Tror Trumps mulige exit kan knekke Nato: – Ekstremt svekket

Tror Trumps mulige exit kan knekke Nato: – Ekstremt svekket

I opptakten til årets amerikanske presidentvalg har Donald Trump, som på nytt ønsker å bli president i USA, kommet med skarpe uttalelser om forsvarsalliansen Nato

Trump har blant ikke villet garantere at USA vil holde sine forpliktelser til Nato med ham bak roret, og sagt at det avhenger av hvordan Nato behandler USA. Han har også sagt at han ikke vil forsvare land som ikke «har betalt regningen» og at Russland kunne angripe dem.

President Joe Biden har kalt uttalelsene «dumme, skamfulle og farlige».

NUPI-forsker Karsten Friis tror ikke USA vil forlate alliansen, men om det skulle skje, tviler han på at Nato vil fungere uten USAs politiske og militære ledelse.

– Kjernevåpenavskrekkingen, det viktigste fundamentet, vil forsvinne. Det vil være kjempedramatisk. Så kan man si at Frankrike og Storbritannia har kjernevåpen, men det blir likevel noe annet, sier Friis til Nettavisen.

VIL SLITE: Det vil være et spørsmål om overlevelse for Nato, dersom USA trekker seg ut, sier NUPI-forsker Karsten Friis.

Friis peker også på at USA har enorme konvensjonelle styrker, og at det vil bli vanskelig å få slått sammen de ulike Nato-landenes hærer og forsvar uten USA.

– Uten USA som bunnplanke blir det veldig vanskelig. De er også «strategic enablers» som tar seg av logistikk. Det er strukturelle ting som får styrkene til å gå sammen, som bare USA har. Nato vil bli ekstremt svekket uten USA, om de i det hele tatt overlever.

– Skaden er likevel skjedd

NUPI-forsker Friis peker på at det må være to tredjedelers flertall i det amerikanske Senatet for at en amerikansk president skal kunne trekke landet ut av Nato.

Han mener det er lite sannsynlig at et slikt flertall vil oppstå. Selv om USA formelt sett skulle forbli et Nato-land under Trump, vil det likevel politisk sett være et problem at han har trukket USAs forpliktelse i tvil.

– Skaden er likevel skjedd, og avskrekkingen og ideen om at USA vil hjelpe alle, er vekk.

FILE – Republican presidential candidate former President Donald Trump speaks at a Get Out The Vote rally in Conway, S.C., Feb. 10, 2024. A major anti-abortion group is praising Trump after a New York Times report Friday, Feb. 16, that Trump has privately told people he supports a national ban on abortion after 16-weeks of pregnancy, though his campaign denied the report and said Trump plans to

LOVER INGENTING: Nato kan ikke ta for gitt at USA stiller opp hvis Donald Trump blir president igjen, ifølge ham selv. Foto: Manuel Balce Ceneta (Ap Photo)

– Men er da det som står i Natos artikkel fem om at ett NATO-land er et angrep på alle, da lite verdt?

– Det eneste de er forpliktet til er å bidra med noe. Det står ikke noe om hva de må bidra med, og vi har ingen sanksjonsmuligheter. Hvis de ikke bryr seg om det som skjer, kan vi ikke gjøre noe med det, sier Friis, som mener det vil bli lettere for amerikanske politikere å forsvare pengebruk i Nato, dersom Europa bruker mer penger på eget forsvar.

Friis påpeker også at det er viktig for USA å ha sine allierte gjennom Nato, og at den nåværende administrasjonen til Joe Biden er opptatt av dette.

– Det gir USA politisk ryggdekning. I Afghanistan var det for eksempel ikke bare USA som gikk inn, men mange andre også. Det gir USA politisk legitimitet, og de allierte bidrar også med en viss militær kapasitet som avlaster dem. Det er kjempeviktig for dem å ha partnere internasjonalt, sier han.

USA-ekspert: – Slik en diktator handler

Amerikanske Deborah Lynn Kitchen-Døderlein er førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk på Universitetet i Oslo, og har ansvar for amerikansk historie, kultur og politikk.

Hun vil ikke fullstendig utelukke sjansen for at Trump kan ta USA ut av Nato, dersom han kommer til makten igjen.

