De vil ta Texas ut av USA: – Vi gir aldri opp

De vil ta Texas ut av USA: – Vi gir aldri opp

NEW BRAUNFELS, TEXAS (Nettavisen): Hvis Texas var en selvstendig stat, hadde du stemt for å bli en del av unionen?

Det spør gruppen Texit, med et navn inspirert av britenes Brexit, sine rundt 30 millioner medborgere i Texas.

USA har en populasjon på over 336 millioner mennesker, litt under halvparten av Europas befolkning på over 742 millioner.

Det er bare ett problem.

Mens 742 millioner mennesker i Europa er fordelt på 46 forskjellige land, er USAs 336 millioner fordelt på ett.

– Rett tidspunkt å forlate USA

I landet der byråkratiet herjer og avstanden mellom folket og toppolitikerne har vokst seg større og større, har en gruppe Texanere for lengst sett seg lei.

– Hvorfor skal 49 andre stater og deres representanter bestemme hva som er best for Texas? spør nestleder i Texit Nate Smith retorisk.

Han møter Nettavisen i byen New Braunsfels, litt utenfor storbyen Austin. Med cowboyhatten godt plassert på hodet, forteller han at Texas alltid har hatt et rart forhold til USA siden de ble medlem av unionen i 1845.

– Det har alltid vært et spørsmål om når det rette tidspunktet for å forlate USA er, mener Smith.

Texit ser allerede på Texas som en egen nasjon, med sin egen unike kultur, sinnstilstand og identitet. Til og med hvis forholdet til den føderale myndigheten var fantastisk, hadde gruppen fortsatt ville forlate USA.

NASJON: Kan dette flagget være en fremtidig nasjons flagg istedenfor et delstatsflagg? Nettavisens USA-korrespondent lurer. Foto: Selfie fra nabolaget Gruene i New Braunsfels, Texas

– De har lånt så mye penger i våre navn

Men realiteten er at dagens forhold til myndighetene ikke er fantastisk.

Statsgjelden, som nærmer seg 35.000 milliarder amerikanske dollar, gjør det heller ikke særlig fristende å prøve å skvære opp med karrierepolitikerne i Washington D.C.

– Myndighetene skaper penger ut av løse luften. De har lånt så mye penger i våre navn.

Det er også nok av departementer og byråer som kan ta over den daglige driften av Texas, påstår gruppen. Problemet i dag er at de ikke jobber synkronisert med departementene i Washington, mener Smith.

– Mange er ikke klare over det, men det skaper kaos og disrupsjoner i livene våre.

Texit stoler for eksempel ikke på at USA klarer å ta vare på innbyggerne i Texas i nødstilfeller.

– Hvis en orkan treffer Gulf-kysten, lener ikke lenger Texas seg på Fema. Det er blitt en vits blant Texanere. Å tro at du kommer til å få noe slags nødstøtte eller hjelp fra myndighetene når du er desperat er en vits, sier Smith.

Opplever økt momentum

I delstaten samler Texit inn signaturer, holder folkemøter og presser republikanerne.

Selv om gruppen er langt unna et selvstendig Texas, opplever de økt støtte. I februar leverte de 140.000 signaturer til Det republikanske partiet. Målet var at republikanske velgerne skulle få lov å ta stilling til spørsmålet på stemmeseddelen i årets primærvalg. Det ble avvist.

Men det var likevel et steg i riktig retning for Texit.

Dette var nemlig det nærmeste gruppen har kommet til å få tematikken foran velgerne. Nå er også den nye styreleder i Det republikanske partiet Abraham George på plass. Han har signert «Texas First»-løftet. Det er en kampanje startet av Texit-bevegelsen der flere titalls politikere har lovet at de skal sette Texas først.

Det republikanske partiet i Texas bestemte også i slutten av mai at de støtter en folkeavstemning. De definerer det nå som en prioritet å løfte tematikken neste gang Huset og Senatet i delstaten skal møtes.

Altså enda et steg i riktig retning for gruppen som i dag hevder å ha 622.000 registrerte støttespiller.

Det er langt fra et flertall, men en meningsmåling av Redfield & Wilton Strategies fra februar viser at 33 prosent hadde støttet å ta Texas ut av USA.

Hva hadde skjedd hvis dette faktisk ble et reelt dilemma innbyggerne skulle ta stilling til?

Det er få meningsmålinger om dette, så hva som faktisk er representativt i 2024 er vanskelig å si. Texit tror støtten hadde vært større hvis befolkningen faktisk så på det som et tema som skulle opp til debatt.

– Vi er så heldige at vi ikke lever på 1800-tallet og trenger ikke å gå til krig for å forlate USA. Vi trenger en folkeavstemning, sier Smith.

