Krever mer toll på kjøtt og meieri: – En fallitterklæring

Krever mer toll på kjøtt og meieri: – En fallitterklæring

Det har allerede blitt mer toll på poteter, issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot.

En importør NRK har snakket med hevder prisen på nypoteter fra Spania kan bli mer enn doblet i butikk og få en kilopris på drøyt 100 kroner.

Nå vil bøndene ha økte tollsatser på mange andre varer.

– Vi trenger høyere tollsatser på kjøtt, men også en del halvfabrikater, som bakervarer. Veldig mye av det vi kjøper av bagetter, boller og butikkstekte brød er importert, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg til Nettavisen.

– Hvilke typer kjøtt vil dere ha mer toll på?

– Det gjelder både lam, storfe, gris og kylling. Og vi ønsker at spesielt gris og kylling skal få et enda bedre tollvern slik at vi kan få mer rett betalt, sier Solberg.

– Et tankekors

I årets to første måneder importerte vi kjøtt for 317 millioner kroner, en økning på 9,1 prosent fra året før, sier tall fra Statistisk sentralbyrå.

I samme periode importerte vi meierivarer og egg for 438 millioner kroner og grønnsaker og frukt for 3.033 millioner kroner.

– Det er et tankekors at det i Norge spises mye lam fra New Zealand som har reist jorda rundt. Og det samtidig som vi har noen av de beste lammene i hele verden. Det er topprestauranter rundt om i verden som vil kjøpe lam fra Norge på grunn av den gode kvaliteten. Vi sitter egentlig på gull, sier Solberg.

Norge er bundet av flere handelsavtaler som setter grenser for hvor mye toll Norge kan innføre.

– Vi har i lang tid pekt på at man må utnytte handlingsrommet vi har i handelsavtalene. Det er viktig at vi velger det som gir best beskyttelse for norsk matproduksjon, og i de fleste tilfeller vil det være prosenttoll, sier leder i Bondelaget Bjørn Gimming til Nettavisen.

Egg, løk og epler

Gimming er glad for økt tollbeskyttelsen på blant annet poteter, men sier det ikke er nok.

– Det er flere andre produkter der vi mener det bør tas grep. Blant annet gjelder det en del eggprodukter, for eksempel eggepulver. Det gjelder også storfekjøtt, og dessuten flere grønnsaker som løk og epler, sier Gimming til Nettavisen.

Han ønsker også bedre tollbeskyttelse på meierivarer som yoghurt.

Norges muligheter til å innføre toll er regulert i handelsavtaler med blant annet WTO og EU. Og i noen av avtalene kan man øke tollbeskyttelsen ved å gå over fra såkalt kronetoll til prosenttoll. Det er det som har skjedd med poteter og de andre grønnsakene som nå har fått sterkere tollbeskyttelse.

– Det er viktig at vi velger det som gir best beskyttelse for norsk matproduksjon, og i de fleste tilfeller vil det være prosenttoll, sier Gimming.

– Hva vil du si til de som tenker at mat i butikken er dyrt nok og at mer toll bare vil øke prisene enda mer?

– Dette handler om vi skal ha matproduksjon i Norge eller ikke. Som bonde må man kunne tjene penger, det må være lønnsomt. Prisen må dekke det det koster å lage maten, hvis ikke vil produksjonen stoppe, sier Gimming.

– En fallitterklæring

Bondeorganisasjonene peker altså på en lang rekke varer der de ønsker seg mer toll:

• Lam
• Storfe
• Gris
• Kylling
• Egge-produkter
• Bakervarer
• Løk
• Epler
• Yoghurt

– Det å hele tiden skulle øke tollsatsene er en fallitterklæring. Vi trenger et tollvern i Norge, men å øke tollen så voldsomt som regjeringen og SV nå gjør er feil medisin og rammer dem som allerede sliter økonomisk mest, sier Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle til Nettavisen.

Hun mener uttalelsene fra bøndene må ses i sammenheng med de kommende jordbruksforhandlingene.

– Jeg registrerer at Bondelaget drar fram de tyngste retoriske kanonene de har på lager nå i forkant av jordbruksoppgjøret, og mener at dette handler om hvorvidt vi skal ha norsk matproduksjon eller ikke. Det er selvfølgelig bare tull, sier Westgaard-Halle.

– Vi har alltid hatt matproduksjon i Norge og å beholde tollen som i dag vil selvfølgelig ikke føre til at 38.000 bønder legger ned, sier hun.

REAGERER KRAFTIG: Lene Westgaard-Halle (H) angriper bøndenes linje. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB)

– Butikken setter prisen

Han mener dessuten det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom toll og sluttprisen forbruker må betale i butikk.

– Dette handler også om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Det er butikkene som setter prisen til slutt, sier han og legger til:

– Vi ser at dagligvarekjedene har hatt økt fortjeneste gjennom dyrtiden. Man bør undersøke påslaget dagligvarekjedene tar, og om rabattene de får fra sine leverandører kommer forbrukerne til gode.

Gimming mener toll er et viktig grep for å sikre matproduksjonen i Norge.

– Jeg skjønner at mange er opptatt av matvareprisene, men bonden må ha lønnsomhet. Vi kan ikke basere landbruket på at det bare skal finansieres over statsbudsjettet.

– Angrep på matforsyningslinjer

Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener økt toll er aktualisert på grunn av Ukraina-krigen.

– Det pågår en hybridkrig, og det er varslet angrep på matforsyningslinjer, og når vi baserer oss på at mer enn 60 prosent av maten vi spiser kommer fra andre land så er vi ekstremt sårbare, sier han.

Han viser til at det i dag er 7 av 1000 i Norge som produserer mat. Han ønsker det heller skal øke enn å minke.

– Det er noe av det vi ser fra Ukraina nå, at det er det flerfoldige familiejordbruket som er vanskelige å stoppe, mens det megastore industrialiserte jordbruket er veldig lett å sabotere i en krisesituasjon, sier Solberg.

– Hva vil du si til de som mener vi har hatt dyrtid lenge nok og at det siste vi trenger nå er mer toll og høyere priser?

– Jeg anerkjenner at folk kan oppleve at mat er dyrt, men det handler vel så mye om at forskjellene i landet vårt øker sterkt og at dagligvarekjedene og andre stikker av med en stadig større del av kaka, sier Solberg.

– Sannheten er at vi i Norge bruker en mindre andel av inntekten vår enn i andre land, sier han.