Advarer mot billig Kina-kopi: – Mister livet

Advarer mot billig Kina-kopi: – Mister livet

FORSKNINGSPARKEN, OSLO (Nettavisen): – Av og til får vi kinesiske turinkeer av dårlig kvalitet, og jeg skjønner ikke hvordan de ender opp hos oss, sier Julija Pajevska til Nettavisen.

I Ukraina er hun en av mange krigshelter. Helt siden 2014 har hun engasjert seg i kampen for et fritt og demokratisk Ukraina. Som sanitetskvinne har hun reddet utallige ukrainske, og også noen russiske, liv. Hun har også egenhendig trent opp flere tusen ukrainske sanitetssoldater.

Hold deg oppdatert på krigen i Ukraina med Nettavisens Ukrainapodden.

Ukrainsk krigshelt

Historien om Julija Pajevska gikk verden rundt i 2022. Da var hun stasjonert i den ukrainske havnebyen Mariupol som raskt ble omringet av russiske styrker.

Byen ble bombet sønder og sammen av den invaderende hæren, og midt i grusomhetene forsøkte Pajevska å redde så mange liv som mulig. Mens hun bevegde seg gjennom storbyen som på få uker var forvandlet til en blodig slagmark tok hun opp timevis med opptak som dokumenterte jobben hun gjorde midt i krigssonen.

Før den fullskala invasjonen hadde Mariupol over 400.000 innbyggere. Hvor mange som ble drept i kampene om byen er det ingen som vet, men man frykter at titusenvis av sivile ble drept i kampene.

Det ble raskt klart at de russiske styrkene ville omringe Mariupol, og vestlige journalister forlot byen mens det ennå var mulig. Til slutt var det bare det amerikanske nyhetsbyrået AP med sine to medarbeidere Mstyslav Chernov og Evgeniy Maloletka som var igjen for å dokumentere grusomhetene i byen.

Den 15. mars forlot også de to journalistene byen. Med seg i bagasjen hadde de Julija Pajevskas minnekort gjemt for russiske soldater i en tampong. De hadde også opptak som senere skulle vinne Oscar for beste dokumentarfilm.

Dagen etterpå var det slutt for Pajevska.

Hun og ambulansesjåføren hun jobbet med ble pågrepet av russiske soldater mens de ga helsehjelp til en sivil ukrainer.

Den 17. juni, etter tre måneder i fangenskap, slapp Pajevska fri. President Volodymyr Zelenskyj annonserte nyheten personlig.

Raste ned i vekt i russisk fangenskap

– Da jeg slapp fri veide jeg 47 kilo. I dag veier jeg 60, forteller Pajevska til Nettavisen. Etter fangenskapet har hun fortsatt innsatsen som sanitetskvinne langs frontlinjen.

Nettavisen har tidligere snakket med den ukrainske majoren Arsen Dmytryk. Han deler sin grufulle historie fra russisk fangenskap her:

Under besøket i Norge fikk Pajevska se på norske, medisinske nyvinninger, som forhåpentligvis kan være med på å redde ukrainske liv på slagmarken.

Det norske selskapet Aristeia utvikler en helt ny type turnike. Den skal være lettere å bruke enn andre versjoner, og håpet er at det skal bidra til å redde liv som i dag går tapt.

– Jeg vet om soldater som har mistet livet på grunn av dårlige turnikeer, sier Pajevska til Nettavisen.

Hun sier turnikesituasjonen i Ukraina er ganske god nå. De har fått opp egenproduksjon av turnikeer av god kvalitet som er lette å bruke. Likevel hender det at billige kinesiske kopier dukker opp.

Julija Pajevska prøver en torniquet laget av Aristeia-gründer Gard Moe.

Julija Pajevska prøver en torniquet laget av Aristeia-gründer Gard Moe. Foto: Tormod Malvin Sæther (Nettavisen)

Norske turnikeer til Ukraina

Under besøket hos Gard Moe og Aristeia på Forskningsparken på Blindern lot hun seg imponere av nyvinningen, og kom med flere innspill til ytterligere forbedringer.

Aristeia sendte tidligere i juni et parti med turnikeer til Ukraina. Der skal de testes på soldater langs frontlinjen. De færreste som blir skadd eller drept i krigen i Ukraina blir skutt. Den vanligste skaden kommer etter eksplosjoner, enten fra angrepsdroner, artilleri, bomber eller missiler.

En god turnike som er lett å bruke er forskjellen på liv eller død for de som skades.

Mister livet mens de venter

Håpet er at de norske turnikeene i løpet av ett års tid kan masseproduseres i Ukraina. Hvis prosjektet får nok finansiering kan det være på plass allerede i løpet av tre måneder. Selskapet trenger et sted mellom 30 og 60 millioner kroner for å få til det.

Et av de vanligste problemene med turnikeer av dårlig kvalitet er at de løsner over tid. Slik blør soldatene sakte ihjel.

– Den største utfordringen sanitetssoldatene våre har nå er tiden det tar å evakuere sårede fra frontlinjen, sier Pajevska til Nettavisen.

Hun sier det ikke er uvanlig at det tar tre døgn å frakte en skadd soldat i trygghet. Skadde soldater må fraktes ut med bil, eller i verste fall bæres bort. Det er ikke mulig å evakuere soldater via helikopter.

– Derfor håper jeg alle ambulanser som tas ut av tjeneste i Norge sendes til Ukraina, fullt utstyrt. Det vil redde mange liv, mener Pajevska.

Hun sier hun er svært takknemlig for all hjelpen Norge har gitt til Ukraina.