Jens Stoltenberg om Ukraina-krigen: – Smertefullt å se lidelsene

Jens Stoltenberg om Ukraina-krigen: – Smertefullt å se lidelsene

– Det som smerter meg mest, er lidelsene. Alle menneskene som blir drept, alt som blir ødelagt, alt hatet som skapes. Krig er forferdelig. Og det er smertefullt å være såpass nær den krigen som jeg er, sier Stoltenberg til NTB.

– Det som er alvorlig, er at Russland viser en stor evne til å tåle tap. At Putin er villig til å ofre titusener av soldater, og at russerne har fått opp sin militære produksjon, fått i gang en krigsøkonomi, og også får mye ammunisjon og våpen fra land som Nord-Korea og Iran. Og det gjør at det er veldig viktig at vi ikke undervurderer Russland, slår Nato-sjefen fast.

Forsiktig med å spå

NTB møter Nato-sjefen i et TV-studio i den åttefingrede, stålgrå kolossen som er Natos hovedkvarter utenfor Brussel. Rommet ligger badet i et skarpt, hvitt lys. Stoltenberg ber teknikerne dempe det. Det blir helt mørkt.

Om en drøy uke er det to år siden Russland invaderte Ukraina.

– Hvor trygg er du på at Russland ikke vinner denne krigen?

– Kriger er i sin natur uforutsigbare, og derfor er jeg forsiktig med å spå hvordan krigen vil utvikle seg. De fleste eksperter trodde at Ukraina ville kollapse i løpet av uker, det gjorde de ikke. Det er fullt mulig for Ukraina å overleve som en demokratisk nasjon i Europa, mener Stoltenberg.

People mourn over the coffins of a family killed in a fire when Russian drone hit their home in residential neighbourhood in Kharkiv, Ukraine, Monday, Feb. 12, 2024. Seven people including three children were killed on Saturday in the Russian drone attack. (AP Photo/Andrii Marienko)

– SMERTEFULLT: – Det er smertefullt å se lidelsene i Ukraina, sier generalsekretær i Nato Jens Stoltenberg. Foto: Andrii Marienko (Ap / NTB)

– Mange er jo redde for at Ukraina skal tape. Hva da?

– Det er utrolig viktig at Ukraina ikke taper, sier Stoltenberg og lener seg fram i stolen. Han gjentar det som har vært hans hovedbudskap de siste to årene:

– Det ville jo være en tragedie for ukrainerne, men det vil også være farlig for oss. Det vil gjøre oss mer sårbare. Det er derfor det er i vår interesse å støtte Ukraina.

Høyrevind og forvitring

Enkelte analytikere mener at Russlands president Vladimir Putin nå bare venter på at støtten til Ukraina slår sprekker. Andre spør om det er riktig å la Ukraina fortsette å blø dyrt for en krig de trolig ikke kan vinne.

I tillegg feier det en høyrevind over Europa, der flere høyrepopulistiske partier vil strupe den militære støtten til Ukraina.

People lay toys and flowers on the graves of a family killed in a fire when Russian drone hit their home in a residential neighbourhood in Kharkiv, Ukraine, Monday, Feb. 12, 2024. Seven people including three underage children were killed on Saturday in the Russian drone attack. (AP Photo/Andrii Marienko)

I SORG: En hel familie mistet livet da en russisk drone traff hjemmet deres i Kharkiv mandag Foto: Andrii Marienko (Ap / NTB)

– Uroer slike ting deg? Er det en reell fare for at støtten til Ukraina vil forvitre?

– Så langt har vi sett at europeiske Nato-land står ved sine løfter. Det er selvfølgelig ulike meninger, det er diskusjoner, men ta Norge, der er det et enstemmig Storting som støtter Ukraina. Og ser man utover Europa, så er det også et stort flertall i parlamentene for å fortsette å støtte Ukraina, påpeker Stoltenberg.

– Vi må vise at Putin tar feil. Vi må vise at når Putin tror at demokratier er late og ikke har utholdenhet, så er det feil. Og ukrainerne er helt sikre på at de ønsker ikke å komme under Putins makt og kontroll. De ønsker å være et selvstendig, demokratisk land, og derfor er de villige til ofre mye.

Trumps skygge

Samtidig har USAs støttepakke til Ukraina i månedsvis stått fast i Kongressen. Støttepakken ble omsider godkjent i Senatet tirsdag. Nå venter avstemning i Representantenes hus.

Usikkerheten skaper uro blant Nato-diplomater. Både pengene og det signalet USA gir ved å bevilge dem, er utrolig viktig, heter det.

En annen tung skygge hviler over Natos forsvarsministermøte denne torsdagen: Donald Trump og hans uttalelser om at USA kanskje ikke vil komme til unnsetning dersom en alliert blir angrepet.

Trump utfordrer dermed Natos grunnprinsipp om «en for alle, alle for en».

– Hvor skadelige er slike uttalelser for Natos troverdighet?

– Hver uttalelse som undergraver troverdigheten av en slik sikkerhetsventil, øker risikoen for feilvurderinger og feilberegninger i Moskva og også i andre potensielle motstandere av Nato. Og det øker igjen risikoen for konflikt, og derfor er det så viktig å unngå den type misforståelser, sier Stoltenberg.

EVAKUERES: Innbyggere i Kyiv evakuerer byen under en kraftig bombeangrep.

EVAKUERES: Innbyggere i Kyiv evakuerer byen under en kraftig bombeangrep. Foto: Aris Messinis (Afp / NTB)

Han bruker nå enhver anledning til å hamre inn budskapet om at USA har gjort det helt klart at de kommer til å stå ved sine Nato-forpliktelser – fordi det er i USAs egen interesse.

– USA har noe som ingen andre store makter har, nemlig mer enn 30 venner og allierte, poengterte han på en pressekonferanse tirsdag.

– Verden farligere, Nato sterkere

– Du har sagt at det er en liten risiko for at Russland kommer til å angripe et naboland, eller et Nato-land. Men likevel er ganske mange redde nå. Har de grunn til det?

– Verden er farligere, men Nato er blitt sterkere, sier Stoltenberg og viser til at Nato-landene nå investerer rekordmye i forsvar. 18 av 31 land har nådd toprosentmålet.

– Så lenge vi står sammen i Nato og fortsetter å investere i forsvaret vårt, så vil vi gjennom avskrekking hindre angrep på et Nato-land, sier Stoltenberg.

– Du går av 30. september. Hva skal du gjøre da?

For første gang under intervjuet trekker Stoltenberg på smilebåndet.

– Jeg kan ikke snakke om det. Jeg fokuserer fullt og helt på jobben min i Nato. Så får jeg finne ut av hva jeg skal gjøre etterpå.

Men først venter helgens store sikkerhetskonferanse i München. Også der blir Ukraina et av hovedtemaene.

(©NTB)