– Norge og EU kommer ikke til å nå klimamålene for 2030

– Norge og EU kommer ikke til å nå klimamålene for 2030

Nylig la EU-kommisjonen fram sine nye klimamål: Innen 2040 mener de at unionen skal ha kuttet 90 prosent av sine klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivå.

Fra før av er planen å nå 55 prosent innen 2030.

EU-kommisjonen har allerede gjort det klart at de er bekymret for at det nå går for fort for den europeiske befolkningen, og de er redde for at klimapolitikken vil få stor innvirkning på EU-parlamentsvalget til sommeren. Det er trolig årsaken til at de droppet å tallfeste et eget mål for europeiske bønder, som for tiden protesterer voldsomt.

Mener EU slår seg selv i hodet

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) mener nå EU er i ferd med å slå seg selv i hodet med sin politikk og regulering.

– Dette vil ramme Europas konkurransekraft knallhardt. Vi ser allerede nå at kraftkrevende industri sliter i Europa, og at produksjonen flyttes til Asia, sier Halleland til Nettavisen.

FILE –Pollution rises from the BASF chemical plant in Ludwigshafen, Germany, Monday, Nov. 7, 2022. (AP Photo/Michael Probst,file)

FORLATER: Den tyske kjemigiganten BASFs meldte allerede i 2022 at de ville satse mer i Asia. Foto: Michael Probst

Utfordringen er ifølge Halleland at EU har lagt mye strengere krav på seg, enn de vi konkurrerer mot:

– Problemet er at vi pisker oss selv mer og mer, med krav om mindre og mindre utslipp. Ser man på aluminium har produksjonen gått ned med én million tonn i Europa, mens den har økt med to millioner i Kina. EU kommer med enda flere restriksjoner, samtidig som Kina kjører på med nye lisenser på kull og er enormt offensive på kjernekraft.

Bekymret for dyr energi

Særlig handler dette om kraftforsyningen:

– I Europa faser vi ut «alt» som er regulerbart, og så skal vi ta inn havvind. Det er vel nå 500 gigawatt med havvind som er planen, 300 gigawatt bare i Nordsjøen. Og så skal vi satse på at balansekraften skjer med batterier og ikke minst hydrogen. Dette kan man lykkes med, men det vil jo bli mye dyrere. Jeg er veldig redd for at vi faser ut mer og mer av konkurransekraften vår, og blir enda mer avhengig av Kina, sier han.

I Europas store industrilokomotiv Tyskland er industriproduksjonen ned rundt 10 prosent.

– Vi får meldinger fra Tyskland som viser at utslippene har gått ned, men det er jo fordi aktiviteten har gått ned – og karbonlekkasje til andre land.

BYD electric cars waiting to be loaded onto a ship are seen stacked at the international container terminal of Taicang Port in Suzhou, in China’s eastern Jiangsu province on February 8, 2024. (Photo by AFP) / China Out

Kina har tatt over kronen som verdens største eksportør av biler. Foto: STR

– Må tenke annerledes

Ifølge Halleland er både Norge og EU nå nødt til å justere målene etter hvordan verden ser ut.

– Vi må innse at vi må tenke litt annerledes og geopolitisk, og vi må tenke mer beredskap. Vi må revurdere de tankene vi har hatt og se om det går for fort.

– En ting er om teknologien klarer å holde følge med tidsplanen, men det er jo viktig å huske på at det er Parisavtalen i FN-regi som ligger til grunn. I FN anses Kina som et u-land som har særfordeler og et annet regelverk å forholde seg til. Midt oppi dette ser jeg at vi har gjort oss fullstendig avhengige av Kina. På mange områder frivillig, på andre områder så er det et regime som har sikret seg tilgang til kritiske råvarer og posisjonert seg. De har riktignok vært medlem av WTO i 20 år, men har sin egen tolkning av en frihandelsverden.

– Spørsmålet om vi skal kunne svekke oss så mye som vi gjør, samtidig som vi lar andre bygge seg opp, sier han.

Mens EUs klimamål er å kutte 55 prosent innen 2030, er Kinas mål å slutte å øke sine utslipp innen det samme året.

Tractors line up on a blocked highway, Thursday, Feb.1, 2024 in Argenteuil, north of Paris. France’s two major farmers unions announced Thursday their decision to suspend protests and lift road blockades across the country, in a dramatic development shortly after the French prime minister unveiled a new set of measures they see as

Franske bønder har omfattende aksjoner. Foto: Michel Euler

– Nå er det vel tegn til at EU ser det samme. De tonet ned sine 2040-mål, og har jo sin nye mineralstrategi der de ønsker å bli uavhengige?

