Dugnad: – Hvorfor er din tid mer verdifull enn min tid?
DUGNAD: − Vil noen merke at du ikke dukker opp? Neppe, tenker du.
Dugnad: – Hvorfor er din tid mer verdifull enn min tid?
(Bodø Nu) Du vil helst hjem etter jobb. Det lokker mer med en kopp kaffe i den lunkne ettermiddagssola, enn å stille opp for samfunnet og rydde i buskaset bak skolen.
Vil noen merke at du ikke dukker opp? Neppe, tenker du.
Du har jo allerede klokka inn en hel arbeidsdag og vel så det. Også var det den haugen med klær du skulle ha vasket. Valgets kvaler, skal du droppe hele greia, og få gjort unna litt hjemme. Eller, skal du stille opp på noe du føler ikke angår deg. Hvem bryr seg egentlig om den stubben bak skolen, er det så viktig?
Med dagens store skoleklasser, hvor stort sett alle har to foreldre, inklusiv bonusforeldre, ja da skulle en tro at vi var nok folk som møtte opp og fikk jobben gjort. Om det så er vaffelsteking, loddsalg, baking av kaker, organisere 17. mai, eller stelle i stand en sommeravslutning.
Enda så glade vi er i ordet dugnad her til lands, vi maser om at det bidrar til fellesskapets velferd, kan jeg med hånden på hjertet si, det stemmer for fanden meg ikke.
Foreldre møter ikke opp. Ungene møter ikke opp. Det er frafall over en lav sko – og en liten gruppe seige foreldreskinn blir stående igjen med mye mer jobb enn hva som er nødvendig. Det er som å være tilbake til gruppearbeid i ungdomsskolen. Alle husker vi hvor frustrerte vi ble, og særlig den som ble sittende med jobben.
Når din unge kommer hjem og klager over at gruppa ikke fungerer, sier ikke du da at det må læreren ordne opp i, det er viktig at alle bidrar likt? Så hvorfor skal ikke du.
Hvorfor er vi så bekymret for å ta på oss litt ekstra? Og hadde det ikke vært lettere å ta på seg litt mer, hadde en kunnet stole på at alle andre faktisk stilte opp? Når noen melder seg ut av fellesskapet sprer det seg som pest. «Han, hun eller hen kommer jo ikke, så hvorfor skal jeg?.»
Jeg skal fortelle deg hvorfor. Kommer ikke du, blir det mye mer jobb på de som står der. Bidrar ikke du, da blir det heller ikke noe av den aktiviteten vi sparer penger til. Ja, vi. Du og jeg. Blir ikke krattet bak skolen rydda, vel da er det mindre plass for ditt barn å leke på.
Dette gjelder ikke «bare» dugnader i regi av skolen. Det gjelder også i idretten. Har du egentlig tenkt over at all idrett er basert på foreldre som bruker av egen fritid for å trene din unge? Har du sagt takk til den mammaen og pappaen som står time etter time langs bassengkanten, langs fotballbanen, som ser din unge og roper «kjempebra», «prøv igjen». Er det ikke da ganske horribelt at den samme forelderen som bruker litt av sin ettermiddag flere ganger i uka, også ender opp med å stå å selge kaker til inntekt for laget? Fordi din tid er mer verdifull enn andres tid, og du valgte å ikke møte opp.
Du vil ha et rimelig idrettstilbud for din unge, men du vil ikke bidra. Hvor er logikken der?
Ordet dugnad har vi fra norrønt, og det betyr «hjelp, støtte» eller «dyd, god egenskap». Snart har jeg vært forelder i 15 år og jeg kan si med hånden på hjertet at jeg enda har til gode å stille på dugnad og oppleve et fulltallig borettslag, foreldregruppe, idrettsforeldre eller hva det måtte være. Det er noen få som drar lasset for oss alle sammen. Ære være dere flotte, flinke fantastiske mennesker. Takk!
Jeg er ikke best, jeg utmerker meg ikke på noen som helst måte, men en av oss i hjemmet stiller stort sett opp. Har jeg ikke anledning til å møte, da sier jeg ifra – og det er tungtveiende grunner for at jeg ikke kan. Fordi jeg vet at det blir to mindre hender til å gjøre jobben, og jobben skal gjøres okke som.
Dugnad, og mangel på oppmøte, angår i aller høyeste grad, oss alle sammen. Dugnaden er demokrati på sitt aller, aller beste. Du bidrar til samfunnet og oss andre med deg selv. Det koster deg ingenting, annet enn litt tid og krefter. I tillegg møter du nye mennesker, nettverk utvides. Du får vite hvem som har solgt over eller under takst, hvem som har funnet tonen med hvem siden sist – litt hyggelig prat ispedd sladder får tiden til å gå. Det er aldri feil og kjenne de voksne i husene ungene dine flyr inn og ut av.
La meg bare avkrefte det med en gang: Det merkes at du ikke kommer. Egentlig burde vi føre lister på hvilke foreldre som møter opp, og hvem som ikke møter opp. De som ikke møter opp burde bøtelegges og summen kan gå til klassekassa, og skoleturen alle var enige om var et kjempefint tiltak, men ingen vil ta ansvar for.
Er din tid virkelig mer verdifull enn min tid? Jeg kan garantere deg at samtlige av de foreldrene som stiller med rake, langkost, skurefille, vaffelrøre, bakst eller loddsalg har andre ting å gjøre de også. Kanskje til og med, mer enn deg.