Tok tak i «problemskolen»: – Lærerne hadde gitt opp

Tok tak i «problemskolen»: – Lærerne hadde gitt opp

– Mitt inntrykk var at lærerne hadde gitt opp. Det var ingen som stilte krav, sier rektor Truls Katzler til Nettavisen.

Han minnes årene han var rektor ved «problemskolen» i Löberöd sør i Sverige. Katzler fikk til noe ingen andre rektorer ved skolen hadde fått til før ham. I løpet av de fire årene han styrte skolen, føk karaktersnittet i været.

Hvordan fikk han til det?

Nettavisen har i en rekke saker satt søkelys på ungdomskriminalitet og vold i skolen. Antall anmeldelser av voldelig ungdom har økt med 40 prosent, og nivået er nå høyere over hele landet enn i de fem årene før. Det er stadig yngre barn som topper statistikken.

PROBLEMSKOLEN: Internationella Engelska Skolan (IES) i Löberöd hadde i mange år et dårlig rykte på seg. Skolen var preget av vold mot lærere og dårlige resultater. Foto: IES

– Hadde gitt opp

Katzler begynte i jobben som rektor ved Internationella Engelska Skolan (IES) i 2013.

Skolen har ti trinn, med elever fra 6- til 15-årsalderen. Katzler hadde hørt mye negativt om skolen før han begynte. I Löberöd verserte det rykter om lærere som ble angrepet av elever. Stoler skal ha blitt kastet.

Elevene slet på nasjonale prøver og det var urovekkende mange som ikke fullførte skolegangen. Men det største problemet, tenkte Katzler, var at lærerne ikke hadde fått god nok opplæring i å hanskes med utagerende elever.

– Jeg tror at elevene lever opp til de forventningene vi stiller til dem, sier rektoren.

Innførte militærdisiplin

Katzler er tidligere yrkesmilitær. Helt fra begynnelsen hadde han en klar formening om hva som måtte gjøres for å endre moralen og læringsmiljøet på skolen.

I tillegg til felles oppstilling ute i skolegården, innførte Katzler en rekke nye tiltak. Tiltak han både har fått ros og kritikk for.

Skoleuken startet med oppstilling for alle elever ute i skolegården – uansett vær. Det hendte at Katzler dukket opp på skolen iført kamuflasjefarget uniform.

Hver morgen elevene kom inn i klasserommet, ble de bedt å stille seg bak pultene sine. De fikk ikke sette seg før læreren sa «sitt».

– Jo mer uniformt alt blir, desto lettere er det for elevene å forstå hva som forventes av dem, sier Katzler.

LIKT FOR ALLE: Rektor Truls Katzler mener det er best for elevene at det stilles strenge krav til dem. Foto: Privat

Capsforbud og mobilhotell

Katzler forklarer at en elev som brukte vold mot en lærer, ble umiddelbart suspendert i 1–5 dager.

I mellomtiden foretok ledelsen på skolen en utredning om hvordan eleven skulle komme tilbake til undervisningen uten at det skjedde igjen.

Det kunne også være aktuelt å plassere eleven i en annen klasse, eller ved en annen skole innenfor IES.

Rektoren innførte også disse grepene:

Forbud mot caps og lue i klasserommet. Alt yttertøy måtte elevene legge fra seg på gangen.

Elevene ble bedt om å gi fra seg mobilen hver morgen. Mobilene ble plassert i et «mobilhotell». Om elevene brukte telefonen uten tillatelse, havnet den i rektors skrivebordsskuff, hvorpå foreldrene måtte hente den ved slutten av skoledagen.

Ingen rakk opp hånden. Lærerne pekte ut hvilke elever som skulle svare på spørsmål.

Skolen doblet antall sosiallærere.

– Elevene vet selv

Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) synes det er interessant å høre om hvilke grep Katzler tok, men mener reglene i den norske skolen er strenge nok.

– SV og jeg støtter at det skal være tydelige ordensregler på skolene, men mener det må være opp til hver skole å selv bestemme regler som passer for seg, sier Eidsvoll til Nettavisen.

Hun mener det er naturlig å ha mindre inngripende regler for de eldste elevene som snart er myndige.

– Det er viktig med regler og nok ansatte. Samtidig må man lytte til elevene og la dem få medvirke til hvordan man skaper et godt og trygt skolemiljø. Elevene vet ofte veldig godt selv hva som trengs, og de må bli lyttet til når det er utfordringer med skolemiljøet, sier Eidsvoll.

Oslo 20230419. Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) deltar på møtet i forbindelse med at utdanningsetaten har gitt opplysninger om at barn som utøver vold identifiseres i Oslo. Foto: Annika Byrde / NTB

STRENGT NOK: Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) mener hver enkelt skole må bestemme regler som passer for seg. Foto: Annika Byrde (NTB)

Så resultater umiddelbart

Nettavisen har sammenlignet resultatene fra nasjonale prøver, fra det året Katzler ble ansatt som rektor ved skolen og fram til han sluttet i 2017.

De viser en tydelig stigende kurve.

Bare i tiendeklasse økte andelen som klarte å få karakter i alle fag fra 74 til 95 prosent på fire år. Med andre ord økte karaktersnittet med nesten 20 prosent for elevene som skulle videre til videregående.

Katzler mener det i hovedsak skyldes doblingen av antall sosiallærere. Elevene som utagerte mest, ble plukket ut av klasserommet og fikk oppfølging én-til-én.

– Hvordan hadde dere råd til det?

– Vi tok en god kikk i budsjettet vårt. Behovet for å følge opp elevene som slet, var avgjørende for å øke karaktersnittet på skolen. Dette er elever som har bestemt seg for at «hvis jeg ikke kan være flinkest i fagene, skal jeg være tøffest». Det ødela for de elevene som ønsket å gjøre det bra. Derfor var det en enkel prioritering, sier Katzler.

Løftet fram de flinke

Katzler understreker at han stilte strenge krav til elevene fordi han brydde seg om dem. Han forteller om elever som kom fra både gode og dårlige hjem, elever med diagnoser og et miljø hvor det ga status å teste grenser.

– Det må være tydelig hvem som styrer skolen. Det er mye lettere å håndtere en vanskelig elev, hvis du har en relasjon til eleven, sier Katzler.

Det var ikke bare elevene han stilte krav til. Hvis han mistenkte at en lærer nøt å straffe elevene, satte han ned foten umiddelbart.

Det verste han visste var likevel lærere som forsøkte å «bli venn» med elevene. Det var flere lærere på skolen som ikke trodde på tydelige krav, ifølge Katzler.

– De sluttet da jeg begynte, forteller han.

I tillegg var han opptatt av å synliggjøre de elevene som ønsket å gjøre det bra. De ble løftet fram og fikk ekstra oppmerksomhet under samlingene ute i skolegården.