– Ja, men så ser du jo at de protesterte mot Norges havbunnsmineralstrategi, uten at de har en plan på hvordan de skal erstatte de manglende mineralene.

French farmers spray a supermarket with slurry as part of their protest over price pressures, taxes and green regulation, grievances shared by farmers across Europe, in Bon-Encontre near Agen, south of France, January 25, 2024. REUTERS/Nacho Doce

MØKKASPREDER: En av flere grep demonstrantene bruker er å spraye ned offentlige bygg. Foto: NACHO DOCE

– Og så ser vi jo at reaksjonene kommer. Nå har vi bøndene, vi hadde de gule vestene i Frankrike. Jeg pleier å si at det er veldig kort vei fra den dugnaden vi snakker om, til de Gule Vestene kommer. Her må vi være forsiktige med måten vi gjør det på, slik at vi inkluderer alle og ikke støter fra oss arbeidsplasser for å få gjennomført dette. Da må vi stikke en finger i jorda og se om det er andre måter vi kan gjøre dette på. Det er ikke sånn at 1. januar 2031 går verden under.

Norge har ikke sjans på 2030-målene

Under valgkampen i fjor var det et ikonisk øyeblikk der kun én av partilederne var villig til å si at Norge hadde noen realistisk plan for å nå 2030-målene. Halleland mener dette må være mer enn en pinlig innrømmelse.

– La oss være veldig klare på dette: Norge kommer ikke til å nå klimamålene sine, og EU kommer ikke til å nå klimamålene som de har i 2030, sier Halleland.

Han sender dermed samme signal som Ola Borten Moe gjorde i et oppsiktsvekkende intervju:

− Nå sitter ikke jeg i regjering lenger og kan snakke fritt, men det er klart jeg advarte mot det jeg mener er skadelig politikk. Skal Norge nå klimamålene vi har satt oss er det ett eneste realistisk alternativ: Vi må slutte å produsere ting, ta ned forbruket og sette hele økonomien i resesjon. Det mener jeg er et svært dårlig alternativ, sa Borten Moe til Dagbladet.

Tror kuttene kan komme i et stort jafs

Det at kuttene ikke kommer til å følge dagens plan, er ingen stor utfordring, ifølge Halleland:

– Kuttene kommer ikke til å bli lineære: På det tidspunktet vi har etablert gode verdikjeder, både innenfor hydrogen, karbonfangst og lagring, så vil utslippene gå drastisk ned på kort tid. Men jeg tror vi trenger litt lengre tid før vi kommer oss dit.

Han viser til at EU har hatt ganske stor utvikling på realismetenkningen på kort tid:

– Det er ikke lenge siden de var mot vannkraft, de var mot blått hydrogen, og de var mot karbonfangst og lagring. De har vært mot masse som de nå ser at de kan ha nytte av.

Blant annet ble det vedtatt at kjernekraft fikk være en del av EUs «taksonomi»

Også i Norge mener han man ser at ting endrer seg:

– Det er nå lagt opp til at vi skal nå dette målet med kvoter. Regjeringen gikk jo ut og var høye og mørke i Hurdalsplattformen, det som kalles «omstillingsmålet». Da skulle de jo ta hele kuttet i Norge, men det har de jo nå gått bort fra. Nå skal det plutselig gjøres i samarbeid med Europa. Hadde vi ikke gjort dette, så ville vi jo fått sanksjoner fra Europa for å ikke nå målene.

– Det var jo derfor Fremskrittspartiet stemte mot den siste styrkingen av klimamålene, der det ble vedtatt å styrke klimamålet til 55 prosent. Vi har ikke tro på at vi skal nå det gamle målet på 50 prosent, det nye målet var jo bare å vedta en utgift til klimakvoter.

Han mener dette ødelegger for klimakampen:

– Det var jo en helt tilfeldig økning. Hvis man skal ha litt troverdighet med det en holder på med, kan man ikke holde på med slike grep, der man i praksis sier at symbolene er viktigere enn resultatene. Det er ødeleggende for holdningen til folk flest for å få ned utslippene.

