«Debatten» på NRK: Det var rett før jeg knuste TV-en i raseri over verdens dumskap

FRISKT PUST: FpU-leder Simen Velle er et friskt pust i ungdomspolitikken. Men utviklingen er litt trist, mener Elin Ørjasæter.

«Debatten» på NRK: Det var rett før jeg knuste TV-en i raseri over verdens dumskap

«Det er verdens kjipeste ting Ã¥ trÃ¥kke feil i den offentlige debatten» sa Simen Velle, leder i Fremskrittspartiets ungdom i «Debatten» tirsdag. Han beklaget deler av utblÃ¥sningen sin pÃ¥ TikTok i helgen.

Jeg synes det er kjipt når noen må bruke så mye krefter på å unnskylde seg etter en skarve spissformulering på TikTok.

Simen Velle er et friskt pust i ungdomspolitikken, men nå begynner han å bli like skuddredd og kjedelig som alle andre, og det er litt trist.

De ørkesløse diskusjonene mellom Simen Velle og andre ungdomspolitikere var det minst interessante i «Debatten». Det mest interessante var de to akademikerne, altså atferdsbiologen Jens Andreas Huseby og NTNU-stipendiaten Marius Stavang.

Huseby forklarte at dating-markedet fører til at veldig mange menn blir valgt bort. En fjerdedel av menn over 45 har ikke partner. Denne akselererende bortvelgelsen av menn vil påvirke hvordan mennesker er på bare få generasjoner. Husebys poeng var at sjekke-appene forsterker og setter mer fart i utviklingen.

Evolusjonen blir direkte påvirket av Tinder, fordi Tinder og andre sjekkeapper påvirker kvinners måte å velge på. Færre menn får velge mellom det store flertallet av damene, og en stor andel menn får seg dermed ikke dame. Simen Velle hadde altså helt rett i den viktigste delen av budskapet på Tiktok.

Marius Stavang , psykologen fra NTNU, kunne fortelle at menn tar det tyngre når de blir avvist enn det kvinner gjør. Menn blir mer emosjonelt belastet ved avvisning enn kvinner. Han forklarte at når kvinner gradvis fikk høyere utdanning og inntekt på 1970- og 1980-tallet, så var antakelsen at de da også ville velge partnere med lavere inntekt. Det er jo logisk; når de kan forsørge seg selv, kan de velge menn av kjærlighet – ikke på grunn av behovet for å bli forsørget.

Men en slik utvidelse av manne-markedet har ikke skjedd. Kvinner med høy inntekt velger fortsatt systematisk oppover på inntektsskalaen.

Når kvinnene har samme posisjon som menn på arbeidsmarkedet fortsetter de altså å velge menn med høyere sosioøkonomisk posisjon enn dem selv. Resultatet blir at menn ikke får partner i det hele tatt.

Ja, det var jo akkurat dette Simen Velle sa på TikTok, dog mer tabloid i formen.

Han sa at «en liten andel menn har eksklusiv tilgang på en stor del av kvinnene».

Han satte saken på spissen, men han har altså rett. Andelen menn uten barn har steget raskt gjennom hele etterkrigstiden og det er flere barnløse menn enn barnløse kvinner.

Jeg forbløffes når jeg snakker med unge mennesker (i mitt tilfelle studenter) som forteller om det beinharde sjekkemarkedet. Gutter oppgir høyde på Tinder og sveipes forbi hvis de er under 1,80. Hvilket jo betyr at nesten halvparten blir sveipet bort før de får sagt så mye som «hei» (hvis vi antar at aritmetisk gjennomsnitt er det samme som median, en ikke urimelig antakelse).

En student fortalte meg at enhver mulig date på byen (altså i virkelighetens verden) starter med tre spørsmål:

• a) «Hva driver du med?» (altså hva slags jobb/studier
• b) «Hvor i byen bor du?» (der svaret faller inn i et knallhardt hierarki om hvor det er fint å bo)
• c) det som overrasket meg mest: «Eier du eller leier?» Og «eier» er et veldig mye mer sexy svar enn «leier».

Vi holdt ikke på sånn da jeg var ung. Da var det mer

• a) «Liker du Doors?» (eller et annet band vi kunne ha felles)
• b) «Var du på den siste et-eller-annet-konserten?»
• c) Et eller annet kvasi-filosofisk spørsmål for å sjekke ut det åndelige potensialet. Hvis gutten da enten var taus og mystisk eller svarte noe så morsomt at vi begynte å le, da var veien kort til mer fysiske utskeielser.

Min første kjæreste var lavere enn meg og kulere enn alle andre og jeg var råstolt over å være dama hans. Jeg ble med min nåværende mann hjem før jeg ante om han eide eller leide, langt mindre hva han drev med. Han var mystisk, kul og hvisket hysterisk morsomme ting i øret mitt når vi danset den første kvelden på Club 7. Vi lo av det samme, og det gjør vi fortsatt, selv om han er under 1,80.

Jeg lurer på om dagens kvinner skjønner hva de går glipp av når de sveiper vekk halvparten av gutta på grunn av høyde? Det er så absurd at jeg blir lattermild og samtidig blir jeg ganske bekymret over råskapen i dagens kjøttmarked.

Den virkelige vinneren i «Debatten» var hun som åpnet den, et kvinnemenneske som kalte seg St. Sunniva og som jeg aldri hadde sett før. «Min og venninnene mine sin forskning som vi har gjort selv viser at …… vi må jo ta for seg av det som er der ute da … vi har brukt veldig mye tid på å ligge med veldig mange menn i vår forskning», sa dette neket av et kvinnfolk.

Det var rett før jeg knuste TV-en i raseri over verdens dumskap.

Før Fredrik Solvang takket henne av … som komiker! Der gikk jeg fem på, gitt! Dersom jeg hadde sendt en rasende kommentar til Nettavisen om hvorfor dette fjolset fikk sendetid, så håper jeg desken hadde reddet meg fra fadesen. Og takk St. Sunniva, jeg fikk meg en god latter.

Mer av gode komikere, «Debatten», takk!