Det ble dyrt da konsulentselskapet skulle rydde opp i Vestre Toten

Det ble dyrt da konsulentselskapet skulle rydde opp i Vestre Toten

I 2020 var begeret fullt for de ansatte i hjemmetjenesten i Vestre Toten.

«Vi ser og føler pÃ¥ vÃ¥r jobbsituasjon som helt ute av kontroll», skrev de i et brev de puttet i postkassa til Oppland Arbeiderblad. Et likelydende brev gikk til kommunestyret og daværende ordfører Stian Olafsen.

De fortalte at både de ansatte og pasientene slet.

• Ansatte jobbet vakt på vakt uten avspasering
• De ble beordret på jobb når de var syke
• Det ikke var nok folk til å få hjulpet alle de skulle

KLARTEKST: De ansatte sendte brev til alle de trodde kunne hjelpe dem. Men det var ikke nok. Foto: Henning Guldbrandsen, Oppland Arbeiderblad

Resultatet traff de mest sårbare i samfunnet - eldre og syke som trengte hjelp og medisiner. Noen fikk feil medisin, andre fikk ikke hjelpen de skulle ha. Det ble bråk.

– Det oppsto en heksejakt

Ledelsen avviste at det var noe problem.

– Det store spørsmålet da ble hvem som hadde sendt brevet, og det oppstod en heksejakt. Som om feilen var hos oss på gulvet. Det var det ikke. Det var de på det øverste laget som gjorde det ugreit for oss, sier Tone, én av dem som stod i konflikten.

Tone er ikke hennes egentlige navn. Nettavisen har snakket med to av dem som da jobbet i hjemmetjenesten, men ingen av dem vil stå fram med eget navn.

Nettavisen kjenner identiteten til disse to som ikke lenger jobber i kommunen.

– Det hadde vært en stor omorganisering hvor det ikke var system på noen ting. Vi hadde sagt fra på en ordentlig måte ved å gå riktig tjenestevei, men ble ikke hørt.

Men mest av alt var folk redde for å snakke, for å miste jobbene sine eller få de mest ugunstige vaktene, forteller hun.

EKSTERN GRANSKING: Kommunestyrerepresentantene Gina Marie Sørum Sveen (Sp), Asgeir Sveen, leder (H), Kjetil Solbrækken, utvalgssekretær, Bjørn Iversen (Sp), Hege Eriksen (Ap) Kjell Borglund (Ap) i Vestre Toten kommune i møte med Ernst & Young i 2021. Foto: Henning Raa Fosslien (Oppland Arbeiderblad)

– De satt med fine dresser og hadde full kontroll

Sinnet lot seg ikke dempe og kommunen ble presset fra flere kanter. Statsforvalteren opprettet tilsynssak etter feilmedisinering. I løpet av de neste månedene skjedde det ting. Men ikke nok.

Etter flere avisoppslag bestemte lokalpolitikerne seg for at det skulle ryddes opp.

På et møte i kontrollutvalget bestemte de seg for å hyre inn eksterne til å undersøke hva som hadde skjedd. Tre selskaper ble vurdert, blant annet revisjonsgiganten Ernst & Young.

Dette er det samme selskapet som gransket Shabana Rehmans Født fri. Les alt om den granskingen her.

Erik Sønstelie var redaktør i Oppland Arbeiderblad da bråket startet, og jobbet i lang tid med å dekke forholdene. I dag er Sønstelie gravesjef i mediekonsernet Amedia, som Nettavisen er en del av. Han sier at konsulentselskapet versus lokalpolitikerne var rått parti.

– Du så hvor skjev matchen var. De fra EY satt i dresser med fint snitt og hadde full kontroll. Så hadde du medlemmer i kontrollutvalget, de var autoriteter i lokalsamfunnet, men i striskjorter. Det ble så ulikt. De så små ut. Her gjorde EY som de ville.

KONFLIKT: Varslingen om uholdbare forhold endte i en rådyr ekstern undersøkelse. Slike prosesser svekker tilliten mellom arbeidstakere og ledere, mener Sykepleierforbundet.

KONFLIKT: Varslingen om uholdbare forhold endte i en rådyr ekstern undersøkelse. Slike prosesser svekker tilliten mellom arbeidstakere og ledere, mener Sykepleierforbundet. Foto: Morten Solli

Femdoblet prisen

Ernst & Young (EY) vant anbudet.

Kommunen satte av en halv million kroner til jobben, men det budsjettet ble grundig sprengt, skulle det vise seg.

Det ble bestemt at EY skulle undersøke om kommuneledelsen fulgte opp meldingene fra de ansatte. De skulle også undersøke om det var en forsvarlig ytringskultur blant ansatte og om de ansatte er godt nok kjent med varslingsrutiner.

I rapporten kom konsulentene fram til blant annet at:

• Det var sannsynlig at avvik ikke ble fulgt godt nok opp, og det skyldes tidspress.
• Fryktkultur kom til uttrykk blant annet gjennom anonyme varsler
• Avvik hva medisinering angår hadde ikke blitt fulgt opp.
• Synet på om det var en fryktkultur i kommunen var delt
• Flertallet var kjent med varslingsrutiner

Prislappen for å finne ut dette ble langt høyere enn kommunen hadde sett for seg.

