Vi kan ikke skille på flyktninger – men vi må tåle å se totalbildet

STATEN BLIR UTFORDRET til en bedre finansiering av flyktninger, også etter at de har vært i Norge i fem år. Det er et konstruktivt innspill i debatten.

Vi kan ikke skille på flyktninger – men vi må tåle å se totalbildet

(Fredriksstad Blad): Så skjedde det som ikke skulle skje. Bystyret i Drammen vedtok å bosette 125 flyktninger i år. Men helst bare ukrainere og ikke alle de andre som er på flukt.

Vedtaket har naturlig nok ført til sterke reaksjoner. Statsminister Jonas Gahr Støre sier til Drammens Tidende at vedtaket er ulovlig, samtidig som Høyre-leder Erna Solberg støtter partikollegaene i elvebyen.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mener den norske modellen med å bosette flyktninger rakner dersom alle kommuner gjør som Drammen. Hun forklarer det med at systemet har fungert godt for både kommuner og flyktninger i lang tid og sørget for en god integrering.

Nå skal Statsforvalteren sjekke om vedtaket i det hele tatt er lovlig. Det vil forundre meg om de kommer fram til at dette er helt greit.

Å bosette og integrere flyktninger er et internasjonal ansvar. 146 land har forpliktet seg til å følge FNs flyktningkonvensjon, blant dem Norge.

Da kan ikke bystyrene og kommunestyrene gjøre vedtak der de skiller på hvilke flyktninger de sier ja til å bosette. En flyktning er en flyktning, uansett hvor den kommer fra.

Vi hadde en lignende debatt i Fredrikstad i fjor. Det ble ganske uverdig. Det endte med ja til 240 flyktninger, men samtidig harde beskyldninger om rasisme i bystyresalen.

Årsaken til anklagene var blant annet at Frp sa ja til 240 flyktninger, «som følge av situasjonen i Ukraina.» Dermed kom det anklager fra Jonas Qvale (Bym) og Mohamed Warsame (Ap) om rasistiske holdninger og rasisme.

Det ble ampert og uverdig. Det burde vært unngått.

Årets debatt var langt mer ryddig. Den kom helt på tampen av det lange bystyremøtet forrige torsdag og taletiden ble knappere og knappere etter som debatten gikk.

Fredrikstad er bedt om å bosette 195 flyktninger i år. Av dette 11 mindreårige under 18 år.

Familiegjenforeninger og flyttinger fra Bygde-Norge til by-Norge regnes ikke inn i anmodningen fra IMDI. Så det vil komme flere enn de 195 vi blir bedt om.

Eva Kristin Andersen (Frp) pekte på utfordringene med boligmangel, familiegjenforeninger og dårlig kommuneøkonomi. Frp og INP ville ha pause og null flyktninger i 2024, Pensjonistpartiet kunne akseptere 50.

Slik ble det ikke. De tre partiene var de eneste som stemte imot da bystyret sa ja til å bosette 195 flyktninger i år.

Flere politikere pekte på en del utfordringer med bosettingen, men mente plikten til å hjelpe andre i nød må trumfe både dårlig kommuneøkonomi og mangel på boliger.

Det er en vanskelig balansegang denne debatten. Det blir fort harde ord mot meningsmotstandere. Særlig mot dem som argumenterer for en strengere linje. Det tjener ikke saken. Det taper alle på.

Det er bare å se til Drammen og alt det som nå skjer etter at et knappest mulig flertall stemte for det omstridte forslaget. Beskyldningene mot hverandre hagler. Lokalpolitikk har blitt rikspolitikk.

Det er på mange måter greit at temaet får stor oppmerksomhet. For det er krevende tider for mange kommuner om dagen. Sentrale myndigheter må ta mer ansvar, det er en viktig del av løsningen. Politikerne i Sarpsborg og Fredrikstad har følgende innspill for å løse problemet:

«Vi mener det bør etableres en ordning for Ã¥ kunne søke om økonomisk tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger, ogsÃ¥ ut over den perioden som integreringstilskuddet gjelder for, og som ogsÃ¥ omfatter oppfølging av sekundærbosatte flyktninger, herunder familiegjenforeninger.»

Utfordringen er sendt. Det vil bety mye for en rekke kommuner om regjeringen og Stortinget tar den på største alvor.