Flytende havvind: Ditt mareritt − Terje Aaslands eventyr

Flytende havvind: Ditt mareritt − Terje Aaslands eventyr

Det er bare et lite oppstartsproblem; det er ikke lønnsomt.

Men med en liten tjuvstart med subsidier, så vil dette problemet være midlertidig, lover Aasland.

− Forsiktig nå, Aasland

Aasland burde være mer forsiktig med hva han lover, tror jeg.

Det finnes nemlig kun tre alternativer:

Det første alternativet er at energiministeren ikke har lest departementets «Høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F».

Det høres jo litt usannsynlig ut.

Det andre alternativet er at energiministeren har lest, men ikke forstått departementets «Høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F».

Det høres jo også litt usannsynlig ut.

Dermed er det tredje alternativet kanskje mest sannsynlig:

Terje Aasland selger inn en historie om et industrieventyr, vel vitende om at det han presenterer er et økonomisk mareritt som vil koste Norge enorme summer.

Er Aasland en bløffmaker?

Energiminister Terje Aasland er i så fall en bløffmaker.

Det er sterke ord, men de understøttes av departementets egne beregninger.

Påstanden i høringsnotatet er nemlig at flytende havvind etter en del støtte vil bli konkurransedyktig. Det vil si at i fremtiden så skal flytende havvind bli så billig at det vil kunne tjene penger på strømmen de produserer.

Ulempen er at det samme notatet viser at de forventer at kostnadene til flytende havvind vil falle, men at strømprisene alltid vil ligge under kostnadene til flytende havvind.

Aasland lover oss altså et industrieventyr ved å selge én krone for femti øre.

Det blir fantastisk for kjøperne, men er en oppskrift på ruin for Norge.

Neppe industrieventyret han håper på

La oss derfor oppsummere hva slags «industrieventyr» energiminister Terje Aasland tror på:

For det første tror han at flytende havvind skal bli et industrieventyr, selv om flytende havvind ifølge hans eget departement alltid vil ha høyere produksjonskostnader enn strømprisen.

For det andre vil flytende havvind oppnå en salgspris som er dårligere enn denne snittprisen, siden mye vindkraft naturlig nok produserer samtidig og kannibaliserer prisene til hverandre.

Allerede nå oppnår landvind kun 88 prosent av snittprisen (i NO3), mens departementet håper på 86 prosent for flytende landvind i 2040.

KRAFTPRISENE NVE FORVENTER: Flytende havvind vil oppnå under 86 prosent av disse prisene, og dermed aldri bli lønnsomt ifølge Energidepartementets eget høringsnotat.

Grunnet økt kannibalisering, finner DNV at havvind ikke vil lønne seg på kraftmarkedet i 2040, og anbefaler heller å produsere rådyrt hydrogen i stedet. Men dette er paradoksalt nok noe som også utfordrer lønnsomheten.

For det tredje kommer det tydelig frem av den underliggende analysen til Thema Consulting at den samfunnsøkonomiske verdien til flytende havvind avhenger sterkt av at havvindkablene også kan brukes til krafteksport hele tiden; såkalt hybridkabler.

FORVENTNINGER: Her ser man break even-prisene som er forventet for flytende havvind (den lysegrønne i midten).

For det fjerde er det åpenbart at 30 GW, 75 prosent av dagens strømproduksjon, som Aasland fabler om, må kobles på kontinentet og Storbritannia for i det hele tatt å være teknisk mulig i Norge.

Et dysfunksjonelt europeisk energisystem

Vi har altså en energiminister som fremstiller et prosjekt som alltid vil være ulønnsomt som et industrieventyr, og industrieventyret hviler på en forutsetning om at vi knytter oss enda tettere til et dysfunksjonelt europeisk energisystem.

Aaslands svenske kollega takket nettopp nei til det.

Finnes det et lyspunkt i dette?

Nei, men det finnes noe som gjør det hele enda tristere:

Høyres energipolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, er like uinformert og bløffende som energiministeren.

Det letter ikke oss, men hjelper nok på humøret til Aasland.