Spillene som fortjente en bedre skjebne

Spillene som fortjente en bedre skjebne

Mad Max

Det solgte aldri så godt som det burde ha gjort. Warner Bros. Interactive lanserte Avalanche Studios, en ambisiøs filmlisenstittel, samme dag som Konami lanserte Metal Gear Solid V, noe som selvsagt ødela Mad Max: The Game og alt som hadde med det å gjøre. I utgangspunktet var det en smart blanding av Just Cause s åpne verden-aspekter og en strammere tilnærming til filmatisk historiefortelling, og både grafikken og spillmekanikken manglet absolutt ikke noe. Mad Max burde hatt en digitalisert Tom Hardy i hovedrollen og hans innspill som stemmeskuespiller, pluss at Furiosa burde vært inkludert som karakter, men utover det og Warners utgivelsestabber, er dette et spill som fortjente en langt bedre skjebne.

Spillene som fortjente en bedre skjebne

Singularitet

Heldigvis har ikke Raven Software forsvunnet eller blitt glemt i dag. Tvert imot, de er hovedutvikler på verdens fjerde mest populære spill, Call of Duty: Warzone, og er i aller høyeste grad en utvikler man kan regne med. Det er selvfølgelig en glede at gamle actionveteraner som id Software, Raven Software og Epic Games fortsatt gjør det bra (over hele linja), men det er også et savn at Raven i dag kun jobber med å vedlikeholde Call of Duty. De har tross alt sitt eget bibliotek av minneverdige, fantastiske actionspill som de kunne revitalisert, fornyet og utvidet - ikke minst det sterkt undervurderte Singularity. Det spillet var og er fortsatt fenomenalt og fortjente neppe å bli glemt, forkastet og bare forsvinne, mens andre, klart mindre ambisiøse eller konseptuelt interessante spill fra samme konsollgenerasjon fikk 30 ulike oppfølgere.

Spillene som fortjente en bedre skjebne

Days Gone

Sony Bend's ambisiøse zombietittel var aldri perfekt. Tvert imot var det mangelfullt og ble utgitt i kjølvannet av The Last of Us, noe som selvfølgelig gjorde at det urettferdig ble sammenlignet med Naughty Dog sitt mesterverk og dermed avfeid i samme slengen. Det ble aldri noen oppfølger, DLC-oppdragene ble aldri realisert, og Days Gone ble glemt like fort som hovedpersonen Deacon kunne få motorsykkelmotoren i gang. Men selvfølgelig fortjente det en bedre skjebne. Det fortjente bedre karakterer enn det fikk, og det fortjente å være mer. For selv om man syntes hovedpersonen var litt kjedelig, og selv om man syntes dialogen var treg i lange perioder, så var det så mye potensial i den verdensbyggingen som Bend hadde gjort, og Days Gone fortjente en mye bedre skjebne.

Deus Ex: Mankind Divided

Det er ikke bare fordi en direkte oppfølger til Mankind Divided tilsynelatende ble skrotet på Eidos Montreal av eierne Embracer Group, det er fordi studioet med både denne rebootede seriens første og spesielt andre kapittel traff en oppslukende sim-formel vi lett kunne ha sett oss selv utforske igjen og igjen. Ja, spillet ble hastet ut av døren, og fortalte derfor en mildt sagt uferdig historie, men strukturen, designet, mekanikken - alt sang en så mild, sammenhengende melodi at det var rett og slett hjerteskjærende at det ikke solgte den milliarden eksemplarer Square Enix tydeligvis forventet.

Brutal Legend

Siden lanseringen av Brutal Legend har utvikleren Double Fine laget en rekke ganske solide suksesser som utvilsomt tegner et bilde av et studio som trives med å lage litt mindre prosjekter. Jack Black-spillet var studioets sentrale forsøk på noe som lignet en AAA-produksjon, og som mange bemerket, var det noen ganske åpenbare feil. Likevel hadde det vært gøy å ha Double Fine med ved AAA-bordet, om ikke annet fordi de utvilsomt tenker utenfor boksen. Brutal hadde fortjent bedre, fordi det hadde en ganske annerledes idé om hva spill skal være. I stedet endte det opp med å bli litt av en flopp, og det er trist.

