Flere kraftige advarsler fra Norges Bank-sjefen

Flere kraftige advarsler fra Norges Bank-sjefen

Hvorfor har penger verdi?

Det eneste som gjør at norske kroner er verdt noe, er staten lover at pengene kan brukes til noe både i dag og i morgen – og at vi alle tror på det løftet.

Hvis vi mister tillit til at pengene vi har på konto i dag, faktisk kan brukes til å kjøpe brød, bil eller hus til neste år, kollapser verdien. Dette finnes det mange eksempler på opp gjennom historien.

A woman holds a 100 trillion dollar note on the streets of Harare in this Friday, Oct. 28, 2016 photo. A single $100 trillion dollar note can fetch $5 in cash from street currency traders in this once prosperous Southern African nation where many are desperate for solid financial footing. Now out of circulation, this symbol of Zimbabwe’s economic ruin is receiving a warmer embrace than a new local currency the government is introducing this week. (AP Photo/Tsvangirayi Mukwazhi)

Zimbabwe er et av de mest kjente eksemplene på at tilliten til landets valuta forsvant etter skyhøy inflasjon. Foto: Tsvangirayi Mukwazhi

Fundamentet for vårt samfunn

I en tid der mange opplever at Norges Banks mange rentehevinger gjør livet deres vanskeligere, var det nettopp tillit som sentralbanksjef Ida Wolden Bache valgte å fokusere på i sin årlige tale torsdag kveld.

Oslo 20230119. Den gamle, forlatte høyblokka på Økernsenteret er blitt kunstner Lars Ø. Ramberg sitt lerret. Nå lyser ordet TILLIT fra vinduene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

SYMBOL: Norges Bank bruker lysene i høyblokka på Økern som symbol på årets tale for sentralbanksjefen. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Hun ga klar beskjed om at tiden der sentralbanker ikke sa noe om hvordan de tenkte var over. Hun brukte mye tid på å forklare hvorfor de gjør som de gjør,

– Et velfungerende demokrati er bygget på tillit – tillit til politikerne og tillit til institusjonene. Kanskje er tillit den viktigste kapitalen vi har – en kapital vi ønsker å gi videre til neste generasjon, sa hun.

– Også penger er bygget på tillit. I flere tusen år har økonomisk virksomhet vært basert på ulike former for penger. Penger gjør bytte av varer og tjenester mer effektivt. Hva vi godtar som penger, har utviklet seg over tid. For at pengene skal fungere som byttemiddel, må det være tillit til pengenes verdi, sa sentralbanksjefen.

Og hva skaper denne tilliten? Sentralbankens løfte om å sikre en stabil pengeverdi, og at de vil gjøre noe for å holde dette løftet:

– I dagens situasjon handler det om å få inflasjonene tilbake til målet på to prosent, slo hun fast, vel vitende om at inflasjonen har vært det mangedoble.

Derfor blir det ingen raske rentekutt

Wolden Bache forteller at mye tyder på at man er i ferd med å ta knekken på den verste inflasjonen:

– Høyere renter har dempet presset i økonomien, og uten renteøkningen ville prisveksten vært høyere, slo hun fast.

At folk har trodd på Norges Bank faktisk ville kjempe for å nå sitt mål, mener hun har vært avgjørende.

– Hvis husholdninger og bedrifter hadde trodd at prisene ville fortsette å stige raskt, og lagt det til grunn når de fastsatte priser og lønninger, kunne prisveksten blitt selvforsterkende. Rentene måtte da ha blitt hevet mer for å få inflasjonen ned, noe som kunne ført til større kostnader i form av økt arbeidsledighet.

Inflasjonen er på vei ned, men sentralbanksjefen gjorde det samtidig klart de ikke nå tar seieren på forskudd. Hun er klar på at historien har vist seg at det å kutte rentene når man nærmer seg målet, ikke er en god idé:

– Hvis tilliten først glipper, kan kostnadene med å få prisveksten ned igjen bli store. I dette ligger det også en advarsel mot å slippe opp for tidlig når prisveksten faller. I en studie av episoder med høy inflasjon siden 1970-tallet finner forskere i IMF at land som var tidlig ute med å senke renten da prisveksten viste tegn til å avta, oftere enn andre land erfarte at inflasjonen skøyt fart på ny. Det har lønt seg å være tålmodig, sa hun.

Grafen viser forholdet mellom faktisk inflasjon i USA og hva markedet tror om inflasjonen i fremtiden. Norges Bank mener det er avgjørende at folk fortsetter å tro på lav inflasjon.

– Tillitten til inflasjonsmålene er bygget over tid. For å bevare troverdigheten, må løftet om å få prisveksten tilbake til målet holdes, slo hun fast.

Innrømmer at kronekursen har blitt en hodepine

Den norske kronen har over tid svekket seg mye mot andre valutaer. Dette er noe økonomer har vært veldig opptatt av, og mange har ment at Norges Bank må gjøre mer for å styrke kronen.

