Noe holder på å skje med Putins støtte: – De første tegnene

Noe holder på å skje med Putins støtte: – De første tegnene

I starten av februar omtalte Nettavisen den rekordhøye andelen av optimistiske russere: 71 prosent mener landet går «i riktig retning» og enda flere støtter presidentens handlinger. Disse tallene er de høyeste noen gang, helt siden det uavhengige Levada-senteret startet sine meningsmålinger i 1996.

Putins to støttegrupper

I forbindelse med toårsmarkeringen av fullskalainvasjonen dykker Levada-sjef Denis Volkov nå dypere i statistikken. Det finnes nemlig ulike former for støtte innad i Russland.

– Omtrent 45 prosent av alle russiske borgere kan klassifiseres som en sterk støttegruppe. De støtter presidenten og militæret uansett, og tror at Russland gjør det rette, sier Volkov.

Mange av disse er eldre menn som får nyheter servert gjennom TV-en, kommenterer instituttlederen.

– De står ikke i fare for å bli kalt inn til militæret. I fokusgrupper sier slike folk at de håper russiske tropper når den polsk-ukrainske grensen, legger han til.

SOSIOLOG: Denis Volkov har ledet Levada-senteret i mange år. Foto: Wilson Center

I tillegg har man en svakere støttegruppe – som består av rundt 30 prosent av den russiske befolkningen.

– Her finner vi flere kvinner. Når de snakker om sin holdning til krigen, sier de ting som at «det er ille når folk dør» og at «krig er alltid ille», men at «det sikkert ikke kunne vært på noen andre måter» og «regjeringen vet best», sier Volkov, som jevnlig siteres i både vestlige og uavhengige russiske medier.

Denne holdningen, om at man ikke kan påvirke noe og derfor ikke kan holdes ansvarlig for det som skjer, er en av de mest vanlige holdningene til krigen i Russland, legger Levada-lederen til. Dette gjør også at man ikke følger med på konflikten, eller bruker tid på å forsøke å forstå eller bekymre seg nevneverdig for den.

– De fleste lever vanlige liv. «Spesialoperasjonen» foregår langt borte, på den vestlige grensen av et svært land, sier Volkov.

– Å gjøre opprør er bare skadelig for helsen din. Den meningen har vi hørt mer enn én gang i fokusgruppene de siste to årene, kommenterer galluplederen.

Konflikttretthet: – Jevn strøm

I mai 2022 trodde bare 21 prosent at krigen ville vare lengre enn ett år. Nå svarer over dobbelt så mange respondenter dette.

– De fleste har vent seg til idéen om at konflikten ikke vil ta slutt med det første, sier Volkov, og legger til:

– Deltakere i fokusgrupper sier de har «tilpasset» seg det som skjer, og at det «var bare skummelt i starten».

FILE – People attend the Immortal Regiment march through the main street toward Red Square marking the 77th anniversary of the end of World War II, in Moscow, Russia, Monday, May 9, 2022. In Russia, history has long become a propaganda tool used to advance the Kremlin’s political goals. In an effort to rally people around the flag, the authorities have sought to magnify the country’s past victories while glossing over the more sordid chapters of its history. (AP Photo/Denis Tyrin, File)

STOLT: Mange russere er stolte av landets historie, og støtter landet i sin nåværende konflikt. Her fra en marsj i Moskva 9. mai 2022, der slutten av andre verdenskrig ble markert. Foto: Denis Tyrin

Levada-sjefen legger likevel merke til et lite tegn på konflikttretthet blant russere.

– Til tross for fortsatt høy støtte, så dukker de første tegnene på konflikttretthet opp. Det er en jevn strøm av respondenter som flytter seg fra den sterke støttegruppen til den svake, skriver instituttlederen.

I 2022 var den sterke støttegruppen i snitt 18 prosentpoeng større enn den svake. I 2023 var differansen bare 10 prosentpoeng i snitt.

Betyr dette at en stor omveltning er på gang, og at Putin kan forvente å få folket mot seg innen få år? Neppe, mener Volkov. Støtten til presidenten og krigen har vært stabilt høy i to år. Det eneste lille unntaket er den delvise mobiliseringen i september 2022.

– Dette rystet det russiske samfunnet. Mange trodde de kunne bli vervet til militæret på grunn av en uklar formulering av kriteriene, sier Levada-lederen.

Vil avslutte konflikten – men ikke for enhver pris

Da russere flest forsto at de ikke ble sendt til frontlinjen, senket roen seg igjen. Det er ikke hastverk med å få avsluttet krigen.

