Når tausheten har senket seg i ekteskapet

SYDEN: Dette er feriedrømmen flest nordmenn ønsker seg. Illustrasjon: Sigrid Moe (Nettavisen)

Når tausheten har senket seg i ekteskapet

Det er tidlig morgen og frokost på hotellet på Tenerife. Her er en rekke versjoner av Charter-Svein. Hvit, ukneppet skjorte. Hårete brystkasse. Viltert langt hår. Cava til frokost (inkludert i prisen). Rødvin, hvitvin eller rosévin i tappekraner (selvbetjening).

Dama i svart aftenkjole enda det er tidlig morgen. Diva-solbriller. Øyevipper av det innkjøpte slaget. Struttende attributter. XXL. Ferien kommer i alle formater.

Den store feriedrømmen

Dette er den feriedrømmen flest nordmenn ønsker seg. Det finnes ingen ferie som kan konkurrere. 1,3 millioner drar til Spania hvert år.

Da de aller første dro fra Fornebu i 1959 kostet det 1225 kroner (tilsvarer 19.500 kroner) for to uker på Mallorca. Drømmen om Syden koster omtrent det samme i dag. Vi elsker det.

Sprit, hudkremer og koffertventing

Jeg sitter på flyet til Tenerife og lytter til høyttaleren som ramser opp alle variantene av sprit jeg kan kjøpe på flyet, og at for eksempel hudkremen (3 for 2) er anbefalt av VG i fjor, og at dette kan redde vintersprukket hud eller psoriasispasienter.

Jeg kan også kjøpe flyselskapets skrapelodd og vinne en ny ferie til Thailand.

På flyplassen er det en times venting på koffertene. Så går vi inn bussene nummer 40 – 62, der reiselederen ber oss rekke opp hånden etter hvor mange ganger vi har vært på Tenerife.

En kar med over 30 besøk vinner.

Leirskole med armbånd

På hotellet gjøres vi om til en slags leirskole med armbånd av plast som hele uka skal sitte rundt håndleddet. Røde bånd for de som har alt inkludert. Hvite bånd for de med inkludert frokost.

Man slipper å huske hotellets navn for det står med store bokstaver på armbåndet. Hele uka til ende.

Evig fest på strandpromenaden

Strandpromenaden i byen, hvor vi bor, er 16 kilometer lang. Her er det evig fest. 365 dager i året. Noe skrik og en hel del skrål.

Mest imponerende er engelske jenter på utdrikningslag med lite å skjule i koordinerte antrekk, og en skjørtekant høyt hevet over alminnelig bluferdighet.

Britisk, utagerende, drikkekultur gjør generelt mye av seg, og jeg lurer på hvordan de fastboende spanjolene har det.

Ikke ferie der de selv bor

Hvis dette i sin helhet hadde blitt flyttet til for eksempel Sandvika, like ved der jeg bor, så tror jeg at jeg vet hvordan de innfødte i Asker og Bærum ville ha reagert.

Strandpromenaden ved Sandvikselva ville blitt fylt av et raseri uten sidestykke i norsk historie. Alle vil ha ferie, men ikke der de selv bor.

Sigarettrøyk fra en tid svunnen tid

På Tenerife ligger kilometer på kilometer med uterestauranter. Her er sigarettrøyk fra en tid som har stått stille.

Jeg sitter på en dyr fiskerestaurant. Jeg sitter i osen av en sigarillo fra nabobordet og forsøker å gjenskape toleransen fra 80-tallet, eller i det minste fra før røykeloven gjorde utelivet til den fest det burde være.

Heldigvis er mange av hotellene og restaurantene røykfrie.

Sorgtung hund med tunge kjaker

Jeg ser bort på den middelaldrende mannen, trolig tysk, som ser ut som en sorgtung hund med tunge kjaker. Han røyker sin fjerde sigarillo. Mannen er kommet til kaffen. Han bestiller en ny flaske vin. Til kaffen. Kona sitter på den andre siden av bordet. Hun har knapt sagt et ord den siste timen.

Jeg tenker på hvordan det må være når tausheten har senket seg i ekteskapet. Når det ikke er mer å si. Når man må sitte der og pirke i noe som kanskje var bra en gang, men som aldri vil komme tilbake.

Når det eneste man kan finne på er å bestille en flaske vin for mye.

Tid for alt

Til slutt er uka gått og vi må vi forlate hotellet og reise hjem. Det skjer i sorg over at ferien er over.

Det er en tid for alt. En tid for å danse. En tid for å kjøre buss. Og ta flyet hjem.