Norges Banks svar på dette har alltid vært at de ikke har noe eget mål for kronekursen. Men i talen går Ida Wolden Bache lenger enn noen gang i å si at også de har slitt med kronekursen:

– Prisveksten holdes oppe av at kronekursen har svekket seg. Svekkelsen har vært særlig stor mot euro og dollar. Kronesvekkelsen har ført til at feriereiser og varer vi kjøper fra utlandet har blitt dyrere. Bedrifter som har internasjonale underleverandører, har fått økte kostnader. Samtidig har svakere krone bedret lønnsomheten i eksportnæringene. Det kan gi høyere lønnsvekst og bidra til at den innenlandske kostnadsveksten holder seg oppe lenger.

– Med svakere vekstutsikter og en prisvekst som allerede var for høy, gjorde svekkelsen av kronen avveiingene i pengepolitikken mer krevende gjennom fjoråret, vedgikk Wolden Bache.

Hun hadde samtidig en klar beskjed til de som ønsket at Norges Bank burde gjøre mer for å holde kronen stabil.

– Noen foreslo valutaintervensjoner, altså at vi skulle kjøpe kroner for å styrke kursen. Erfaringene med å intervenere i valutamarkedet er imidlertid dårlige. Sentralbanken kan lett komme i en uønsket spillsituasjon med markedsaktørene. Forskning tyder heller ikke på at intervensjoner har annet enn små og kortvarige effekter på valutakursen. Terskelen for at vi vil intervenere i valutamarkedet med formål å påvirke kursen, er derfor svært høy.

Hun forteller at man må leve med at man har en flytende valutakurs, selv om det har noen kostnader.

– Kursen vil noen ganger bevege seg i en retning som er uønsket, i den forstand at kursutviklingen gjør avveiingene i pengepolitikken mer krevende.

Forstår at mange har det vanskelig

I sin tale gikk Wolden Bache langt i å si at hun forsto at hennes kamp mot inflasjonen gjør livet vanskelig for mange.

– Vi vet at kampen mot inflasjonen koster. De raske renteøkningene kommer på toppen av at prisene har steget raskt. Etter flere år med svak inntektsvekst falt husholdningenes kjøpekraft i fjor. Mange har fått dårligere råd, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes, sa hun.

– Går det slik vi nå tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger, sa Wolden Bache, før hun la til at hun trodde at inflasjonen ville gå ned uten at det ville gi en stor økning i arbeidsledigheten.

Det er det tydeligste signalet Norges Bank har gitt på at rentetoppen nå er nådd. I samme tale var hun samtidig tydelig på at hun også for et år siden trodde rentetoppen var nådd:

For et år siden trodde Norges Bank at rentetoppen var nær. Der tok de feil.

– Slik gikk det ikke. Etterspørselen holdt seg oppe lenger enn vi hadde sett for oss, og bedriftenes kostnader økte mer enn ventet. I tillegg svekket kronene seg. Resultatet var at inflasjonen steg videre. Derfor har også styringsrenten blitt høyere enn hva som lå i prognosene våre for et år siden.

Sentralbanksjefen brukte samtidig mye tid i sin tale på å fortelle hvorfor de nå gjør som de gjør, og at hun mente alternativet ville være verre:

– Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet. Det gir økt usikkerhet om prisutviklingen fremover og gjør økonomisk planlegging vanskelig. Usikkerheten kan også føre til at langsiktige investeringer må vike for investeringer med kortere horisont. Ofte er det de med lave inntekter og minst å gå på som rammes hardest når prisene stiger raskt og uventet, sier hun som en trøst til de som nå kjenner høye rentekostnader.

– Siden høsten 2021 har vi hevet renten mye og raskt for å få bukt med inflasjonen. Vi har hele tiden lagt stor vekt på å unngå at ledigheten skulle øke mye. Vi er fortsatt ikke i mål, men inflasjonen er på vei ned. Vi kunne fått den raskere ned, men da hadde trolig ledigheten økt mer.

Advarer mot større økonomiske sjokk i fremtiden

Sentralbanksjefen benyttet samtidig anledningen til å komme med et varsel om mer urolig farvann som følge av det grønne skiftet, en ny sikkerhetssituasjon og kunstig intelligens:

– Vi må være forberedt på større og hyppigere skift i økonomien enn det vi opplevde i tiårene før pandemien, sa Wolden Bache.

I disse tiårene gjennomgikk vi blant annet finanskrisen (2008) og det massive oljeprisfallet (2016) som spesielt påvirket norsk økonomi.

– Konsekvensene av klimaendringene blir stadig mer synlige, og verden må gjennom en omstilling for å nå målet om netto nullutslipp. Geopolitiske spenninger og ønske om å sikre egne forsyningslinjer påvirker handel og samarbeid mellom land. Samtidig kan teknologiske nyvinninger og kunstig intelligens gi store omveltninger i arbeidsmarkedet.

– Disse utviklingstrekkene vil utfordre alle delene av den økonomiske politikken, også pengepolitikken. Jobben med å sikre prisstabilitet kan bli mer krevende. For at økonomien skal omstille seg, kan det være nødvendig med store endringer i enkeltpriser. Med en fleksibel inflasjonsstyring kan vi se gjennom midlertidige endringer i prisveksten. Men det viktigste bidraget pengepolitikken kan gi for å understøtte omstilling og sysselsetting vil fortsatt være å sørge for lav og stabil inflasjon.