Hodeløst å bruke opp pengene før man dør
ADVARER: Sigmund Aas vil advare mot å ha som mål om å ikke etterlate seg noe når man dør.
Hodeløst å bruke opp pengene før man dør
Der franskmennene danset ubekymret i La belle époque, ble de snart vekket tilbake til realitetene av drønnene fra kanonene i 1914.
Det har blitt en trend å ville bruke opp alle pengene sine før man dør, så man etterlater seg null i saldo og ingenting å arve til kommende generasjoner. Sist ute var Sandra Karlsson i TV 2.
Jeg har forståelse for de som ønsker å pensjonere seg tidlig og bruke mer tid til å leve og mindre tid til å jobbe. Jeg er en av dem. Men jeg vil advare mot de som har et eksplisitt mål om å ikke etterlate seg noe når de går videre.
Denne tankegangen fremmer implisitt sløsing og hodeløst forbruk.
Vi har levd i en gullalder
Norske bønder har gjennom århundrene lagt sin stolthet i arveoppgjøret. Gården skal helst etterlates i litt bedre stand til sine arvinger enn man selv en gang overtok den.
Penger igjen på bok i livets siste time, gir en unik filantropisk sjanse til å støtte en god sak. Man trenger ikke store summer for å etterlate seg et fond, en stiftelse eller et legat for å hjelpe de som har det tøft i livet. Små summer kan i aksjefond vokse seg store og gi avkastning over lang tid.
Og hva med fremtiden?
Vi som har levd mellom 1945 og nå har levd i en gullalder. I en alder med fred, olje og gass og økonomisk velstand. Det har vært forholdsvis lett å få seg en utdannelse og jobb. Dette har vært Norges «La belle époque», en bekymringsløs tid med kabaret, vin og sang.
Det er dog ingen naturlov som sier at denne «joie de vivre» skal fortsette i generasjonene til våre barn og barnebarn. Allerede nå ser man mørke skyer på horisonten med global oppvarming og de stadig mer aggressive og selvhevdende Russland og Kina.
Totalitære og autoritære ideologier er på fremmarsj øst for oss, og nasjonalistisk høyrepopulisme vest for oss. Det vil si – man ser det om man løfter blikket fra sosiale medier og artikler om hvilken mat som fremmer den elusive sommerkroppen best.
Kortere til Ukraina enn man tror
Å etterlate seg penger i en slik situasjon er en velsignelse til de som kommer etter deg. Vi må ikke være naivt historieløse og tenke at Norge bekymringsløst kan seile videre gjennom verdens historie uten å oppleve krig, fattigdom eller nød på nytt.
Der franskmennene danset ubekymret i «La belle époque», ble de snart vekket tilbake til realitetene av drønnene fra kanonene i 1914. De unge døde marsjerte ut og var overbevist om at krigen ville være over før jul. Først en verdenskrig, deretter en depresjon, før det fulgte en verdenskrig til.
Etter en enkel revisjon av 20. århundret i Europa, ser man at det bare var 21 år mellom to fullstendig ødeleggende verdenskriger, som ingen land kom uberørt ut av – heller ikke Norge.
Vår bekymringsløse dans med nåtiden er unntaket heller enn regelen. Og det er kortere fra Oslo til Ukraina enn man skulle tro.