Joe Biden kan vinne politikkens minst ettertraktede pris

PÅ TOPP: Av en eller annen merkelig grunn har Joe Biden klart å klumpe seg sammen på toppen av amerikanske politikk.

Joe Biden kan vinne politikkens minst ettertraktede pris

For oss som er genuint nervøse overfor sjansen for en andre presidentperiode med den farlige klovnen Donald Trump, er det frustrerende å overvære Demokratenes politiske avgjørelser.

De står nå i fare for å vinne den lite flatterende og noe keitete navngitte prisen «Dummeste Politiske Avgjørelse I Den Vestlige Verden Så Langt Dette Århundre» (DPADVVSLSDÅ).

Vi i juryen ligger nå våkne om nettene. Konkurransen er nemlig hard.

Tyskland – hovedsakelig ledet av Store Mor Merkel – har lenge vært en favoritt. Å uløselig knytte sin viktigste og mest kritiske infrastruktur til den eneste potensielle storfienden i ens eget nærområde, det må ha krevd noen møter vi skulle likt å ha vært bille på bordet under.

De toppet også den på dato utgåtte kransekaka med å stenge ned sine kjernekraftverk på et tidspunkt som virker nesten uovertruffent. Juryen lå under et bord og gnagde på et gulvteppe i nesegrus beundring for dette strategiske addendum til søknaden.

Det norske bidraget er også sterkt.

Grønn strøm, utenlandskabler og ChatGPT

Fra å ha et solid, trygt, lett håndterlig, nesten unikt grønt og stabilt strømsystem, har vi gått til et priskaos som kan gi en mattelærer høyere hårfeste.

Den nye tilstanden inneholder et sant kaos av bedrifter med forskjellige funksjoner. Inkludert 862 konkurrerende markedsavdelinger, 36 offentlige etater og 4697 vel betalte direktører spredd over den langstrakte steinrøysa vi kaller en nasjon, bare for å holde det hele flytende. Samt påtrengende «vi er billigst»-salgstelefoner til den svette allmuen så stort i antall at det knapt lar seg telle.

Kronen på verket ble selvfølgelig satt med flere utenlandskabler. Disse skulle ikke gi oss dyrere strøm, selv om vi koblet oss på et atskillig dyrere strømmarked. Magien bak en slik påstand må man ha gått i lære hos selveste Merlin for å forstå. Så slo den heller ikke til, som enhver person som forstår at to og to aldri vil bli fem kunne se på forhånd.

Våre klappsalver da denne søknaden ble mottatt ble bare overdøvet av lyden av gispende og forundrede fiskehoder som klasket hardt i tørre elveleier over hele strømregion Sørvest-Norge da vannet forsvant i gravitasjons hastighet.

Det å stupe inn i ChatGPT med alle Oslos barneskoleelever i ryggsekken har vi enda ikke sett konsekvensene av. Men vi mistenker at en slik avgjørelse kan komme til å få en sterk podieplass i en fremtidig kåring.

Svenskene, Toryene og Liz Truss

Svenskene … vel … fra den kanten har det kommet inn et stort antall søknader av dumskap hvis profesjonalitet tilsier en utstrakt bruk av konsulentvirksomhet og sponsormidler. De er derfor fratatt sin amatørstatus, og er utestengt fra kåringen. Dessuten har de nok annet å tenke på om dagen.

Juryens medlemmer har så langt holdt en knapp på Toryene i England som vinnere av DPADVVSLSDÅ. De vant jo valget for noen år siden, og kunne balansere på toppen av Big Ben skuende utover en lysende fremtid. Boris anerkjente at han hadde fått en haug med arbeiderklassestemmer på lån.

Disse måtte bare tas litt vare på, så skulle nok dette gå veien i flere valg fremover. Hadde Tory`ene bare klart å skjule sine mest synlige frimarkedsskviser med et tynt lag dekkrem i en kort periode.

Men inn kom Liz Truss, ridende på en frimarkedshest så villstyrig og entusiastisk at den ville kastet Thatcher med stålhåret sitt rambukkaktig og hodestups gjennom låvedøra. Truss tolket nemlig de utlånte arbeiderstemmene som et klart signal om at det den engelske forlatte arbeiderklassen først og fremst ønsket seg, det var abrupt fattigdom og muligheten til å sponse skattelettene til den britiske adelen.

Det gikk som det måtte gå. Truss forsvant i en støvsky mot solnedgangen, panisk hengende i bisselet til hesten sin, og med store deler av Toryenes velgeroppslutning dinglende i saltaskene.

En stadig mer vaklende Joe Biden

Men det spørs om ikke Demokratene vil legge alle andre i skyggen ved å skride fram med en stadig mer vaklende Joe Biden som sin kandidat.

Misforstå meg rett, jeg har alltid likt Biden. Han har vært blant mine absolutte favoritter i den brokete forsamlingen som av en eller annen merkelig grunn har klart å klumpe seg sammen på toppen av amerikanske politikk.

Men man skjelver ved tanken på hva som ville skjedd om Biden nå skulle bli utsatt for et revolverintervju. Man frykter at hans kognitive kroppsdeler ville implodere midt i et desperat forsøk på å huske hvilket statsoverhode han snakket med sist tirsdag.

Rundt omkring 80 prosent av velgerne mener nå at han er for gammel til å være president. Og de har helt rett.

Men Demokratene følger rådet til General Melchett i Blackadder: Om intet annet fungere, så vil en totalt lavpannet uvilje mot å se fakta i øynene føre oss til seier.

Vi i juryen har bestemt at prisen vil avgjøres og tildeles 6. november, dagen etter det amerikanske presidentvalget. Den Nord-Amerikanske Bananrepublikken klarer neppe å få satt på plass et juridisk legalt valgresultat før godt ut i 2026. Men de fleste vil nok allikevel ha en viss anelse om hvordan det har gått.

Vi håper slik at prisen kan være en liten dose valium på de sjelelige sårene til alle USAs progressive, som utvilsomt vil fylle opp gater, torg og «safe rooms» på universitetene langs kystene med sår gråt, paniske hyl og tenders ulidelige gnidsel.

Med håp om god bedring og rikelige mengder åndelige plaster fra juryen bak den prestisjefylte DPADVVSLSDÅ!