Riktignok stiger andelen som vil ha fredsforhandlinger. 70 prosent av Levadas respondenter sier at de hadde støttet en hypotetisk Putin-beslutning nå om å avslutte krigen umiddelbart. Men bare 34 prosent ville støttet det samme hvis det også innebar å gi fra seg de okkuperte territoriene.

– Vi gir ikke fra oss land, som våre respondenter sier, kommenterer Volkov.

De fleste russere oppfatter fortsettelsen av krigen som påtvunget av Vesten. De få som motsetter seg konflikten er «sjelden villige til å uttale seg offentlig om sin posisjon».

– I tillegg har det vært restriksjoner på protester siden pandemien. Det betyr at stemmen deres praktisk talt ikke blir hørt, sier Volkov.

People come to lay flowers in memory of Russian opposition politician Boris Nemtsov at the site of his assassination on the 9th anniversary of Nemtsov’s death, in central Moscow, Russia, February 27, 2024. REUTERS/Evgenia Novozhenina

STØTTE: De fleste russere støtter Putin. Her legger folk ned blomster der opposisjonspolitiker Boris Nemtsov ble skutt i 2015. Hjernen bak angrepet ble aldri tatt. Bilde fra 27. februar 2024. Foto: Evgenia Novozhenina (Reuters)

«Samles rundt flagget»

For det store flertallet er det både ubetydelig og uforståelig at noen motsetter seg konflikten, kommenterer han. Verdensbildet hos de to gruppene sklir stadig lengre fra hverandre.

– De som støtter krigen er dominert av positive følelser – stolthet over folket deres, håp og tillit til fremtiden. De andre snakker ofte om tretthet, likegyldighet, forvirring og en følelse av skam over det som skjer, sier Volkov.

Både i 2014 og 2022, da Putin økte Russlands innsats i Ukraina, skjøt hans anerkjennelse i hjemlandet i været:

Denne stolthetsfølelsen over eget folk er ikke unik for Russland. George H. W. Bushs målinger gikk fra 59 prosent til 89 prosent i løpet av få måneder under Golfkrigen i 1991, fordi det var en konsensus i amerikansk elite og i mediene om at krigen var det riktige.

FILE – President George H. W. Bush gestures while formally launching his re-election campaign in Washington, Feb. 12, 1992. The president told a cheering crowd,

POPULÆR: George H. W. Bush sin popularitet fikk seg en kraftig oppsving under starten av Golfkrigen. Her fra et valgmøte i februar 1992. Foto: Dennis Cook (AP)

Den store majoriteten av den amerikanske befolkningen, som ikke hadde en stor utenrikspolitisk interesse, støttet mer eller mindre automatisk krigen, skrev sosiologen John Zaller den gang. Effekten kalles «rally around the flag» – man samles rundt eget flagg.

Økte lønninger

Den generelle roen og følelsen av normalitet i mesteparten av det russiske samfunnet har også blitt forsterket av økte lønninger og pensjoner, som spesielt den fattigere delen av befolkningen har nytt godt av, sier Volkov.

Nettavisen har tidligere omtalt hvordan krigen har ført til høy etterspørsel av arbeidskraft, noe som igjen har ført til at russiske lønninger har steget.

Les mer: Advarer populære Putin: – Luksusfellen-opplegg

– Samtidig har den velstående, urbane middelklassen følt på endring i livsstilen etter vestlige sanksjoner. De tvinges til å klare seg på egen hånd, men hadde også flere ressurser i utgangspunktet til å takle dette, kommenterer Volkov, som også legger til at mange mennesker i denne urbane middelklassen har begynt å flytte ut av landet, og at det er i denne befolkningsgruppen at misnøyen mot regimet er størst.

FILE – People buy fruit at the

HANDLEKRAFT: Krigen har foreløpig ikke gått hardt utover russernes handlekraft. Her fra et russisk supermarked i november 2022. Foto: AP Photo

I det store og hele så omfordeles landets ressurser på en sånn måte nå, at russere flest – i hvert fall enn så lenge – er fornøyde. Færre og færre opplever at ressursene fordeles urettferdig: Fra 45 prosent i 2021 til 25 prosent i november 2023.

– En ny middelklasse er klar for å ta over plassen til den forrige, og velværen deres er koblet til statsbudsjettet. De har en moderat optimisme, som omsettes til støtte til regjeringen og deres politikk. Hvis disse prosessene utvikler seg – dette handler om ressurser og besluttsomhet – så vil myndighetene kunne regne med støtte fra flertallet i lang tid, til tross for de pågående kamphandlingene, avslutter Volkov.