EY jobbet til sammen 1.108 timer på Toten, og fakturerte 2.591.357 kroner for jobben. Prislappen ble fem ganger så høy som det kommunen hadde budsjettert med.

Konsulentene kostet altså 2338 kroner timen. Til sammenligning har en sykepleier en timelønn på rundt 300 kroner, ifølge Norsk Sykepleierforbunds lønnskalkulator.

KOSTBART: – I EYs metodikk ble det lagt opp til gransking, noe jeg opplevde som helt unødvendig, sier Bjørn Fauchald, kommunedirektør, Vestre Toten kommune.

KOSTBART: – I EYs metodikk ble det lagt opp til gransking, noe jeg opplevde som helt unødvendig, sier Bjørn Fauchald, kommunedirektør, Vestre Toten kommune. Foto: Morten Solli

Kommunedirektør: – Uforholdsmessig stort pengeforbruk

– Det oppleves som et uforholdsmessig stort pengeforbruk, sier kommunedirektør Bjørn Fauchald i Vestre Toten kommune til Nettavisen.

– Kontrollutvalget gjorde jobben sin, men jeg mener pengebruken på ingen måte sto i forhold til nytteverdien. Det synet har jeg i møte med kontrollutvalget meldt tilbake om.

Kommunedirektøren sier også at EY la opp til at kommunen i større grad skulle bruke eksterne ressurser.

Heller ikke kontrollutvalget synes fakturaene som kom var rimelige. I et spørreskjema Nettavisen har fått innsyn, svarte den daværende lederen av kontrollutvalgets, Asgeir Sveen, nei på spørsmål om de vil bruke EY en gang til.

«...Vi mener dere undervurderte behovet vÃ¥r for Ã¥ bli løpende informert om den økonomiske siden ved prosjektet.»

De skriver også at de gjerne skulle hatt forklaring på hvordan timene ble brukt og at det er vanskelig å forstå full ut antall timer utover intervjuene som ble gjennomført. De vil heller ikke anbefale selskapet til andre, og dette skyldes faktureringen.

Sveen sier nå til Nettavisen at han ikke ønsker å kommentere saken.

Nettavisen har gjort gjentatte forsøk på å få EY til å svare på spørsmål om saken. EY skriver i en epost til Nettavisen at de ikke ønsker å uttale seg.

– Ikke vel anvendte penger

Rapporten viste, sier kommunedirektør Fauchald, at de feltene han hadde ansvar for, i all hovedsak ble fulgt opp korrekt.

Det ble også foreslått endringer i varslingsrutinene som han er enig i, men også flere anbefalinger som ikke kunne følges.

– Jeg mener at vi tok saken på alvor. En sak er kompleks, med utfordringer i arbeidsmiljø og ledelse, og når det var stor medieoppmerksomhet, så kommer flere ting på spill. Da tar slike saker tid å rydde opp i. Vi har lagt inn innsats for å rydde opp. Men de synes det var viktig å bli sett i kortene.

– Helt unødvendig

– Men bidro den til et bedre arbeidsmiljø?

– Nei. Rapporten var et svar på at et ønske fra kontrollutvalget om å få noen eksterne til å se oss i kortene. I EYs metodikk ble det lagt opp til gransking, noe jeg opplevde som helt unødvendig. Det var kostbart, tids- og arbeidskrevende for oss i organisasjonen, og hadde begrenset nytteverdi.

Kommunedirektøren forteller at en arbeidmiljøundersøkelse høsten 2021 viste at det var flere problemer i tjenesten.

– Den rapporten mener jeg er viktigere enn EY-rapporten. I stedet for å bruke over to millioner kroner på EY-rapporten, burde penger og arbeidstid blitt brukt på å følge opp arbeidsmiljø, ledelse og øvrige utfordringer i hjemmetjenesten.

Heller ikke sykepleierne synes at dette var en god investering.

– De burde lyttet til oss som har jobbet i tjenesten i 20 år. Vi vet hva vi driver med. Det gjør ikke de som jobber på kontorene, sier sykepleierne.

EY skriver i en e-post til Nettavisen at de som følge av avtalefestet taushetsplikt, ikke kan uttale seg om saken.

Tilsvarer 2,5 sykepleiere

Fylkesleder Ida Høiby i Norsk Sykepleierforbund Innlandet er godt kjent med problemene i hjemmetjenesten i kommunen. Hun er kritisk til konsulentbruken.

– Hvis ledelsen hadde kommet inn tidligere og lyttet til de ansatte, hadde man unngått bruk av konsulenttjenester, sier Høiby til Nettavisen.

2,5 millioner kroner tilsvarer 2,5 sykepleierstillinger, sier hun.

At man bestiller en rapport påvirker også arbeidsklimaet.

– Det handler om partssamarbeidet og å lytte til de tillitsvalgte som de ansattes talerør. Vi har en regjering som snakker om betydningen av partssamarbeid og tillitsreformen. Men vi opplever ofte, som her, at de tillitsvalgtes kunnskap og opplevelser ikke blir lyttet til.

Og de ansatte?

– Pengene kunne blitt brukt på å øke grunnbemanningen. Du trenger ikke være rakettforsker for å se det, sier hjemmesykepleier Tone.