Britisk etterretning: – Høy sannsynlighet for at Putin vil fortsette å bruke dette «våpenet»

Britisk etterretning: – Høy sannsynlighet for at Putin vil fortsette å bruke dette «våpenet»

Russland har gjennom hele Ukraina-krigen forsøkt å bruke energi som et våpen. Angrep på ukrainsk infrastruktur har utløst omfattende strømmangel over hele Ukraina.

På en global skala har president Vladimir Putin misbrukt russisk energipolitikk til å undergrave internasjonal energisikkerhet.

«Putin har forsøkt Ã¥ undergrave samhold i Europa mot Russlands illegale krig ved Ã¥ redusere gassforsyninger til Europa, gjennom restriksjoner pÃ¥ gassrør-eksport og justeringer av betalingsbetingelser,» skriver britisk etterretning i en ny oppdatering.

«Russland vil sannsynligvis fortsette med Ã¥ bruke energi som vÃ¥pen og et tvangsmiddel, noe som demonstrerer koblingen mellom russisk sikkerhetspolitikk og energipolitikk,» skriver britisk etterretning.

«Det er høy sannsynlighet for at Russland vil fortsette Ã¥ bruke energi som vÃ¥pen for Ã¥ oppnÃ¥ global økonomisk gevinst og politisk innflytelse, hvilket understreker koblingen mellom energi, sikkerhet, politiske og militære mÃ¥l.»

– Norsk infrastruktur mer utsatt

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi har forsket på russisk sikkerhetspolitikk i en årrekke. Han har også forfattet vitenskapelige rapporter og artikler om hvordan Ukraina-krigen har påvirket Norges rolle som en stor, regional energiaktør.

– Dagens situasjon med krigen i Ukraina gjør kritisk infrastruktur i Norge mer utsatt enn før. Hvis en eskalering av krisen skulle finne sted, og krigen skulle komme nærmere oss, da må man regne med at noe av det første Russland vil gjøre er å ramme norsk energiinfrastruktur. Det er helt i tråd med russisk tilnærming til krigføring, sier Godzimirski til Nettavisen.

EKSPERT: Jakub M. Godzimirski har fulgt med på russisk sikkerhetspolitikk i flere tiår. Foto: Christopher Olssøn

Da Putin gikk til storinvasjon av Ukraina 24. februar 2022, gjorde han et mislykket fremstøt med å ta Kyiv allerede første dag.

Russiske spesialsoldater møtte imidlertid langt mer motstand enn antatt på flyplassen utenfor Kyiv, og ble nødt til å gi opp planene om å ta kontroll over hovedstaden.

– Det som skjedde i Ukraina i den første fasen av krigen var et avvik fra Russlands generelle strategi for krigføring. Russland trodde de skulle vinne i løpet av dager eller uker. Da ville det ikke vært særlig lurt å ødelegge infrastruktur som de selv måtte gjenoppbygge senere, sier han.

– Det å ramme kritisk infrastruktur i Ukraina hadde dessuten vært vanskelig å forklare overfor de prorussiske kreftene som de hadde regnet med å møte i Ukraina, legger han til.

– Noe av det første russerne ville rammet

Men når det gjelder potensielle konflikter med Nato-land, vil situasjonen være en helt annen når det gjelder første fase i russisk krigføring.

– Da ville kritisk infrastruktur vært noe av det første russerne ville rammet, fordi det ville paralysert hele samfunnet og svekket Norge og alliertes forsvarsevne. Dette ville også hatt konsekvenser for gassforsyningene til Europa, sier Godzimirski.

– Det å ramme norsk energiinfrastruktur ville hatt en slags dobbel effekt. Det ville slått ut Norges evne til å tjene penger på gassleveranser til Europa. Redusert tilgang på olje og gass ville også hatt konsekvenser for europeiske lands evne til å fungere og føre krig, sier han.

– Russerne har god oversikt

Godzimirski sier at vi må regne med at russerne har god oversikt over knutepunkter i norsk energisektor, norske olje- og gassplattformer, samt rørledninger som benyttes til frakt av gass til det europeiske kontinentet.

Han sier Russland har evne til å slå ut denne typen infrastruktur med relativt enkle grep.

– Vi vet at Russland har egne avdelinger som er spesialtrente på denne typen sabotasjer, sier han.

– I motsetning til gamle dager, da man måtte være fysisk til stede for å plassere sprengstoff, kan man i dag benytte seg av droner eller missiler til å ramme kritisk infrastruktur og for eksempel stanse produksjonen av olje og gass, og cyberangrep rettet mot infrastruktur kan også ha same effekt, sier Godzimirski.

– Må også vurdere de verste scenarioene

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver i sin ferske trusselvurdering at både PST og Etterretningstjenesten vurderer at «Russland kan se seg tjent med å gjennomføre fysiske eller digitale sabotasjeaksjoner mot mål i Norge».

Britisk etterretning advarer nå om høy sannsynlighet for at Russland vil fortsette med å bruke energi som våpen.

– Innebærer det en risiko for at norsk energiinfrastruktur kan bli sabotert, Godzimirski?

– Man kan håpe på det beste, at norsk energiinfrastruktur ikke blir rammet av sabotasje. Men som ansvarlige beslutningstakere må man også vurdere de verste scenarioene, sier han.