Forsvaret skal ruste opp for svimlende beløp

SLAKT: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen presenterer rapport om investeringer i Forsvaret.

Forsvaret skal ruste opp for svimlende beløp

(Nordnorsk debatt): Flere kilder jeg har snakket med i kjølvannet av Riksrevisjonens slakt av Forsvarets anskaffelsespraksis, sier mye av det samme.

Forsvaret har store utfordringer med å kjøpe varer og tjenester innen rimelig tid. Byråkratiet er seigt. Det visste «alle».

Og «alle» er unektelig glade for at Riksrevisjonen nå har kommet med sin rapport som dømmer anskaffelsespraksisen i Forsvaret, og departementets oppfølging, nord og ned.

Det er vanlig med kraftige forsinkelser når Forsvaret anskaffer nytt materiell, man skalerer ned prosjekter for å holde budsjett, og det er dårlige kostnadsberegninger, skriver Riksrevisjonen.

– Forsvarsdepartementet har vært klar over problemene lenge, slik vi også har sett i tidligere undersøkelser, men ikke klart å løse dem. Dette mener Riksrevisjonen er sterkt kritikkverdig, skriver de i en pressemelding om rapporten.

Sterkt kritikkverdig er det sterkeste kritikknivået Riksrevisjonen kan gi.

– Skal Forsvaret klare å omsette bevilgningene i økt operativ evne, må anskaffelsene skje mer effektivt enn i dag. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med behov for å få nytt forsvarsmateriell raskt, haster det å utbedre svakhetene vi peker på i denne rapporten, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

De neste tolv årene vil Forsvaret få bevilgninger fra politikere på 1 635 000 000 000 kroner. Det er viktig å skrive ut nullene her.

Det er 611 000 000 000 kroner mer enn i dag.

Igjen, det er sabla mange nuller som den enstemmig vedtatte langtidsplanen for forsvaret legger på her.

Det norske forsvaret skal ruste opp for svimlende beløp. Og alle vil ha en bit av den kaka, også i Nord-Norge.

Alle andre forsvar i Europa skal også ruste opp. Natos lagre av våpen og ammunisjon tømmes. Tysklands minkende lager med granater vil alene koste landet 200 milliarder kroner å bygge opp.

Minst. Og presset på produksjonen gjør at prisen øker.

Ubåter, fregatter, nye maritime helikoptre og nytt luftvern skal bygges for Norge. Noe må bygges hjemme, noe må bygges ute, og mye materiell skal vedlikeholdes. Nye folk skal ansettes. De skal ha mat, synstester, skyss og alt det tusenvis av mennesker trenger for å være i beredskap.

Og alt dette skal skje i betydelig større samhandling med lokale bedrifter og fagmiljøer, for å sørge for styrket totalberedskap. Det er bestillingen fra politikerne.

Om bestillingen blir fulgt, er vanskelig å si. Især i lyset av den knusende rapporten fra Riksrevisjonen. Hvordan Forsvarets anskaffelsespraksis oppleves av leverandører av tjenester, fikk jeg forklart på et seminar om temaet i Harstad nylig.

Forsvaret som kunde lokalt, er ryddig, rask og grei å forholde seg til. Sikre betalere og spennende oppdrag. Det sier flere av bedriftslederne.

Men Forsvaret som helhet er et enormt beist, med lite samhandling mellom de forskjellige greinene.

Bedriftene føler at de oppfyller alle kravene for sertifiseringer og kvalitetssikring som Forsvaret pålegger dem. For så å oppleve at målstolpen stadig flyttes. Og aldri til den nordnorske bedriftens fordel.

Uansett hva de gjør, så blir det en umulig oppgave for en middels nordnorsk bedrift å konkurrere, er tilbakemeldingen.

Det er alvorlig. Ikke minst gjør det seg noen merkelige utslag. Både i stort og smått. Harstad Mekaniske Verksted (HAMEK) forteller at de ikke blir vurdert som egnet til å drive løpende vedlikehold av skip gjennom rammeavtaler, selv om de gjør slikt vedlikehold i dag.

I Finnmark sendes forsvarsansatte med fly fra Kirkenes til Alta for å ta synstest. Selv om det er optikere i Kirkenes som kan gjøre jobben.

Og den lokale bakeren, som kjører forbi Porsangmoen hver dag, får ikke mulighet til å levere brød til garnisonen der.

Alle nordnorske bedrifter sliter med de mange og økende dokumentasjonskravene fra Forsvaret. De store kontraktene som Forsvaret lyser ut krever større grad av samarbeid mellom mindre bedrifter.

Det er bærekraft, miljø og klima gevinst, og ikke minst beredskap i å splitte kontraktene noe mer opp. Mange ønsker at Forsvaret skal vekte geografisk beliggenhet mer, når de lyser ut kontrakter.

Så er spørsmålet om forsvaret rekker å omstille seg raskt nok. Og om politikere kan legge tilstrekkelig tyngde bak kravet om lokale ringvirkninger av langtidsplanen.