Må fjerne garasje etter 19 år – og betale 170.000 kroner

Penger: Det koster å bygge garasje, det koster å fjerne garasje – og det koster å saksøke. Illustrasjonsbilde.

Må fjerne garasje etter 19 år – og betale 170.000 kroner

(Bladet Vesterålen): En nabokrangel i Andøy kommune ble tatt til Midtre Hålogaland tingrett i slutten av mai. Nå er dommen klar.

Stridens kjerne er en garasje som tilhører én av eiendommene. Garasjen ble bygd i 2005, og står delvis på den andre eiendommen. Rundt 30 kvadratmeter av naboeiendommen brukes som innkjørsel til garasjen.

Naboeiendommen ble solgt til en ny person i 2010. Det er den nyere naboen som har krevd at garasjen må flyttes.

Garasjeeierne mente imidlertid at de hadde retten på sin side. De mente den forrige eieren hadde vært så passiv at han måtte gi avkall på eiendommen – og at dette dermed også skulle gjelde den nye eieren.

– Vi har brukt området hvor garasjen står, og arealet foran, som vår egen eiendom siden 1995. Det har ikke kommet noen innvendinger fra den daværende naboen på bruken. Vi har oppfattet at området var vår eiendom. Eiendomsretten er da tapt ved naboens passivitet, hevdet de.

Naboen sto på sitt, og krevde at garasjeeierne både fjernet garasjen og avsluttet all bruk av innkjørsel, adkomst, gårdsplass og alt annet areal på eiendommen hans.

Sju års passivitet

Garasjeeierne hevdet å ha både slått gress og felt trær på den omstridte delen av naboeiendommen i lengre tid. Motargumentet til den forrige eieren av naboeiendommen var at han ikke hadde oppfattet det, og at han ikke tilbrakte mye tid på tomta mens han eide den. Han påpekte også at han selv hadde brukt arealet, blant annet til å ha en lastebil stående der, før garasjen ble bygd.

Retten mente man bare kunne regne sju års passivitet fra den forrige eieren av nabotomta – fra 2003 til eiendommen ble solgt videre til den nåværende naboen. Det var for kort tid til at garasjeeierne kunne gjøre krav på eiendommen. Retten viste også til at den forrige eieren bare hadde vært sporadisk innom eiendommen i det tidsrommet.

– Ikke i god tro

– Det er ikke holdepunkter for å fastslå at garasjeeierne bevisst oppførte garasjen ut over egen eiendomsgrense. Retten mener likevel at de ikke var i god tro, står det i dommen. Og videre:

– Den ene garasjeeieren forklarte at han verken tok utgangspunkt i offentlige kart, eller undersøkte om kommunen hadde tilgjengelig kart med eiendommens tomtegrenser, ved oppføringen.

Garasjeeierne hadde i stedet gjort antakelser basert på hvor et annet bygg sto, og hvor hovedveien lå. Og da de skulle søke om å bygge garasjen, søkte de om å føre den opp én meter fra eiendomsgrensa – inne på det de mente var deres egen eiendom.

Da det attpåtil var rester av et gjerde mellom tomtene, mente retten at garasjeeierne ikke hadde undersøkt saken godt nok.

– Den del av garasjen som står på naboeiendommen, står der ulovlig, slo retten fast.

– For dyrt

Om retten skulle komme til at det var et problem med garasjeplasseringen, hevdet garasjeeierne at det ville bli for dyrt å fjerne den. De krevde i så fall at den måtte få stå, mot at den nåværende naboen skulle bli kompensert.

Det gikk ikke dommerne med på. De viste nok en gang til at garasjeeierne ikke hadde undersøkt saken godt nok før de bygde garasjen. Da hadde det ikke noe å si hva garasjeeierne hadde betalt for å føre opp garasjen, eller hva det ville koste å fjerne den.

Retten dømte også at garasjeeierne må slutte å bruke naboeiendommen som innkjørsel.

Dyrt for begge

Om dommen blir stående, må garasjeeierne også betale mesteparten av naboens rettsutgifter. Men det har ikke vært gratis for naboen.

Han stilte nemlig med ei rettsregning på 245.998 kroner. Retten mente advokaten ikke trengte å bruke såpass mange timer, og dømte garasjeeierne til å betale 176.636 kroner til naboen.

Dette kommer på toppen av garasjeeiernes egne kostnader i saken.

Garasjeeierne er representert av advokatfullmektig Marita Helén Slåttkjær Pedersen. Per onsdag formiddag kunne hun ikke kommentere om de kommer til å anke.