Ikke alle er om bord

Til tross for fristende argumenter om mindre byråkrati og å bli fri fra en statsgjeld som vokser ut av kontroll, er det likevel ikke alle Texanere som er begeistret av tanken. Borgere Nettavisen møter i sentrum av byen New Braunsfels uttrykker skepsis.

– Jeg er født og oppdratt her i Texas. Jeg tror ikke de trenger å ta oss ut av unionen. Vi er alle amerikanske borgere. Vi trenger å stå sammen, sier Al Mahalitc til Nettavisen.

ETT LAND: For mye er separat. Myndighetene må ta seg sammen, men vi må fortsatt være ett land, mener Al Mahalitc. Foto: Helle Lyng Svendsen (Nettavisen)

– Du vil ikke bli fri fra det amerikanske byråkratiet?

– Nei. Jeg tror ikke det. Altså, jeg er stolt av delstaten min, men jeg er også stolt av USA, sier han.

En annen Texas-innbygger Nettavisen treffer på stusser også på forslaget.

– Vi hadde vært kanskje det 35. fattigste landet i verden, spøker Mark Miller.

Texas er delstaten som produserer mest olje i USA. Delstaten står også for rundt 40 prosent av landets bomullproduksjon.

– Vi hadde bare skapt et nytt byråkrati

Miller tror ikke produksjonen og eksporten hadde vært like bærekraftig hvis Texas var en egen nasjon.

– Men hva hvis man ble kvitt byråkratiet og dere kunne bruke alle oljepengene på dere selv?

– Da hadde vi bare skapt et nytt byråkrati. Det er vi gode på, bare se på grunnloven vår, sier Miller og ler.

AMERIKANERE: Maritza og Mark Miller har tenkt til å forbli amerikanere. Foto: Helle Lyng Svendsen (Nettavisen)

Kona Maritza Miller nikker og er enig.

– Jeg føler det samme. Jeg tror ikke det hadde vært en god idé, sier Maritza Miller til Nettavisen.

– Hadde dere flyttet hvis Texas ble en del av USA?

– Jeg ville fortsatt vært amerikansk, jeg hadde ikke blitt en statsborger av Texas, sier Mark mens han humrer.

Jussen bak en Texit

Texit-Smith er klar over at de fortsatt har et par Texanere å overtale.

– Mange har vanskeligheter for å tro at det kan skje, og mange tror ikke andre føler det samme, påpeker Smith.

De jobber mot å overtale dagens politikere til å vedta The Texas Independent Referendum Act som sikrer en folkeavstemning ved neste valg. Smith tror det er mulig å få til allerede i 2025.

Men om det faktisk er juridisk mulig å ta Texas ut av USA, er et omstridt tema.

Gruppen har satt seg godt inn i jussen. Smith forteller at grunnleggerne av USA var klare på at en delstat kan velge å forlate unionen. Det grunnloven mangler, er instruksjoner på hvordan man går frem. Her ser de derfor til Texas sin egen grunnlov.

Texas´ grunnlov sikrer befolkningen retten til å avskaffe myndighetene til enhver tid de ser det nødvendig. Motargumentet er en beslutning fra USAs høyesterett.

– Er du i det hele tatt bekymret for at dette her kan ha noen negative konsekvenser for et uavhengig Texas? Er det noe du bekymrer deg over?

– Det er noen ting som blir vanskelig, men jeg tror ikke noe er uoverkommelig. Folk flest er mest bekymret for om den føderale myndigheten kommer til å reagere med vold, sier Smith.

– Får du dårlig samvittighet over å ta oljeproduksjonen vekk fra resten av Amerika?

– USA ville fortsatt hatt verdens største bruttonasjonalprodukt. USA har masse ressurser utenfor Texas. Jeg tror ikke det svekker USA på en kritisk måte. Men de er kanskje ikke enige. Vi sier ofte at den føderale myndigheten trenger Texas, mer enn Texas trenger den føderale myndigheten.

– Hvis du ikke ville stemt for å bli med, hvorfor vil du bli?

– Hvis Texas ikke er en uavhengig stat om, la oss si 15 år, når gir du opp?

– Jeg gir ikke opp. Det handler ikke om når. Vi tror på dette.

– Så du er forberedt på å gjøre dette hele livet ditt?

– Ja, sier Smith.

Kampen om hvem som blir Texas´ første president eller statsminister, eller hva slags politikk de skal føre, spares til de fremtidige borgere av nasjonen.

I dag fortsetter gruppen å spørre folk: Hvis Texas var en selvstendig stat, hadde du stemt for å bli en del av unionen?

– Vi har aldri fått et entusiastisk svar fra noen som sier «ja». De fleste sier nei. Det får folk til å tenke. Derfor sier jeg, hvis du ikke ville stemt for å bli med, hvorfor vil du bli?

NB! Meningsmålingen i denne saken er svært uhøytidelig og ikke et realistisk scenario.