Reagerer på Stoltenberg-kommentar: – Eskalering

Reagerer på Stoltenberg-kommentar: – Eskalering

– Jeg skal ikke gå i detalj om hvor mange atomstridshoder som bør være funksjonelle og hvilke som bør være på lager, men vi trenger å snakke om disse tingene. Det er nettopp det vi gjør, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg i et intervju med den britiske avisen The Telegraph.

– Åpenhet hjelper oss med å kommunisere den klare beskjeden om at vi, så klart, er en atomallianse, fortsetter Nato-sjefen.

I forrige uke uttalte Stoltenberg at atomvåpen er Natos siste sikkerhetsgaranti og et middel for å bevare fred.

– Natos mål er, så klart, en verden uten atomvåpen. Men så lenge atomvåpen eksisterer, vil vi være en atomallianse, da en verden der Russland, Kina og Nord-Korea har atomvåpen, og Nato ikke har det, er en farlig verden, sier han til The Telegraph.

– Eskalering av spenningen

Etter Stoltenbergs intervju med den britiske avisen, har Kreml kommentert nordmannens uttalelser. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.

Dmitry Peskov, talsperson for Kreml, sier at Stoltenbergs kommentarer ser ut til å motsi en uttalelse fra helgens toppmøte i Sveits, der det ble sagt at enhver trussel eller bruk av atomvåpen i kontekst av Ukraina-krigen var uakseptabel.

– Dette er ikke annet enn nok en eskalering av anspentheten, sier Peskov om Nato-sjefens uttalelser.

Nato har i ettertid forsøkt å avklare hva Stoltenberg mente med sine uttalelser, og sa at det ikke var noen betydelige endringer i deres holdning til atomvåpen.

– NATO er forpliktet til å sikre en trygg, sikker og effektiv atomavskrekking, sier Farah Dakhlallah, talsperson i NATO.

– Av den grunn har vi et pågående moderniseringsprogram for å erstatte gamle våpen og fly. Utover det er det ingen betydelige endringer i vår atomavskrekking.

FILE PHOTO: Kremlin spokesman Dmitry Peskov attends a news conference of Russian President Vladimir Putin after a meeting of the State Council on youth policy in Moscow, Russia, December 22, 2022. Sputnik/Valeriy Sharifulin/Pool via REUTERS/File Photo

– ESKALERING: – Dette er ikke annet enn nok en eskalering av spenningen, sier Dmitry Peskov om Nato-sjefens uttalelser. Foto: Sputnik/Reuters/NTB

Fredsforskere: Atomvåpnenes rolle øker

Atomvåpen får en mer fremtredende plass, fastslår fredsforskningsinstituttet Stockholms internationella fredsforskningsinstitutt (Sipri) i sin årsrapport. Sipri kaller utviklingen for «svært bekymringsfull».

Flere atommakter oppdaterer sitt arsenal, og forskerne oppfordrer verdens ledere til å «ta ett skritt tilbake og reflektere» i en tid de anser som en av de farligste i menneskehetens historie.

– Vi er nå inne i en av de farligste periodene i menneskehetens historie, sier Sipri-direktør Dan Smith.

Av de 12.121 atomstridshodene Sipri anslår eksisterte i verden i januar, er rundt 9585 lagret for potensiell bruk, anslår Sipri. Rundt 2100 atomstridshoder er i «høy operativ beredskap» på ballistiske missiler. Nesten alle disse tilhører Russland og USA, som til sammen har rundt 90 prosent av alle verdens atomvåpen. For første gang antas det at også Kina har enkelte kjernefysiske våpen i høy operativ beredskap.

Verdens ni atommakter er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

FILE - In this image released by Russian Defense Ministry Press Service on Tuesday, May 21, 2024, a Russian Iskander missile is seen during drills to train the military for using tactical nuclear weapons at an undisclosed location in Russia. The world's nine nuclear-armed states continue to modernize their nuclear weapons as the countries continue to deepen their reliance on such deterrence in 2023, a Swedish think tank said Monday, June 17, 2024. (Russian Defense Ministry Press Service via AP, File)

RUSSLAND: Russlands forsvarsdepartement sendte ut dette bildet 21 mai. Det viser en rakett under en militærøvelser der soldater trenes i å bruke taktiske atomvåpen. Foto: Russlands forsvarsdepartement

Over 20 Nato-land skal nå mål for forsvarsutgifter

– Mer enn 20 Nato-medlemmer vil oppfylle alliansemålet om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar i år, sier Stoltenberg i en uttalelse mandag.

Aldri før har så mange Nato-land sagt at de kommer til å bruke så mye av sitt BNP på forsvarsutgifter. I perioden fra 2014 fram til i fjor var det kun Polen, USA, Hellas, Estland, Litauen, Finland, Latvia, Storbritannia, Ungarn, Slovakia og Danmark som nådde 2 prosentmålet, ifølge en oversikt fra Nato.

Norge er ikke blant landene som har nådd Natos målsetting. Men i mai valgte regjeringen å forsere Stortingets langsiktige behandlingsplan og la til 5 milliarder kroner på forsvarsposten.

– Jeg har vært opptatt av at Norge bør komme seg på lista over de som har et mål om å nå 2 prosent. Og gitt den situasjonen vi står i, så er det riktig at Norge tar det skrittet nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB da.