Selaco

Selaco

Velkommen til menneskehetens siste vestibyle. Det eneste håpet for de overlevende jordboerne og et av de mest gjennomtenkte, fartsfylte og underholdende FPS-spillene på lenge. Og med tanke på spillets Early Access-status gjør det Selaco enda mer eksepsjonelt og til noe alle actiontørste spillere bør ta en nærmere titt på.

Med like deler Alien og Doom og en god dose inspirasjon hentet fra Fear, byr Selaco på en velsignet polert opplevelse. I rollen som den sexy Dawn skal du forsøke å avverge et angrep fra romvesener på anlegget som bærer spillets navn. Noe som først og fremst skjer ved å servere ondskapen en rask død med de mange våpnene du har tilgang til.

Fiender med et særegent, men umenneskelig utseende pulveriseres foran øynene dine. Innvoller og regnbuefarger spruter overalt, og hvert velrettede skudd med spillets hagleblaster får inntrengerne til å eksplodere som ballonger fylt med konfetti. Du hører de overlevende fiendene rope til hverandre fra posisjonene der de har søkt dekning, mens restene av kameratene deres dekorerer vegger, gulv og tak i rommet.

Selaco

Hver konfrontasjon kan sammenlignes med et velorkestrert inferno, destillert kaos på sitt vakreste, der motstanderne aktivt snakker med hverandre. De flykter i panikk, ser ut til å planlegge sine trekk, søker dekning, kommenterer våpnene dine og mye mer.

SelacoDe ødeleggbare miljøene og de overanimerte og livlige fiendene, som selv lenge etter at de er døde kan sees kravle blødende gjennom rommene, er bare noe av det som bidrar så utrolig mye til spillets atmosfære. Ja, Selaco er kanskje nok en boomer shooter, et nostalgisk, godt krydret FPS med glimt i øyet og der de todimensjonale angriperne er like mye en farse som en reell trussel.

Selaco

Men å avfeie Selaco på det premisset alene ville nesten være kriminelt. For under det velpolerte, retroinspirerte ytre bobler det nemlig noe som nesten kan beskrives som en form for hemmelig saus. Og det er mer enn bare måten verden føles jordet på, de mange kapslene og deres oppgraderinger, som alle føles balanserte, gjennomtenkte og behagelige å bruke.

For selv de todimensjonale fiendene føles merkelig jordnære på en måte jeg ikke har opplevd siden Warhammer 40,000: Boltgun. Hvert gjennomtrengende skudd har et herlig volum og en tyngde som er vanskelig å beskrive, taktilt og brutalt, fullt av kraft. Ofte til det punktet at fiendene flyr gjennom rommet når du fyller dem med bly. Det er en utrolig følelse, som bare forsterkes av den ekstremt tilfredsstillende interaksjonen som verden rundt byr på.

Hver eneste kamp er rett og slett et uovertruffent skue med effekter og vold skrudd opp til elleve, noe som forsterkes ytterligere av de uventet smarte fiendene. For selv om de neppe tilbyr Fear-lignende interaksjoner, er likheten slående, og hvis du myser litt, er det vanskelig å ikke bli overbevist. Det foregår mer under panseret enn du kanskje først er villig til å innrømme.

Det er faktisk imponerende hvor mye Selaco faktisk har å by på så tidlig i Early Access, og ikke minst hvor velpolert og ferdig alt føles. Selv en så liten ting som hvor fint balansert alt er når det gjelder tempo, med både plattformhopping og gåter innimellom de intense og engasjerende actiondelene.

De er også heldigvis behersket i sin kompleksitet når det gjelder disse roligere delene, og det var aldri et øyeblikk som føltes frustrerende. Ingen håpløse gåter eller overdrevent ondsinnet utformede hopp.

Når det er sagt, bør det imidlertid nevnes at Selaco kan være straffende. For selv om de mange våpnene du har er effektive til å dele ut død, kan det samme sies om motstanden, og selv på normal vanskelighetsgrad døde jeg ofte. Mer enn i mange andre av de mange FPS-ene jeg har spilt de siste årene, så det å gjøre det til en vane å bruke quicksave er et hett tips fra treneren.

Det er nesten vanskelig å yte Selaco rettferdighet med ord, og selv på dette tidlige stadiet er spillet spekket med innhold. Noe som absolutt får deg til å drømme om hva som kommer til å komme når de endelig forlater Early Access en gang neste år. I sannhet, Selaco's eneste virkelige mangel akkurat nå er den relativt korte lengden, noe som absolutt også gjenspeiles i prislappen.

For en investering på 20 pund får du tross alt en av de mest velsmurte, eksplosive og retroduftende kjevedråpene på mange år, med et gameplay som får håret til å reise seg. Selaco er briljant, herlig kaotisk og blander det beste fra sjangerens mest ikoniske spill til en søt, velduftende og hypervoldelig lapskaus som det er umulig å ikke elske.