Det siste VAR-debatten trenger er romantikere og sarte sjeler

VAR-FØLELSEN: Danmark og landslagssjef Kasper Hjulmand fikk kjenne på hvor nådeløst effektivt VAR kan være når den har rett.

Det siste VAR-debatten trenger er romantikere og sarte sjeler

VAR-DEBATTEN HAR fått nye bein å gå på etter at Danmark-trener Kasper Hjulmand løftet problematikken til et nytt nivå gjennom å vise fram et bilde og snakke for sitt utslåtte lag etter 0–2 for Tyskland. Når en centimeter eller to på den riktige siden av offsidereglementet skal avgjøre en nasjons EM-skjebne, mener dansken at teknologien er i ferd med å ta over sporten.

Her hjemme er VAR-motstanden tiltakende emosjonell og høylytt, og i Eliteserien hagler det med skjellsord mens tennisballene flyr ut over arenaene.

Det er tribunens rett.

Men når motstanderne sammenligner dommernes selvfølgelige VAR-støtte med en dørvakt som ønsker seg maskingevær for å holde orden på mobben som ikke kommer inn på et utested, trenger du ikke engang å spole tilbake for å dømme en av debattens dårligste pasninger.

Det er direkte rødt kort.

ÅGE HAREIDE LIKER ikke VAR i sitt nåværende format, men ser nødvendigheten selv om fotballhjertet hans lider med noen av sårene som påføres det vakre spillet. Det er et klokt ståsted, selv etter to uker med mye rart i EM. Et av Norges smarteste og beste fotballhoder lar ikke følelsene løpe av gårde med fornuften.

Framskritt som ikke virker optimalt må videreutvikles og forbedres, ikke skrotes.

Opplevelsen av fotball blir ikke bedre av å gå baklengs inn i framtida.

Den videoassisterte dømmingen er ikke er perfekt, men er kommet for å bli.

De siste som kan bli hørt er romantikerne som tenker med hjertet.

NOEN FOTBALLREGLER KOMMER uten skjønn og er krystallklare i all sin utforming. Offsideregelen er en av dem. Enten er du offside, eller så er du onside. Aksepter det.

Når Danmark mister en scoring med en centimeter mot Tyskland, har det ingenting med VARs vurderinger å gjøre.

Det er ingen skjønnsmessig sone mellom offside og onside, det er ingen mellomting.

Det er ikke mulig å være litt gravid, innbilte svangerskap er akkurat det de er − innbilte.

Akkurat som tjukkelsen på streken offsidelinja settes etter − den Viasat-kommentator Kasper Wikestad argumenterer for fordi den kan variere fra land til land − holder den tjukkelsen Uefa har fastsatt for EM.

SÅNN SETT SPILLER det ingen rolle om Danmarks annullerte scoring ikke hadde vært offside i Premier League for en sesong siden. Det er det til enhver tid gjeldende regelverket som setter standarden for dømmingen. Resten handler om å evaluere det, forbedre det, la teknologien vinne over den kritiserte tidsbruken og komme fram til en fellesnevner som gjelder for alle.

Supportere slutter ikke å juble selv om det de jublet for ikke gjelder et minutt senere.

EM har bevist at de jubler bare enda høyere.

Fotball-euforien er spontan og vil mest sannsynlig aldri bli styrt av «hva om?».

At den påståtte faren for å bli skuffet etter glede skal trumfe mer rettferdighet over mindre rettferdighet, er inntil videre bare en påstand til.

EM HAR VIST at VAR har sine svakheter/utfordringer, og at dommernes støttehjul må utvikles videre. Det må ikke avvikles. Det som derimot bør fjernes er sensoren EM-ballen kommer med, den som avslører berøringer ingen hadde lagt merke til om det ikke ble sendt et signal.

Alt som har med skjønn å gjøre må ivaretas til fotballens beste, og det første man tenker på er hands-regelen.

Er det noe som virkelig irriterer − også VAR-tilhengerne − så er det akkurat det.

Slik situasjonen er i dag er det bedre med en annullering eller et dømt straffespark for lite, enn en annullering og et dømt straffespark for mye.

Skal ballen på død og liv ha en sensor som kan bidra til utviklingen av framtidas baller, må den holde kjeft til alle data kan analyseres etter kampene.

Her kan du lese mer av MortenP

VAR BESKYTTER SPILLERNE og gjør det lettere for dommerne å dømme enda riktigere enn de gjør i kampens hete. Det er bra. Sikkerhet og rettferdighet må være overordnet. Det er målet når historien om VAR skal skrives.

I mandagens debatt ble innføringen av VAR av alle ting kalt fotballens Irak-krig.

Apropos historien og det å velge side for framtida, hallo!

USA fant ikke Osama bin Laden etter 11. september, trengte en syndebukk, skapte et narrativ for ikke å framstå som tapere og fikk deler av verden med seg på å gå til krig på en blank løgn.

Hvordan i all verden kan det sammenlignes med fotballens innføring og håndheving av VAR?

VAR har ikke skadet noe eller noen ut over følelsene til en del romantikere og sarte sjeler som alltid vil mene at alt var så mye bedre før.

Rettferdigheten og berettigelsen som tilsynelatende påberopes gjennom å bruke Irak-krigen som metafor, gir de totalt blaffen i.