Lesbiske og homofile er ikke del av et kjønnsmangfold

STOR FORSKJELL: – Det er stor forskjell på homoseksuelles kamp før og dagens skeive, mener Tonje Gjevjon.

Lesbiske og homofile er ikke del av et kjønnsmangfold

Tidlig på 2000-tallet endret Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) kurs og inkluderte et økende antall grupperinger som etter hvert krevde spesialbehandling sosialt, språklig, medisinsk og juridisk.

Dagsordenen gikk fra å jobbe for homoseksuelle til å bryte ned samfunnets kjønns- og seksualitetsnormer. I 2016 endret LLH navn til Fri- foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold. Nå begynte en helt annen kamp.

Lesbiske og homofile er som heterofile bortsett fra at vi er homoseksuelle. Vi ønsker å kunne bli sett på som en ressurs for samfunnet. Utdanne oss, arbeide og kunne leve med og ha sex med folk av samme kjønn uten å bli straffeforfulgt eller diskriminert på arbeidsplassen, i idretten eller andre steder.

Homoseksuelles kamp handlet kort sagt om å bli inkludert i samfunnet på lik linje med heterofile.

Homoseksuelle er like mye kvinner og menn som heterofile kvinner og menn. Likevel, noen av oss er androgyne og andre bryter med kjønnsrollemønsteret. Sammen med feminister og kvinnesakskvinner utvidet vi rammene for hvordan kvinner og menn kunne kle seg, se ut, oppføre seg og hvilke interesser og yrker vi skulle kunne ha.

Homofil subkultur

På 1970-tallet kom kvinnefotballen, kvinner i «mannsyrker» og på 1980-tallet kom MTV som viste musikkvideoer der artister som David Bowie, Annie Lennox og Prince med flere spilte på det androgyne. Og unisex ble et begrep også i moteverden.

Fra 1980-tallet til millenniumsskiftet var lesbisk og homofil subkultur på sitt mest kreative. Det oppsto klubber for homoseksuelle hvor spesielt homoseksuelle menns kultur blomstret.

I Oslo fikk vi på 1990-tallet en nattklubb dedikert til lesbiske. En kort stund var det altså en åpning i historien for at lesbiske kunne møtes, danse, drikke og flørte på en klubb kun for lesbiske og bifile kvinner. En del forsto at denne subkulturen ikke måtte bli allemannseie. Den var vår, og vi visste at om den ble kommersialisert så ville både magien og det særegne forsvinne.

Kan føre til tilbakeslag

Lenge mente en del lesbiske og homofile at vi hadde nytte av å organisere oss og stå sammen. Og da lovgivningen som ga oss samme rettigheter som heterofile var på plass var vi i grunn i mål.

Befolkningen var med oss og erfarte at homoseksuelle og lesbiske kunne være en ressurs som blant annet bidro med fagkompetanse i alle yrker. Det betyr ikke av vi ikke har behov for egne klubber og samlingssteder der lesbiske møtes og er del av en lesbisk kultur.

Å ha møteplasser i den fysiske virkeligheten er viktig for mange grupperinger, spesielt når man er ung.

Det er stor forskjell på homoseksuelles kamp for å ikke straffeforfølges og diskrimineres på grunn av vår homoseksuelle legning, til dagens skeive organisasjoner som vil «inkludere» alle i skeiv dagsorden. Homofile kvinner og menn krevde ikke at andre mennesker endret syn på hva kjønn var.

Vår kamp var tvert imot at homofile og lesbiske ikke skulle kunne medisineres eller bli foretatt kirurgiske inngrep på for å få «skrudd av» sin homoseksualitet eller tilpasses stereotypiske kjønnsroller.

Skeive organisasjoner og politikere har de siste 12 årene innført en kjønnstro som ikke er forankret i objektive realiteter. De som stiller spørsmål ved kjønnstroen, opplever mistenkeliggjøring og sosial kontroll.

Hvis de som sitter med makten slår ned på folks autonomi og evne til å tenke og reflektere selv, gjenkjennes det av mange som autoritært, noe som kan føre til tilbakeslag.

Hatefulle og historieløse

Å påpeke det som for mange er åpenbar mangel på logikk, er en viktig del av en offentlig samtale uansett tematikk.

Hvis folk erfarer at tungt statsfinansierte skeive organisasjoner og politikere avviser folks bekymring som kunnskapsløs, fordomsfull og konspiratoriske for så å kategorisere personene som ytrer sin bekymring som hatefulle, historieløse og imot mangfold, inkludering og toleranse kan det oppleves autoritært.

Også skeive organisasjoner har registrert tilbakeslaget mot pride og skeiv dagsorden.

Og når en befolkning som har vært med oss snur, er det kanskje tid for at de som har satt kursen reflekterer over sin rolle?

Det er sikkert ulike teorier og meninger om hvordan vi havnet her, men fra å være del av en kreativ lesbisk og homofil subkultur, har lesbiske og homofile organisasjonsmennesker i skeive foreninger, politiske partier og akademia utviklet en politisk dagsorden som handler om å hjelpe surrogati, porno, farmasi og hallikindustrien til å kapitalisere på økt tilgang til barn, unge og kvinners friske kropper.

Gir en spesiell stemning

Mange lesbiske ønsker også i dag arrangementer og samlingssteder dedikert til lesbiske. For å være sammen med bare lesbiske er magisk, akkurat som arrangementer og miljøer kun for kvinner er det. Det er her kvinnekultur oppstår.

Jeg tipper en del homoseksuelle menn også har behov for steder dedikert til nettopp homoseksuelle menn. Fordi det gir en spesiell stemning og skaper en særegen kultur.

Det å trygt kunne møtes i subkulturelle miljøer for lesbiske kvinner og homoseksuelle menn kan ikke sammenlignes med kravet om at alle skoler og hele befolkningen skal måtte inkluderes og ta del i pride som er foreningen fri sin politiske markering.

Selv om homoseksuelle kvinner og menn knyttes til samtidens skeive dagsorden med god grunn, er det viktig å understreke at det er homoseksuelle kvinner og menn i politikken, akademia, organisasjoner og medier som står bak, ikke vanlige lesbiske og homofile.

Vi går på jobb, betaler skatt og er en integrert del av samfunnet og det var akkurat det vi ønsket å bli.