President Macron med illevarslende utspill om fransk borgerkrig

President Macron med illevarslende utspill om fransk borgerkrig

Frankrikes president Emmanuel Macron kommer med en illevarslende påstand i et ferskt podkast-intervju.

Den franske presidenten hevder nemlig at både ytre høyre og ytre venstre fløy i fransk politikk representerer en fare for borgerkrig.

Macron går først til frontalangrep på valgprogrammet til Nasjonal Samling (RN). Han mener det høyrevridde partiets politiske løsninger for kriminalitet og innvandring er basert på «stigmatisering og splittelse».

– Jeg mener løsningene til ytre høyre er helt uaktuelle, fordi de kategoriserer mennesker ut fra deres religion eller opprinnelse, og det er grunnen til at det fører til splittelse og til borgerkrig, sier Macron i podkasten «Génération Do It Yourself».

Nasjonal Samling (RN) ledes av Marine Le Pen. Det høyrevridde partiet ligger for øyeblikket aller best an på målingene.

Macron fremmer tilsvarende kritikk mot det ytre venstrepartiet Det ukuelige Frankrike (LFI), som utgjør en del av venstrekoalisjonen Den nye folkefronten.

– Men der også er det borgerkrig i bakgrunnen, fordi man kun kategoriserer folk ut fra deres religiøse verdisyn eller lokalsamfunnet de tilhører, som på en måte er et middel til å rettferdiggjøre å isolere dem fra det bredere nasjonale fellesskapet, sier Macron, ifølge podkast-uttalelsene som er gjengitt av The Guardian.

– Og i dette tilfellet ville du hatt en borgerkrig med dem som ikke deler de samme verdiene, sier Macron

Jordan Bardella er statsministerkandidat for Nasjonal Samling (RN). Han ble nylig spurt av fransk TV hva han synes om Macrons borgerkrig-uttalelser.

– En president bør ikke si det, svarte Bardella, som potensielt ligger an til å bli Frankrikes neste regjeringssjef.

GRØNN EU-EKSPERT: EU-ekspert og stortingskandidat for MDG, Paal Frisvold, har fulgt og jobbet med EU-spørsmål i flere tiår.

GRØNN EU-EKSPERT: EU-ekspert og stortingskandidat for MDG, Paal Frisvold, har fulgt og jobbet med EU-spørsmål i flere tiår. Foto: Privat (MDG)

Frisvold: – Macron tar kaoset på alvor

Macron valgte nylig å oppløse den franske nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. Det var resultatene fra EU-valget tidligere denne måneden som utløste det drastiske skrittet med å skrive ut nyvalg.

– Jeg tror Macron er opptatt av å formidle graden av uansvarlighet. Klimaet i Frankrike er så intenst at hele det offentlige rom, som domineres av sosiale medier, tar helt av, sier Paal Frisvold til Nettavisen.

Frisvold, som har fulgt europeisk politikk med argusøyne i flere tiår, mener Macron gjør et interessant grep ved å ty til den sterke borgerkrig-retorikken.

– Istedenfor å holde en lav profil velger han å gå løs på debatten. Han sier at Frankrike ikke kan ha politiske partier som fremmer krav som er helt umulige å gjennomføre, sier Frisvold.

– Det franske politiske landskapet er i et opphisset kaos, og Macron tar dette kaoset på alvor. Han sier selv at opposisjonen har vokst seg så sterk etter syv år, at han trenger et spark i ræva. Og det franske folket har gitt ham et spark i ræva, og nå tar han konsekvensene av det, sier Frisvold.

Frisvold sikter til beslutningen om å oppløse nasjonalforsamlingen og å skrive ut nyvalg.

HALTER: Emmanuel Macrons haltende sentrumsregjering led et nederlag etter EU-valget. Han prøver å rette opp dette ved å skrive ut nyvalg. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

– Det er en kjemperisiko

Den franske presidenten risikerer nå at Jordan Bardella i Nasjonal Samling (RN) ender opp som landets statsminister. Macron har selv sagt at han uansett vil sitte ut hele presidentperioden fram til 2027.

– Det er en kjemperisiko fordi dette er syretesten på den femte republikk, altså den franske konstitusjonen. Det alle spør seg om nå, hva vil skje om det blir en høyreorientert regjering som skal styre under Macron? sier Frisvold.

