Ingrid (22) får over 500.000 i studiegjeld: – Alle sier det er det beste lånet

Ingrid (22) får over 500.000 i studiegjeld: – Alle sier det er det beste lånet

Ingrid Eskedal er én av 1,2 millioner nordmenn som skal betale eller betaler studiegjeld etter endt studietid. Hun mener videregåendeelever kunne lært om hvordan det kan påvirke dem, før de skal ta et valg som kan gi dem flere hundre tusen i gjeld.

I 2023 var gjennomsnittsgjelden for studenter i Norge og utlandet på 427.000 kroner etter endt utdanning. Det viser ferske tall fra Lånekassen som Nettavisen har fått innsyn i. Sammenlignet med fjoråret, har gjelden økt med 17.000 kroner.

Høyere utdanning er tilnærmet gratis i Norge, hvis du går på en offentlig skole og bor hjemme. Dersom du flytter vekk eller studerer på en privatskole, kan du låne penger av Statens lånekasse. Om du oppfyller Lånekassens krav, vil 40 prosent av lånet gjøres om til stipend.

60 prosent skal derimot tilbakebetales.

– Jeg har jo egentlig et avslappet forhold til studielån. Alle sier det er det beste lånet man kan ha, forteller Ingrid Eskedal.

– En investering

Eskedal studerer digital markedsføring på privatskolen Kristiania i Oslo. Hun har lånt studiepenger fra Lånekassen siden videregående. Først lånte hun til internatskole, så til folkehøyskole, før hun nå er godt i gang med en bachelorgrad.

Hittil har det gitt en samlet gjeld på cirka 482.000 kroner.

– Det var ingen andre skoler som hadde studieretningen jeg ønsket meg enn Kristiania. Jeg visste at jeg ville bo i en storby, så da ble det sånn. Gjelden blir jo sikkert verdt det etter studiet, om man får en god jobb. Det er en investering.

Nettavisen spør om hun vet hvordan studielånet kan påvirke henne i fremtiden. Eskedal trekker på skuldrene.

– Nei, jeg vet ikke helt. Jeg må jo betale det ned, så det blir jo penger ut hver måned i mange år.

Skal tilbakebetales med renter

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl tror mange studenter ikke tenker nok over at pengene man bruker som student bare er et lån.

Sandmæl har gjort seg kjent som en av programlederne av «Luksusfellen». Siden 2018 har hun også ledet «I lomma på Silje», hvor hun tar for seg økonomien til ulike kjendiser. I tillegg til å jobbe som forbrukerøkonom i DNB, reiser hun rundt på ulike skoler for å lære elever om privatøkonomi.

Hun mener studielånet er gunstig, men at man må ha et bevisst forhold til pengene man låner, og en plan for hvordan man skal betale dem tilbake.

– Sett deg inn i hvordan studielånet fungerer, oppfordrer Sandmæl.

Studentene kan søke om penger ut ifra hvor mye de må betale for bo, samt skolepenger. I skoleåret 2023/2024 kan studentene få utbetalt inntil 137.907 kroner i basislån eller til sammen 212.273 kroner i basis- og skolepengelån. De får låne en større utbetaling ved semesterstart, for så 9.400 kroner hver måned.

Med kalkulatoren på Lånekassens nettsider kan du regne ut hvor mye stipend og lån du kan få.

– Når man studerer har man ingen renter på lånet. Det er når studietiden er over at man skal betale gjelden med renter. Fra 1. mars ligger den på fem prosent. Hvis jeg skal forenkle det, vil det si at for hver gang man betaler noe med lånte penger, kan man legge på fem prosent i prisen.

Enda vanskeligere på boligmarkedet

Studiegjelden vil følge mange i lang tid etter studietiden, ikke bare som et månedlig pengesluk.

For mange er kjøp av egen bolig et mål etter studietiden. Med en tung gjeldsekk på ryggen, kan det bli utfordrende.

– Dersom man i 20-årene har 500.000 kroner i gjeld etter endt studietid, er det mulig å komme seg inn på boligmarkedet før fylte 30 år?

– Jeg vil ikke si at det er umulig, for alt er mulig. Det er uansett tøft å komme seg inn på boligmarkedet alene. Banken ser på inntekten din, gjelden du har fra før og på sikkerheten du eventuelt har i egen bolig, eller om man har foreldre som vil ta sikkerhet i sin bolig, sier Sandmæl.

– Både studiegjeld og kredittkort er altså med i regnestykket, når banken skal vurdere lånesøknaden for å kjøpe bolig. Det er ikke alle like bevisste på.

Dersom man tar et valg som vil gi mye studiegjeld, mener Sandmæl at det er en fordel om den fremtidige jobben vil lønne seg nok til å dekke utgiftene som medfører.

– Men man skal ikke bare tenke kroner og øre. Man skal velge den studieretningen man vil gå i. Det finnes skoler hvor man ikke behøver å gå privat, for å få den nødvendige utdanningen. På den måten kan du komme «billigere» unna.

Silje Sandmæl

SPAR TIDLIG: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener studenter som har spart penger først, kan ha en stor fordel når studielivet er over. Foto: Stig B. Fiksdal

Ikke maks lånebeløpet uten ettertanke

Sandmæl forstår godt hvorfor studiegjelden ikke er en del av beregningen, når man skal bestemme seg for hva og når man vil studere. Likevel er hun klar på at man vil ha igjen for å tenke over det før studietiden er over.

– Det er lurt å ha reflektert over det på forhånd. Da vet man at fordi man valgte å betale ekstra for å studere i en storby, kan man kanskje ikke kjøpe bolig i en storby etterpå.

Sandmæl sier seg enig med student Ingrid Eskedal om at utdanning er en investering. Hun mener ikke at man skal tenke konsekvens til enhver tid. Likevel er det i noen situasjoner hvor gevinsten kan bli stor, dersom man reflekterer og undersøker litt ekstra.

– Veldig mange ««makser» studielånet , bare fordi man kan, men ikke fordi man trenger det. Det kan være lurt å låne maksimalt med penger fra Lånekassen, men sett det du ikke trenger på BSU eller i et rentefond.

Lånet er rentefritt mens du studerer.

– Det er kjipt dersom man har kastet bort en del penger, som man senere må betale med renter.

Kan spare penger

Hvert år drar en rekke nordmenn til utlandet for å studere. Nettavisen har tidligere skrevet om Elisabeth Dahlmann som må tilbakebetale over 1,2 millioner kroner etter å ha studert medisin i Polen. Til andre som vurderer å studere i utlandet, har Sandmæl ett råd:

– Det er mange stipender man kan søke på om man skal studere i utlandet. Jeg anbefaler at man sjekker ut Legathåndboken.

Sandmæl mener ikke at man alltid må sette en prislapp på de forskjellige valgmulighetene. Likevel er hun klar på at det kan være en fordel. I dette tilfellet kan fallgruven være stor, dersom man ikke klarer å betale tilbake gjelden.

– Skrekkeksempelet de som ikke betaler. Når regningen går til inkasso, får du en forsinkelsesrente på hele lånet. I stedet for å betale lånet ditt med en rente på fem prosent, vil du måtte betale et studielån på 200.000, med 12,5 prosent.