Mer opptatt av regulering enn vekst

Utfordringen til EU er at man knapt har klart å skape vekst, og jevnt over taper mot andre økonomier. Fra 1996 til 2023 var den årlige økonomiske veksten på 1,64 prosent. Dette i en union der felles spilleregler skulle skape grunnlag for

– Se på det som skjer i USA med IRA: Det er en veldig tilrettelegging ved hjelp av skattelettelser. I EU skal du få det til ved hjelp av reguleringer og pisk. Det gjør at etableringsviljen er mye større i systemet de har i USA.

Han påpeker samtidig at dette selvsagt er proteksjonisme, og at det ville vært ramaskrik om det var Trump som hadde gjort det som Biden gjorde.

– Men klarer du ikke å ivareta veksten, men lager byråkrati, tunge reguleringer, tunge prosesser – ja, da vil man rett og slett tape den globale konkurransen.

Han viser til at IRA i stor grad var en reaksjon på at man knapt hadde hatt reallønnsvekst på 20 år, og at arbeidsplassene var ført ut av landet.

– Jeg er redd for at EU har vært litt for dominerende, hatt en litt for god økonomi, og så har man ikke klart å innse at vi er i ferd med å bli tatt igjen av andre nasjoner. En regulerer seg selv i senk.

Ullensaker 20231125. Statsminister Jonas Gahr Støre og MIljø og klima minister Andreas Bjelland Eriksen under Arbeiderpartiet sin strategikonferanse 25.-26. november 2023. Til stede vil være Arbeiderpartiets sentralstyre, landsstyre, samt delegasjoner fra alle fylker. Formålet med konferansen er evalueringen av valget 2023, og finne kursen mot valgene 2025 og 2027. Foto: Frederik Ringnes / NTB

SIKRE: Statsminister Jonas Gahr Støre og miljø- og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen. Foto: Frederik Ringnes

Regjeringen avviser bekymringene

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) deler ikke bekymringene til Frp-toppen, og er klokkeklar i sin tro på at både Norge og EU vil nå målene:

– Regjeringen viser i Grønn bok hvordan vi skal nå målene om å kutte 55 prosent innen 2030. Grønn bok er regjeringens eget klimaregnskap som lages i forbindelse med hvert statsbudsjett, sier klimaministeren til Nettavisen.

– EU er en driver i det globale klimaarbeidet og har laget et omfattende rammeverk som skal ta de til målene. Det er ikke noe som tyder på at EU ikke vil nå sine klimamål i 2030.

Når det kommer til kostnader, mener han at alternativet ikke er bedre:

– Kostnadene ved å ikke nå klimamålene er også høy. Mer ekstremvær og tap av natur vil koste samfunnet dyrt. I tillegg vil næringslivet vårt tape om vi ikke klarer å omstille økonomien, mener Bjelland Eriksen.

– Kina har ikke et annet regelverk

Bjelland Eriksen avviser at Kina som definert u-land har et annet regelverk:

– Parisavtalen er unik fordi det er en klimaavtale hvor alle land forholder seg til de samme reglene – og alle land må levere klimamål basert på deres høyeste mulige ambisjon. Dette gjelder Kina, så vel som Norge. Det er derfor ikke riktig at Kina har et annet regelverk å forholde seg til. Alle verdens land skal bidra til å nå Parisavtalens 1,5 graders mål, mener klimaministeren.

Norge har et litt lavere CO₂-utslipp per innbygger enn Kina. Norge og EU har meldt inn et mål om å kutte klimagassutslippene med 55 prosent i 2030. Kina har derimot meldt inn et mål om å slutte å øke utslippene på samme tidspunkt.

Klimaministeren er derimot klar på at dette kommer til å bli vanskelig:

– Som et delmål på veien mot lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030, formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Å kutte 55 % hjemme er krevende, og vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppnå det.

Han gir Frp-toppen rett i at kuttene ikke kommer til å bli lineære:

– Mange teknologiprosjekter kan ha lang og uforutsigbar utviklingstid, men gi betydelige utslippskutt på sikt. Det betyr at man ikke kan forvente en lineær utvikling i utslippsreduksjoner. Elektrifisering av fossil energibruk og ny kraftkrevende industri krever tilstrekkelig kraftproduksjon og nettkapasitet. Elektrifiseringsprosjekter på sokkelen vil bli vurdert fra sak til sak, og må ta hensyn til konsekvensene for kraftsystemet og tilgangen på fornybar kraft for andre næringer og husholdninger.