Trump har fått en plan for å avslutte Ukraina-krigen

Trump har fått en plan for å avslutte Ukraina-krigen

Donald Trump har tidligere skrytt av at han kan «avslutte Ukraina-krigen innen 24 timer» hvis han blir gjenvalgt som USAs president.

Trump, som er Republikanernes antatte presidentkandidat, har aldri gitt noen forklaring på nøyaktig hvordan han skal få til det.

Nå har imidlertid Trump fått presentert en plan for å avslutte Ukraina-krigen dersom han blir valgt som USAs president 5. november.

Det er to av Trumps tidligere sikkerhetsrådgivere som har utarbeidet planen, skriver Reuters.

Forslaget innebærer blant annet å fortelle Kyiv at USA ikke vil fortsette å gi militære støtte til Ukraina dersom ukrainerne ikke vil delta i fredsforhandlinger.

Ukraina er som kjent helt avhengig av amerikansk hjelp til å forsvare seg mot Russlands angrepskrig.

Samtidig skal USA, i henhold til planen, advare Moskva om at amerikanerne vil «gi alt Ukraina trenger for å drepe dere på slagmarken» dersom russerne nekter å komme til forhandlingsbordet.

– En forhandling er helt avhengig av russisk vilje. Det er ikke noe reelt som tyder på det nå, fordi Russland mener de gjør det bra på slagmarken. Men dette kan helt klart endre seg, sier seniorforsker i Nupi, Karsten Friis, til Nettavisen.

Det er den pensjonerte generalløytnanten Keith Kellogg og Fred Fleitz som står bak planen. Begge jobbet i USAs nasjonale sikkerhetsråd da Trump var president.

Kellogg og Fleitz sier at en våpenhvile vil være basert på de eksisterende frontlinjene som foreligger under fredsforhandlingene.

Fleitz sier til Reuters at Trump var positiv til planen.

– Jeg påstår ikke at han var enig med den eller var enig i hvert eneste ord, men vi var fornøyd med tilbakemeldingene vi fikk, sier han.

– Utsette Nato-medlemskap

Hovedelementene i fredsplanen er ifølge Reuters skissert i en forskningsartikkel som er publisert hos den Trump-vennlige tankesmia America First Policy Institute – hvor både Kellogg og Fleitz innehar lederposisjoner.

For å overbevise Putin til å komme til forhandlingsbordet, bør USA og andre Nato-land ifølge forskningsartikkelen «tilby å utsette Nato-medlemskap for Ukraina i en utvidet periode i bytte mot en omfattende og verifiserbar fredsavtale med sikkerhetsgarantier».

– Det som må på plass for å få en fred som fungerer, er at Ukraina får sikkerhetsgarantier fra Vesten, sånn at Russland ikke bruker en våpenhvile til å bygge seg opp og angripe igjen, sier Friis.

– Det å utsette et Nato-medlemskap, men likevel gi sikkerhetsgarantier, høres kanskje greit ut. Men en sikkerhetsgaranti som utstedes av en regjering har ikke den samme folkerettslige garantien som et Nato-medlemskap gir, sier han.

I henhold til Natos artikkel 5 er et angrep på ett medlemsland et angrep på hele forsvarsalliansen, og forplikter dermed Nato-landene å komme hverandre til unnsetning.

FORSKER: Karsten Friis er seniorforsker ved Nupi med ekspertiseområder innen sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner og cybersikkerhet.

– Nato-pakten er en traktat som binder landet til forpliktelser, uansett hvem som sitter i regjering. En sikkerhetsgaranti fra en regjering er mye svakere. Sikkerhetsgarantier høres fint ut, men er i realiteten ikke verdt mer enn den regjeringen som har skrevet den, sier Friis.

– Utover det er denne planen ikke helt annerledes enn det mange andre har tenkt. Når partene en gang er villige til å forhandle, er det et spørsmål om hvor mye de er villige til å forhandle om. Nøkkelen her er at Ukraina får sikkerhetsgarantier, understreker Friis.

Jevnt løp

På de nasjonale snittmålingene til FiveThirtyEight er det utrolig jevnt løp mellom Trump og president Joe Biden.

Trump ligger på 40,7 prosent oppslutning, mens Biden havner på 40,9 prosent. Den uavhengige kandidaten Robert F. Kennedy jr. karer til seg 9,4 prosent.

Dersom Trump vinner høstens presidentvalg, blir han tatt i ed som USAs president 20. januar neste år.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov har uttalt at enhver fredsplan fra en eventuell Trump-administrasjon må reflektere realitetene på slagmarken.

Ukrainas presidentrådgiver Mykhajlo Podoljak mener det vil være «merkelig» å fryse nåværende frontlinjer under eventuelle forhandlinger.