Den femte republikk har vært preget av en sterk presidentmakt, og kom på plass i 1958 med Charles de Gaulle i spissen. Mens i den fjerde og tredje republikken var det parlamentet som sto sterkest.

Bare noen timer før podkast-intervjuet til Macron, kom Nasjonal Samling med sitt nye valgprogram. Frisvold sier de har moderert seg betraktelig.

– Valgprogrammet er atskillig mer varsomt og går mer i retning av sentrum. Det eneste demagogiske som står igjen, er at de vil bryte med den fundamentale franske rettigheten til fransk statsborgerskap hvis du er født i Frankrike, sier Frisvold.

– På andre områder har Nasjonal Samling dempet seg betraktelig. Vi ser mye mindre ekstrem politikk, legger han til.

Far-right National Rally party president Jordan Bardella, right, leaves with far-right leader Marine Le Pen after a press conference, Monday, June 24, 2024 in Paris. The upcoming two-round parliamentary election will take place on June 30 and July 7. (AP Photo/Christophe Ena)

LEDER PÅ MÅLINGENE: Partileder Marine Le Pen i Nasjonal Samling avbildet sammen med partiets statsministerkandidat Jordan Bardella. Partiet leder på målingene. Foto: Christophe Ena

– Kan utløse den neste eurokrisen

Bakteppet for det franske valget er et Frankrike som sliter med høy gjeld, et stort budsjettunderskudd og lav økonomisk vekst.

Gideon Rachman er lederskribent for utenrikssaker i Financial Times. Han skriver i egen avis at «Frankrike kan utløse den neste eurokrisen».

Rachman mener at et fransk underhus (L' Assemblée Nationale) dominert av ekstreme politikere vil, i beste fall, kaste Frankrike ut i en langvarig, ustabil periode.

I verste fall, ifølge Rachman, vil det føre til sløseri og nasjonalistisk politikk som vil fremkalle en «økonomisk og sosial krise i Frankrike».

En fransk «nedsmelting» ville også raskt blitt et EU-problem. Rachman påpeker at både ytre venstre og ytre høyre har gitt valgløfter om avgiftskutt og samtidig øke offentlige utgifter – noe som vil øke både statsgjelden og budsjettunderskuddet.

«Løpske budsjettunderskudd og konfrontasjon med Brussel og Berlin er en oppskrift pÃ¥ problemer,» skriver Rachman.

«Hva skjer om risikopremien pÃ¥ franske statsobligasjoner skyter til værs? EU har mekanismer til Ã¥ tre inn og intervenere med oppkjøp av obligasjoner. Men ville Brussel eller Berlin vært villig til Ã¥ akseptere et slikt tiltak, hvis krisen var fremkalt av franske utgiftsløfter det ikke er dekning for?» spør Rachman.

«Den tyske stat sliter for øyeblikket med Ã¥ spare inn milliarder av dollar i sitt eget statsbudsjett. Hvorfor ville de da tillate en redningspakke for et Frankrike som sløser?»

Rachman påpeker også at det er en dyp euroskepsis på både ytre høyre- og ytre venstreside i fransk politikk.

– EU har hatt større kriser enn dette

Frisvold tror ikke krisen i Frankrike vil utløse noen eurokrise. Han mener Berlin er uansett villig til å svelge noen kameler for å bevare et stabilt EU.

– Berlin er alltid opptatt av god økonomisk styring, fordi det motsatte betød at Hitler kom til makten. Men hva er Berlin best tjent med? Et EU som går fra hverandre eller et EU som utvider gjeldsrammen, spør Frisvold retorisk.

– Man kan ta det helt med ro. EU har vært gjennom større kriser enn dette. Det vil selvfølgelig være vondt for tyskerne, men Tyskland er mye mer tjent med et samlet Europa som har utvidet gjeldsrammen enn et kaos som kan bringe oss tilbake til mellomkrigsårene, sier han.

Det franske valget på ny nasjonalforsamling skjer over to omganger. Første runde er søndag 30. juni. Det er bare kandidater med en oppslutning på 50 prosent eller mer, som blir direkte valgt.

Hvis ingen får mer enn halvparten av stemmene i et valgdistrikt, går de to kandidatene med flest stemmer videre til neste valgrunde 7. juli.