stemplet som transfobe. I England har Hillary Cass blitt rådet til å ikke benytte seg av offentlig transport, etter hun kom med rapporten.

– Dere har gjentatte ganger fått kritikk for å være restriktive, angrer dere på noe?

– Jeg tror det har vært viktig å være en tydelig stemme for forsiktighet. Samtidig er det mange foreldre og unge som synes det er veldig stressende å oppleve diskusjonen slik den er blitt. At det er så harde fronter og det blir vanskelig å manøvrere.

– Det at vi aktivt gikk ut og snakket om vår uro i 2018, gjorde at vi står stødigere i dag.

Barneombudet: – Deler bekymringen

Barneombudet i Norge uttalte seg i forbindelse med fjorårets Ukom-rapport om kjønnsbehandling for barn og unge.

De har ikke lest Cass sin studie i detalj, men noterer seg at den er i tråd med hva den norske rapporten viste i fjor.

– Vi har delt Ukom sin bekymring om at nåværende retningslinje ikke har vært tilstrekkelig standardisert for helsetjenesten og dermed kan gi rom for tolkning. Det bekymrer oss da vi står i fare for at barn ikke får likeverdig hjelp, sier fagsjef i Barneombudet, Ivar Stokkereit.

– Vi reagerer på at nåværende retningslinje ikke er basert på systematisk kunnskapsoppsummering og ba departementet for et år siden om å revidere retningslinjene. Vi er utålmodige på barna sine vegne, og forventer at dette nå må prioriteres.

Helsedirektoratet: – Kjenner oss ikke igjen

Nettavisen har forelagt kritikken fra Anne Wæhre til Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Torunn Janbu peker på at de i retningslinjene for medikamentell behandling av barn under 18 år skjer i spesialisthelsetjenesten.

– Helsedirektoratet jobber for bedre helsetjenestetilbud til mennesker med kjønnsinkongruens, i samarbeid med helsetjenesten på tvers av nivåer, fagmiljøer og pasient – og brukerorganisasjoner. Helsedirektoratet kjenner seg ikke igjen i Anne Wæhres beskrivelse, skriver hun i en e-post til Nettavisen.

Også Oslo kommune er forelagt kritikken fra Wæthre. Kommuneoverlege Miert Skjoldborg Lindboe nekter for at kommunen har gitt etter for press.

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at Oslo kommune ga etter for press. Oslo kommune deltok nylig på Helsedirektoratets dialogkonferanse om kjønnsinkongruens sammen med representanter for nasjonale og regionale spesialisthelsetjenester og pasientforeninger. Det er faglig uenighet om både behandling og retningslinjer nasjonalt og internasjonalt, sier han.

– Det er mest hensiktsmessig å løse de uenighetene gjennom samhandling og dialog med de berørte partene, kommuneoverlegen vil delta i dette arbeidet. Dialogkonferansen til Helsedirektoratet ble avsluttet med en bred enighet om at vi nettopp må styrke denne dialogen og Oslo kommune ser frem til å delta i videre dialogen.

Lindboe sier at Oslo kommune har tillit til at nasjonale helsemyndigheter og spesialisthelsetjenesten vurderer retningslinjene for behandling ut fra hensynet til å yte forsvarlige helsetjenester til målgruppene.

– Tilsvarende forventer vi at spesialisthelsetjenesten har samme syn på kommunens tilbud, legger han til.