Den beste eksponenten for hvor galt det kan gå

GILBERT: − Han har en unik evne til å bruke sin posisjon som lege og sannhetsvitne til å rettferdiggjøre og skape forståelse for terrorangrep rettet mot Israel og Vesten.

Den beste eksponenten for hvor galt det kan gå

Den beste eksponenten for hvor galt det kan gå er nok aktivistlegen Mads Gilbert.

Jeg tviler på ingen som helst måte på hans gode egenskaper som utøvende lege og menneske. Det er aktivisten Gilbert jeg stiller meg litt undrende til.

Han har en unik evne til å bruke sin posisjon som lege og sannhetsvitne til å rettferdiggjøre og skape forståelse for terrorangrep rettet mot Israel og Vesten.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Medieyndling

Gilberts ekspertise innen medisin og hyppige opphold i de palestinske områdene har gjort ham til en medieyndling når det kommer til å overbringe informasjon om det som skjer på «bakken» i de palestinske områdene.

Men innsatsen stopper ikke med å fortelle om det som skjer på bakken, men denne medievante legen går litt lenger.

I forbindelse med terrorangrepet mot World Trade Center i 2001 gikk han inn for å skape forståelse for at terror mot vestlige sivile er legitimt.

I et intervju med Dagbladet gikk Gilbert og hans kollega Husum til forsvar av terroristers rett til å ta vestlige liv. De mente riktig nok at de ikke kunne ha gjennomført terror selv, men at andre gjorde det var og er moralsk akseptabelt.

Moralsk akseptabelt

De argumenterte for dette standpunktet ved å vise til at når USA har tatt livet av sivile i en krig i Irak, så har de «undertrykte» (les irakerne) en moralsk rett til å ta amerikanske liv.

La oss ikke glemme at 2001 er lenge før fullskala-krigen i Irak, og noen måneder før operasjonene i Afghanistan ble igangsatt.

Like fullt mente Gilbert at angrepet mot World Trade Center 9. september 2001 måtte sees i sammenheng med krigen mot Irak.

Den krigen Gilbert viser til er det som omtales som den første Gulfkrigen.

Jaget Saddam

Bakgrunnen for denne krigen var Iraks invasjon av Kuwait..

Årsaken til invasjonen var at Irak hadde pådratt seg enorme mengder statsgjeld til en rekke araberland, og slet med å tilbakebetale disse.

Saddams løsning var å invadere oljenasjonen Kuwait for å slå kloa i landets oljereserver, samt deres kontantbeholdning.

Krigen endte med at en koalisjon bestående av vestlige nasjoner og araberland gikk sammen og jagde Saddam ut av den lille oljestaten.

Den samme retorikken

Vi ser den samme retorikken fra Gilbert i dag.

Han mener at den palestinske motstandsbevegelsen som går til krig mot Israel med håndvåpen og motorsykler utviser betydelig mot.

Det Gilbert i denne sammenheng ikke tar med seg er at de fleste som ble slaktet av de såkalt heltemodige Hamas-krigerne var ubevæpnede sivile jøder.

De som ble kidnappet var i hovedsak sivile, de som ble voldtatt var uvæpnede kvinner.

De barna som måtte se sine foreldre bli slaktet var ikke en del av den israelske hæren.

Skivebom

Gilbert og hans likesinnede tar heller ikke med seg at hovedmålet for Hamas-angrepet ikke var å påføre den israelske hæren tap, men å ta livet av flest mulig sivile jøder.

Hvorfor skulle man ellers sette fyr på levende festivaldeltakere?

EI heller er de observante på hva som er den såkalte palestinske motstandsbevegelsens mål.

Slagordet «from the river to the sea» er ikke tenkt som en slags romantisk tilstand der jøder og muslimer lever i harmoni og fred.

Dette slagordet kommer i følge med andre slagord som levner liten tvil om at målet er å rydde av veien ni millioner israelere. Dette er altså målene til de heltemodige motstandsfolkene som hylles av Gilbert og hans likesinnede.

Her kan du lese mer av Mahmoud Farahmand

Fornektelse

Vi ser også klare spor av fornektelse av handlingene som fant sted oktober 2023.

Stadig flere ser ut til å mene at bruk av seksualisert vold ikke har funnet sted. Dette underbygges av uttalelser om at det som fant sted denne lørdagen i oktober 2023 kun var en kamp mellom motstandsfolk og Israelske soldater.

Bevisene for hendelsen viser noe helt annet.

Avslutningsvis må det sies at det er ingen tvil om at sivile palestinere lider og bærer den største byrden av det som nå pågår i Gaza.

De mister familiemedlemmer, levebrødene sine og livene sine.

Hvordan denne krigen ender er ikke lett å vite, men en ting er sikkert:

Det vil ta lang tid før partene kommer til en forsoning.