Dette bør du vite om EU-valget

23/05/2024

I dagene 6. til 9. juni (9. juni i de fleste land) går innbyggerne i EUs 27 medlemsland til urnene for å stemme i det som er blitt omtalt som et skjebnevalg for Europa.

Nordmenn kan som kjent ikke stemme i valget på nytt EU-parlament. Men utfallet kan bety mye for norsk politikk framover.

Importeres til Norge

For svært mye av det som blir vedtatt i parlamentet, blir «importert» til Norge i form av nye lover og regler som må innlemmes i EØS-avtalen.

EU-parlamentet velges for fem år av gangen. De siste ti årene har parlamentet hatt status som lovgiver på linje med de 27 EU-landene i EUs ministerråd.

EU-parlamentet kan minne om Stortinget. I alt skal det velges 720 representanter, 15 flere enn i dag, fra alle EU-landene, fordelt ut fra landenes størrelse.

Høyresiden ruser fram

De innvalgte sitter i ulike partigrupper som samler partier fra forskjellige land som har (noenlunde) samme politikk. Den konservative partigruppen Europeisk folkeparti (EPP) er størst, dernest følger sosialdemokratiske Sosialister og Demokrater (S & D).

I valget blir det imidlertid strid om tredjeplassen. Den har liberale Renew hatt til nå, men partigruppen Identitet og Demokrati (ID) på ytterste høyrefløy ligger ifølge meningsmålinger an til å gå forbi.

Også høyrepopulistene i Europeiske konservative og reformister (ECR) puster Renew i nakken.

Høyresidens frammarsj ser først og fremst til å gå ut over De Grønne og sosialistene i The Left.

9. juni er det valg til Europaparlamentet i EUs 27 medlemsland.

STORT VALG: 9. juni er det valg til Europaparlamentet i EUs 27 medlemsland. Rundt 370 millioner velgere kan stemme, og 720 kandidater skal velges. Foto: Virginia Mayo (AP)

Vold kaster skygger

Samtidig kaster vold skygger over valget.

I Tyskland har det vært en bølge av angrep som høyreektsreme mistenkes å stå bak, mot grønne og røde kandidater til EU-valget.

I Slovakia overlevde statsminister Robert Fico såvidt et attentat tidligere denne uka.

Angrepet skaper frykt for mer vold de siste tre ukene av valgkampen og ble møtt med sterke reaksjoner.

– En trussel mot demokratiet, slo EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast.

Hun har lovet å bygge et «demokratisk skjold» i EU dersom hun blir gjenvalgt.

– Dette er ekstremt alarmerende, sier Belgias statsminister Alexander De Croo. Belgia har formannskapet i EU dette halvåret.

I tillegg pøses det ut falske nyheter og desinformasjon på nettet.

Vanskeligere å få flertall

Det politiske landskapet i EU er også gjenstand for økende polarisering.

I motsetning til Stortinget finnes det ingen majoritet i parlamentet som stiller seg bak en regjering. I stedet dannes det gjerne ulike flertall for ulike saker.

Med det kan bli vanskeligere med en sterkere høyreside. Mange frykter at økt polarisering kan få saksbehandlingen til å stoppe opp.

I den siste femårsperioden har EPP, S & D og Renew, samt De Grønne, ofte gått sammen om å danne flertall.

Men for første gang kan høyresiden bli stor nok til å danne flertall alene.

Grønt i revers?

Ursula von der Leyen, som er EPPs spisskandidat og altså søker gjenvalg som kommisjonspresident, har i tillegg hintet om at hun ikke utelukker mer samarbeid med ECR og ID.

Det kan i tilfelle bety at blant annet grønn politikk går i revers.

En lang rekke klimasaker som man ikke rakk å få behandlet før valget, ligger nå på vent i parlamentet.

Ønsker mer makt

Parlamentet må gi grønt lys for alt fra klimapolitikk til asyl- og landbrukspolitikk. Utenrikssaker og skattepolitikk ligger derimot ikke på deres bord.

Men om et flertall i EU-parlamentet fikk bestemme, så ville de gjerne hatt mer makt, blant annet til å legge fram egne lovforslag, skriver TT.

I dag kan parlamentet kun foreslå ting for EU-kommisjonen og drive gjennom endringer av kommisjonens forslag.

Disse må imidlertid Ministerrådet være enig i før en ny lov kan bli vedtatt.

Samtidig finnes det partier på ytre høyre fløy som vil redusere og endog fjerne EU-parlamentets makt.