Sykefraværet nesten på pandeminivå – havnet på 7 prosent i fjerde kvartal

– Sykefraværet økte betydelig under pandemien og har fortsatt å øke også etterpå. Vi ser fremdeles ingen tegn til at sykefraværet er på vei tilbake til nivåene fra før pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Sykefraværet lå på 7 prosent i fjerde kvartal. Det er en økning på nesten 4 prosent fra forrige kvartal da det lå på 6,8 prosent.

– Sykefraværet har økt gjennom hele 2023 og er det høyeste siden slutten av koronapandemien, skriver SSB i en pressemelding.

Tallene er justert for sesongvariasjoner. Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,6 prosent til 5,7 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet var på 1,3 prosent siste kvartal.

Mest i kommunene

Sykefraværet har riktignok vært høyere tidligere, men da under alvorlige pandemier. Under svineinfluensaen i 2009 lå det på 7,2 prosent, og vinteren 2022 var det rekordhøyt koronarelatert sykefravær på 7,3 prosent.

– Det at sykefraværet nå beveger seg opp mot de historiske toppnivåene sier noe om omfanget dette kvartalet. Sykefraværet er sjelden så høyt som 7 prosent, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Det er fortsatt kommuneforvaltningen som ligger høyest med 9,9 prosent sykefravær, opp 3 prosent fra samme kvartal året før.

Egenmeldinger opp hele 2023

Det legemeldte sykefraværet økte for både menn og kvinner, men økningen var størst for kvinner. For menn lå andelen på 4,5 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,8 prosent i fjerde kvartal 2023.

Det egenmeldte sykefraværet var på 1,3 prosent, men her var økningen stor.

– Økningen i det samlede sykefraværet drives mest av økningen i egenmeldt sykefravær. Den samme utviklingen har vi sett gjennom hele året. Totalt har egenmeldt sykefravær økt med en firedel i 2023, sier Køber.

Psykisk sykdom øker mest

Sykefravær grunnet psykiske lidelser økte mest det siste året og utgjorde en firedel av sykefraværsdagene.

– Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2004, men etter utbruddet av koronapandemien har vi sett en brattere stigning. Siden 2020 har sykefraværsdager med psykiske lidelser økt med 32 prosent, sier Nav-direktør Holte.

De vanligste årsakene er utbrenthet, depresjon og situasjonsbetinget psykisk ubalanse.

Det er likevel muskel- og skjelettlidelser som er det største problemet. Fravær som skyldes disse plagene utgjør 31 prosent av de tapte dagsverkene.

Sykefravær grunnet psykiske lidelser økte mest det siste året og utgjorde en firedel av sykefraværsdagene. Foto: Gorm Kallestad / NTB