Det er nesten utenkelig at England vinner fotball-EM
HAR SPILLERNE: – At England har spillere til å komme på topp i EM er ingenting å lure på. Men det har vi sagt mange ganger før, skriver MortenP.
Det er nesten utenkelig at England vinner fotball-EM
«THREE LIONZZZZZZ», TEKSTET en kamerat og tok en dupp da England sikret seieren i gruppe C mot Slovenia (0-0) tirsdag kveld. Som veldig mange andre anglofile nordmenn er han oppvokst under Keegan med vage minner om VM-triumfen 1966, Geoff Hurst og 4-2 over Vest-Tyskland pÃ¥ Wembley.
Siden det har det vært mye nesten, mange dårlige straffespark og enda flere skuffelser.
Det eneste England er virkelig gode på, er å håpe.
Under hjemme-EM i 1996 kom det en sang som fortalte oss at fotballen var på vei hjem, og siden det har det vært hakk i plata.
Selvfølgelig runger refrenget i Tyskland også.
PÅ VEI INN i sluttspillet og åttedelsfinalen mot Slovakia har England skaffet seg et godt utgangspunkt for en ny EM-finale. Den eneste gangen de har vært der – på Wembley i 2021 – tapte de for Italia på straffer. Italia misset to skudd fra merket. England tre.
Det er noe med England og mesterskap, det blir bare nesten.
Selv når de er gode er de ikke gode nok.
Og tre kamper inn i dette mesterskapet synes altfor mye å peke i retning av en dårlig årgang.
Selv om England har spillerne, så er de ikke i nærheten av å ha laget.
I ET DRAMATISK og feiende godt mesterskap med få unntak av kjedelig fotball er England ett av unntakene. På tre kamper har laget scoret to mål. Selv når de prøver kjeder de oss til tunge øyelokk.
Det er ingen offensiv samhandling i det engelske laget, det er bare individualister som synes å vite best selv.
Sjelden har så mange gode fotballspillere fått til så lite sammen
Der andre nasjoners stjerner finner ork til å sprudle synes de engelske å være tomme for energi.
Likevel vant de gruppa.
DET SISTE GIR HÅP til refrenget som fortsatt synges 28 år etter at tekst og melodi ga fotballsanger en ny dimensjon. «Maybe the football is coming home, after all. Who knows?» En annen faktor som får engelskmennene til å stemme i er oppsettet for sluttspillet.
På den ene siden av treet finner du Spania-Georgia, Tyskland-Danmark, Portugal-Slovenia og Belgia-Frankrike.
På den andre har du Romania-Nederland, Østerrike-Tyrkia, England-Slovakia og Sveits-Italia.
På den gode sida skal fem av nasjonene man snakket om på forhånd – Spania, Tyskland, Portugal, Belgia og Frankrike – kjempe om den ene finalebilletten i Berlin 14. juli.
På England-sida synes hardtpressende og energiske Østerrike å være den farligste snubletråden.
Les flere kommentarer fra MortenP
I DET PERSPEKTIVET har England fått en motorvei til finalen. Spørsmålet er om de er i stand til å kjøre den. Mange valg skal tas og det er Gareth Southgate som bestemmer. Med hvor mye risiko våger han å angripe det som kommer?
Englands manager må gjøre et lag ut av de mange briljante individualistene om Three Lions skal lykkes.
Vi snakker om spillere som herjer i Premier League, Bundesliga og La Liga, men som er ute av synk når de spiller for England.
Spillere som Kyle Walker, John Stones, Declan Rice, Jude Bellingham, Harry Kane, Bukayo Saka og Phil Foden kan ikke bare være litt gode om England skal lykkes i Tyskland.
De må skinne.
EM 2024 HAR fortalt oss at alt kan skje. Det er en enorm oppside. Inkludert i det finner du derfor også det (nesten) utenkelige, at England skal få orden på det, finne rytmen og vinne hele greia.
Potensialet er der, akkurat som mulighetene.
At England har spillere til å komme på topp er ingenting å lure på.
Men det har vi sagt mange ganger før, og gjerne med to års mellomrom.
Hadde fotballens historie vært skrevet som en fabel ville det vært løver man ropte, og ikke ulv.