Ny lungekreft-behandling: – Resultatene er enestående

Ny lungekreft-behandling: – Resultatene er enestående

I England ble resultatene fra en klinisk lungekreft-studie omtalt som «off the chart», på en konferanse tidligere i år.

En pågående studie om en ny lungekreft-medisin har vist at behandlingen stopper utviklingen av kreftformen lenger enn noen annen behandling i historien.

– Helt enestående

På verdensbasis er lungekreft er den dødeligste formen for kreft. Det anslås at nesten to millioner mennesker dør av sykdommen hvert år. Spesielt hvis kreften har rukket å spre seg, er dødeligheten høy.

Men nærmere 60 prosent av de som var diagnostisert med langt fremskreden lungekreft, som brukte loratinib, var fortsatt i live fem år senere. Sykdommen hadde heller ikke utviklet seg, viser funnene som nylig ble presentert på verdens største kreftkonferanse.

I samme periode kunne man se at hos de som brukte «vanlig» behandling, var samme overlevelsesrate bare på åtte prosent.

– Så vidt vi vet, er disse resultatene helt enestående, sa den amerikanske hovedforfatteren av studien, Dr Benjamin Solomon, på konferansen.

Den eneste behandlingen som har vist dette

I studiens fase tre ble 296 pasienter med avansert lungekreft tilfeldig fordelt enten lorlatinib-behandling (149 pasienter), eller crizotinib (147 pasienter). 142 av pasientene i den siste gruppen fikk også loratinib etter at crizotinib sluttet å virke.

Litt over halvparten av studiedeltakerne var kvinner. Hos 25 prosent av kvinnene hadde lungekreften allerede spredd seg til hjernen ved oppstart av studien.

Deltakerne hadde alle ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft. Lorlatinib og crizotinib er begge ALK-tyrosinkinasehemmere (TKI-er). ALK TKI-er er målrettede behandlinger som binder seg til ALK-proteinet som finnes i ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft og stopper veksten av tumorceller.

– Til tross for betydelige fremskritt med nyere behandlinger, vil flertallet av pasienter behandlet med andre generasjons ALK TKI-er oppleve sykdomsprogresjon innen tre år. Lorlatinib er den eneste behandlingen som har rapportert så god fem års progresjonsfri overlevelse, og selv etter denne perioden fortsetter flertallet av pasientene å ha sykdommen under kontroll, inkludert kontroll av sykdommen i hjernen, sa Solomon.

GODE RESULTATER: – Resultatene er svært gode, sier Åslaug Helland.

Gode resultater i Norge

Den femårige progresjonsfrie overlevelsesraten var 60 prosent hos pasienter som tok lorlatinib, og 8 prosent i crizotinib-gruppen.

– Du trenger ikke et forstørrelsesglass for å se forskjellen mellom disse to legemidlene. Seksti prosent fem års progresjonsfri overlevelse ved ikke-småcellet lungekreft er rett og slett uhørt, sa Dr. Julie Gralow i forbindelse med konferansen.

Åslaug Helland er en norsk kreftforsker som er ekspert på lungekreft, spesialist i onkologi ved Oslo Universitetssykehus. Hun er også prosjektleder for lorlatinib-studien som fortsatt pågår i Norge.

I studien ved OUS har pasientene fått ALK-hemmeren lorlatinib etter at de har fått annen behandling. Studien er akkurat ferdig med å inkludere pasienter, og nå pågår det analyser.

Jobbes iherdig med nye medisiner

– Resultatene er svært gode. I den omtalte studien fikk pasientene lorlatinib som første behandling, og over halvparten av pasientene hadde fortsatt nytte av behandlingen etter fem års behandling. Dette var sammenliknet med de som fikk en eldre variant av medisinen, der halvparten hadde nytte i maks 9 måneder. Det er jo en betydelig forskjell, og veldig viktig for pasientene, selvsagt, sier Helland til Nettavisen.

Hun legger til at det også er gode resultater i den pågående studien, og at medikamentet nå er i standard bruk for disse pasientene.

– For den undergruppen av lungekreftpasienter som har denne genforandringen betyr dette mye. Hos disse er det to gener som har slått seg sammen i kreftcellene og som medfører en kontinuerlig celledeling og da kreftutvikling. Ved å kunne hemme dette signalet effektivt kan pasientene leve lenger og stort sett med god livskvalitet, sier Helland.

Helland sier vider at det nå jobbes iherdig med å utvikle nye medisiner for flest mulig av kreftpasientene, slik at de kan få bedret sine prognoser.

– Man må da identifisere kjennetegn ved kreftcellene hos den enkelte, som kan angripes av behandling. Dette kalles presisjonsmedisin. For de fleste lungekreftpasienter har vi dessverre ikke slike muligheter, da de ikke har denne ALK-forandringen, sier kreftforskeren.