Bytte

Dette er dessverre ikke den eneste oppslukende simuleringen på listen, så kanskje er det noe med AAA-bud for akkurat denne sjangeren som rett og slett ikke finner gjenklang hos et bredt nok publikum. Prey var ikke uten problemer, og er det fortsatt ikke den dag i dag. Og nei, en oppfølger ligger nok ikke i kortene etter at Arkane Austin nylig ble lagt ned. Men Prey viste seg å gjøre større inntrykk enn de fleste ville ha trodd ved første øyekast, og den dag i dag står det som et lysende eksempel på hva den oppslukende simuleringssjangeren er i stand til.

Enslaved: Odyssey to the West

I dag er det britiske studioet Ninja Theory mest kjent for å ha laget Hellblade-spillene, men før Senua ble født og før de ble kjøpt opp av Microsoft, var de ansvarlige for Namco-spillet Enslaved, som ble utgitt høsten 2010 og glemt året etter. Enslaved presenterte flere spillmekanikker og narrative ideer som siden har blitt noe av en standard i sjangeren, og det var like vakkert estetisk som det var vågalt når det gjaldt bosskamper, gåter og miljødesign. Det burde selvfølgelig hatt flere oppfølgere, og flere av oss i redaksjonen mener at det er Enslaved og figurene Monkey + Trip som burde fått leve videre, i stedet for noen av studioets nyere figurer.

Spec Ops: The Line

Det var ikke alle som i utgangspunktet ikke anerkjente storheten i Spec Ops. Spillet ble lansert som en del av en flom av USA-baserte krigstitler som alle forsøkte å fange noe av gnisten fra Call of Duty, og ble avvist på et åpenbart mangelfullt grunnlag. Vridningen i dette fantastiske actioneventyret skulle vise seg å ha en øyeåpnende effekt på mange, og det virket ganske nyskapende for spill generelt. Først da skjønte man at Yagers minneverdige mindfuck var smart designet som en slags erkjennelse av hvor blaserte vi som gamere har blitt. 12 år senere fortjener dette spillet å bli hyllet som en av de mest bemerkelsesverdige spillopplevelsene som noensinne er utgitt.

Sleeping Dogs

Sleeping Dogs var litt problematisk for mange, og da snakker vi ikke bare om selve spillet, men den rotete veien prosjektet måtte ta før det var ferdig og rullet ut i butikkhyllene i august 2012. United Front Games begynte utviklingen i regi av Activision da det opprinnelig skulle hete True Crime: Hong Kong, men prosjektet ble kansellert, utviklerne fikk sparken, grunnla et nytt studio, kjøpte tilbake rettighetene til sitt eget prosjekt, døpte det om og bygget om store deler. Da det endelig kom ut, etter mange opp- og nedturer, var det et flott actionspill i en åpen verden, fullt av detaljer, liv, bevegelse og romlig gameplay, og at det ikke levde videre i flere oppfølgere er, sett i ettertid, bare trist.

Max Payne 3

Det er morsomt å plassere et spill på denne listen som klarte å selge minst fire millioner eksemplarer, et tall som mange utviklere og utgivere ville gitt en arm og et bein for. Men problemet ble snart klart; for at en utvikler som Rockstar skal rettferdiggjøre å huse en IP på linje med Grand Theft Auto og Red Dead Redemption, må spillene gjøre mer enn Max Payne 3 gjorde. Og det er synd, for Max Payne som IP fortjener bedre, og Rockstar hadde helt klart det grunnleggende riktig. Vi håper at de kommende nyinnspillingene fra Remedy vil vekke mer interesse.