Anne opplevde alle foreldres mareritt: – Han var en skikkelig gladgutt

Anne opplevde alle foreldres mareritt: – Han var en skikkelig gladgutt

(KRS): Det er fire år siden det utenkelige skjedde. Fire år siden gladgutten Thomas Giljebrekke Tangerud valgte å avslutte sitt eget liv.

HJELPER ANDRE: I dag jobber Anne Giljebrekke blant annet med å hjelpe andre som har mistet noen i selvmord.

– Selv om jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier og har jobbet i fagfeltet, så hadde jeg ingen aning om at min egen sønn strevde på denne måten, sier mamma Anne Giljebrekke, tydelig berørt.

Hele Søgnes gladgutt

Thomas er en av fire søsken som vokste opp i Søgne.

– Thomas vokste opp rundt bare jenter. Han var mannen i familien, som tok vare på alle, forteller mamma Anne.

GLAD: Thomas Tangerud var alltid glad, selv om han hadde det fryktelig vondt inni seg.

Anne mimrer tilbake til barndommen til Thomas.

– Han var en skikkelig gladgutt, det var alltid mye liv og røre rundt ham. Ofte kunne han ha med seg nye venner hjem og under middagen omtalte ham de som sine beste venner, erindrer Anne.

Rundt Thomas var det alltid mange venner som fant på de gøyeste ting. Alt fra å være med gjengen, til å reise på ferier. For alle andre så Thomas sine siste år ut som en suksesshistorie.

Et tilsynelatende perfekt liv

Flere av vennene til Thomas begynte å flytte til hovedstaden i 20-årene. En dag fikk også Thomas en grunn til å flytte.

DRØMMEJOBBEN: Thomas fikk det han kalte drømmejobben i Oslo.

– Thomas var alltid så god med mennesker, han jobbet seg oppover i servicebransjen. En dag fikk han jobb sentralt i Elkjøp-kjeden. Han pakket sakene sine, og flyttet til hovedstaden.

Bestekameraten til Thomas bodde allerede i Oslo, og hadde plass til ham i leiligheten han bodde i.

Anne forteller om stadige bilder og meldinger om at sønnen levde sitt beste liv, sammen med vennene sine. Helt til en dag i august.

E-posten

En varm sommerdag satt Anne sammen med kollegaer og jobbet med Tv-Lillesand. De hadde fått oppdraget å dekke Arendalsuka. Denne augustdagen kommer Anne aldri til å glemme.

– Plutselig fikk jeg en e-post fra Thomas med emnet: Unnskyld.

Anne åpnet raskt e-posten.

– Thomas brukte aldri å sende e-post. Hva er dette tenkte jeg? Er det en spøk?

Thomas forklarer i e-posten at livet lenge har vært vanskelig, og at selvmordstankene kom sigende litt etter litt. Først var det en gang i måneden, så var det en gang i uka, før det mot slutten var hvert femte minutt.

– I slutten sto det farvel. Det var da jeg forsto at det var et selvmordsbrev, forteller Anne med tårer i øynene.

Telefonen

Anne heiv seg på telefonen til kameraten som Thomas bodde med i Oslo.

– Kameraten trodde aldri at Thomas kunne tulle med noe slikt, og heiv seg i bilen for å lete etter Thomas, forteller Anne.

Samtidig ringer Anne til sin eldste datter, og sammen ringer de politiet, mens de kjører innover mot Oslo.

– Det tok under en time før politiet kontaktet oss. De hadde funnet Thomas. De kunne ikke redde ham, forteller hun gråtende.

Økonomi

Da Anne skulle pakke ned leiligheten til sin avdøde sønn, fant hun noe som kunne påvirket hvordan sønnen hadde det.

– Jeg fant en bunke med uåpnede, og ubetalte regninger, forteller hun.

Anne beskriver omfanget som stort, men absolutt overkommelig.

– Vi snakker om regninger som hadde gått til forfall, og vokst seg store. Det hadde tydelig vært et problem som hadde hopet seg opp over lengre tid, forteller hun.

Anne erindrer at sønnen flere ganger hadde spurt om å låne penger, til småting, men betalte alltid tilbake. Forbruksgjeld ble en midlertidig løsning, som bygde seg opp.

– Jeg hadde hjulpet han flere ganger, og snakket med ham om økonomi, men jeg ante ikke at det var slik. På slutten levde han på en måte på forskudd hele tiden, forteller Anne.

Thomas levde et tilsynelatende normalt liv i hovedstaden. Med venner og vanlige aktiviteter, ikke et liv i sus og dus, hevder mamma Anne.

– Thomas tjente godt i jobben på Elkjøp, det var ingen grunn til at han skulle ha hatt økonomiske problemer, forteller hun.

Anne tror at sønnen følte på en enorm skam.

– Denne gjelden måtte ha vært så tung, og skamfull for Thomas at han ikke orket å si det til noen, sier hun.

– Det måtte han tynget han slik, at han ikke så noen utvei.

Betydelig endring

Psykolog Knut Heggland peker på at det er stor sammenheng mellom økonomiske problemer og dårlig psykisk helse.

ENDRING: – Det er betydelig flere menn som kommer for å snakke med meg nå, enn da jeg startet for meg selv for ti år siden, forteller Knut Heggland. Foto: Siril Bratten

– Vi lever i et samfunn der man ikke kan fungere uten penger. Har man økonomiske problemer, så har man plikter man ikke klarer å fullføre, som igjen gjør at man ikke mestrer livet, forteller Heggland.

Heggland forteller at det å ikke mestre livet, drar med seg vanskelige følelser.

– Når man ikke mestrer omgivelsene sine, så er det ikke uvanlig å føle på skam, og for noen kan skammen være så vanskelig å snakke om, at å ta livet sitt blir en utvei for noen, sier han.

I forhold til den dystre statistikken med menn og selvmord, har Heggland noen tanker.

– Kvinner er bedre til å snakke om følelser og problemer enn menn. Dette kan ha med kultur å gjøre, oppigjennom har det vært mindre vanlig at menn snakker om følelser enn kvinner, og man mangler kanskje mannlige rollemodeller knytt til det å snakke om følelser, sier han.

Men Heggland ser en stor endring de siste ti årene.

– Det er betydelig flere menn som kommer på mitt kontor nå enn før, og snakker med meg, så det er veldig positivt, sier han.

Snakk om selvmord

I dag jobber Anne blant annet med å hjelpe andre som opplever at noen av de nærmeste tar sitt eget liv.

–Jeg jobber med opptrening av likepersoner i LEVE. Det er så viktig for de som opplever noe så dramatisk å ha noen å snakke med, sier hun.

Hun har en tydelig oppfordring til andre.

– Det er så viktig å snakke om selvmord, og tørre å spørre om folk har planer om å ta livet sitt når man ser at noen sliter. Det kan høres kjempeskummelt ut å spørre om noen har det så vondt at de ikke orke å leve. Men all forskning, og også historier fra mennesker som har slitt med selvmordstanker, viser at det er en lettelse å få lov til å snakke med noen som tør å spørre om nettopp dette.

Det at noen bryr seg, kan gjøre en stor forskjell forteller Anne.

– Det at du bryr deg om de, og ser de kan gjøre en stor forskjell. Det finnes masse god hjelp, og tilbud. Men det er vanskelig å gjøre det alene, vektlegger hun.

Anne peker på viktigheten rundt gode venner og kollegaer.

– Man trenger noen som kan gå sammen med de som strever, og finne hjelp. Det å stå alene med disse tankene er det vanskeligste, påpeker hun.

– Åpenhet redder liv.