– Det finnes alltid en mulighet, men mest sannsynlig vil myndigheten bli delt, mellom presidenten og de to husene i Kongressen, der ulike partier, eller ulike deler av partiene har majoritet. Det er sjelden at ett parti har alle tre, sier Kitchen-Døderlein til Nettavisen.

AMERIKANER: Deborah Lynn Kitchen-Døderlein er førsteamanuensis ved UiO. Amerikaneren er ikke nådig i beskrivelsen av Donald Trump. Foto: Universitet i Oslo

Denne tredelingen av makt, skaper ofte en fastlåst situasjon, eller en «gridlock». En slik «gridlock» gjør fremtiden usikker for en støttepakke til Ukraina, Taiwan og Israel, som både president Joe Biden og Senatet forsøker å gjennomføre.

En gruppe republikanere som støtter Trump i Representantenes hus, har imidlertid satt seg på bakbeina.

Kitchen-Døderlein mener også at Trump ikke respekterer demokratiet, og viser til at han fra scenen spøkte om at han kun kom til å være en diktator den første dagen etter at han kom til makten. Hun mener Trump ønsker å bli diktator i USA.

– Det finnes autoritære mennesker i USA som mener at én sterk mann burde styre. Økonomien var for eksempel dårlig under Trump, men har blitt bedre under Biden. Det ser disse menneskene imidlertid ikke, sier hun.

US President Donald Trump wears a MAGA hat as he addresses supporters during a Make America Great Again campaign event at Des Moines International Airport in Des Moines, Iowa on October 14, 2020. (Photo by Alex Edelman / AFP)

MAGA: Donald Trump avbildet med den ikoniske MAGA-capen på et valgkamparrangement i 2020. Foto: ALEX EDELMAN

– Hvorfor mener du at det er riktig å si at Trump ønsker å bli en diktator?

– Det er ikke noe nytt. Mange reportere har sagt dette tidligere. Da Black Lives Matter-protestene etter drapet på George Floyd spredde seg, ville Trump sende inn nasjonalgarden og hæren til flere delstater og storbyer for å kvele det han kalte opptøyer. Han hadde ikke den makten, annet i en nasjonal krise.

– Han trodde også han hadde makt til å avlyse presidentvalget i 2020. Dette er slik en diktator handler, sier Kitchen-Døderlein.

Splittet befolkning i USA

Kitchen-Døderlein sier at mange unge amerikanere nå forbereder seg på at levestandarden deres kommer til å bli dårligere enn den foreldregenerasjonen deres hadde.

Dette fremtidsbildet skaper både frustrasjon og fortvilelse hos unge velgere, som nå lurer på hvordan fremtiden deres vil bli. Derfor vil de gjerne heller ikke at USA skal engasjere seg utenfor landegrensene, forteller førsteamanuensen.

– Denne gruppen er usikker på hva som vil skje med dem. Så har du folk som Trump, som sier at innvandrere og utlendinger tar jobbene deres gjennom migrasjon og outsourcing. De skjønner ikke hvordan krigen i Ukraina påvirker USA, og tenker at det bare er en krig om ære, slik veteranene slåss for i Vietnam, sier hun.

Supporters cheer as US President Donald Trump holds a Make America Great Again rally at Erie International Airport in Erie, Pennsylvania, October 20, 2020. (Photo by SAUL LOEB / AFP)

TROFASTE: Supporterne til Donald Trump står bak sin mann. Foto: Saul Loeb (AFP)

Kitchen-Døderlein sier at det nå pågår en diskusjon i USA om hvorvidt man skal konsentrere seg mest om innenrikspolitiske eller utenrikspolitiske saker. Dette er det lang tradisjon for i USA, helt tilbake til slutten av 1700-tallet, da landet var nytt.

Da advarte landets første president, George Washington, mot at USA skulle bli engasjert i europeiske konflikter.

– Nå prøver man å si at verdenskrigene er beviser for at Washington hadde rett, at de europeiske allierte bare drev med meningsløse kriger og at USA burde holde seg borte fra konfliktene. Andre amerikanere vil at USA skal være en supermakt, og tror at europeerne fortsatt er takknemlige for det USA gjorde for dem under andre verdenskrig.

– Andre er redd for alle internasjonale avtaler og organisasjoner, som Nato og FN, sier førsteamanuensen til slutt.