Medvirkere til drap går fri – regjeringen må handle umiddelbart
SVIKTER: Sarah Gaulin mener regjeringen svikter de mest sårbare og krever umiddelbar innsats mot æresdrap.
Medvirkere til drap går fri – regjeringen må handle umiddelbart
Kripos-rapporten kommer med alvorlige påstander om svikt i straffeforfølgelsen av medhjelpere til æresdrap.
Den nyeste rapporten fra Kripos avslører en rystende realitet: Medhjelpere til æresdrap slipper unna straff. Fra 2000 til 2022 har minst 24 æresdrap sannsynligvis blitt begått eller bestilt i Norge.
Dette er en skremmende påminnelse om en skjult tragedie som truer samfunnets verdier og trygghet.
Integrering holder ikke
Kripos-rapporten påpeker at verken lang botid eller tilknytning til arbeidslivet reduserer risikoen for æresdrap. Gjerningspersonene har ofte bakgrunn fra andre land og en gjennomsnittlig botid i Norge på 15 år.
Dette viser at integrasjon alene ikke er nok til å forhindre disse grusomme handlingene.
Medhjelpere blir ikke rettsforfulgt
En av de mest sjokkerende funnene i rapporten er den manglende rettsforfølgelsen av medhjelpere. Dette reflekterer en alvorlig svikt i rettssystemet vårt, som ofte ser ut til å svikte de mest sårbare i samfunnet.
Hvordan kan det være at så mange medskyldige går fri?
Vi kan ikke lenger lukke øynene for denne skjulte tragedien. Det er på tide med handling, både fra myndighetene og samfunnet som helhet, for å sikre at æresdrap aldri blir akseptert eller oversett.
Rettssystemets integritet står på spill
Rapporten fra Kripos reiser alvorlige spørsmål om tilliten til vårt rettssystem. Det påstås at gjerningspersoner og medvirkere ofte slipper unna straff, noe som undergraver tilliten til politi, påtalemyndigheter og domstoler. Hvis loven ikke håndheves likt for alle, svekkes rettsstatens grunnprinsipper, og vi risikerer å miste troen på rettferdighet.
Riksadvokaten må handle
Påstandene i rapporten er alarmerende, og vi trenger klarhet. Er det virkelig slik at medvirkere til drap går fri?
Jeg har personlig hatt gode erfaringer med politiet og påtalemyndigheten, men rapportens innhold må granskes fra høyeste hold. Riksadvokaten må tre inn og gi oss svar.
Ekstern gransking og forskning nødvendig
Kripos-rapporten skaper betydelig uro og reiser alvorlige spørsmål om rettssikkerheten i Norge. For å opprettholde høy standard og tillit i våre institusjoner, kreves en uavhengig gransking og grundig forskning av rapportens innhold. Kun eksterne og uavhengige aktører kan gi den nødvendige objektiviteten som sikrer en grundig og rettferdig gjennomgang.
Samfunnet har rett til å vite at de institusjonene som beskytter vår rettssikkerhet, opererer med høyest mulig integritet og profesjonalitet. En ekstern gransking vil bidra til å gjenopprette og styrke denne tilliten.
Det er avgjørende å evaluere kompetansen til de som står bak rapporten, særlig innen politi- og påtalemyndigheten.
Regjeringen må handle
Rapportens funn er en tydelig oppfordring til regjeringen: Handle umiddelbart for å styrke rettsforfølgelsen av medhjelpere til æresdrap. Vi kan ikke tolerere at disse grusomme handlingene går ustraffet.
Regjeringen må prioritere ressurser og implementere konkrete tiltak for å bekjempe æresdrap og beskytte dem som lever under tyngden av æreskulturer. De har lenge blitt oversett, men er de mest sårbare i vårt samfunn.
Indikatorsett for å identifisere æresdrap
Selv om målbare indikatorer er nyttige for å kartlegge risiko, er det viktig å være oppmerksom på deres begrensninger. Min erfaring er at lignende kartlegginger finnes, men vi må unngå å utvikle blindsoner basert på disse indikatorene. Det er sjelden at drap følger en fastlagt skjema eller manual.
Behovet for økt bevissthet og tiltak
Bekjempelsen av æresrelatert vold og drap krever en flerfoldig tilnærming:
1. Utdanning og kunnskap: Økt bevissthet om æresrelatert vold blant både fagfolk og i samfunnet generelt er essensielt. Utdanningsinstitusjoner, helsetjenester og politiet må være bedre utstyrt til å gjenkjenne og håndtere slike saker.
2. Støttesystemer: Tilgang til sikre støttemekanismer for potensielle ofre, inkludert krisesentre og rådgivningstjenester, må styrkes.
3. Rettshåndhevelse: Effektive rettslige tiltak og strengere straffer for de som begår eller tilrettelegger for æresdrap må være en prioritet.