Jeg tror sommerferien er for lang

BEKYMRET: – Sommerferien øker de sosiale forskjellene mellom barn, skriver Margret Hagerup (H).

Jeg tror sommerferien er for lang

Høyre vil ikke ta ferien fra deg, Lotte!

Lange sommerferier er en utfordring for foreldres kabal, men det som bekymrer meg mest er at den også kan føre til større sosiale forskjeller.

Som utdanningspolitiker har jeg ansvar for et viktig politikkområde, hvor det finnes mange meninger fra alle oss som står utenfor klasserommet. Vi har alle egne erfaringer fra skolen, vi kjenner mange som går på skolen og vi har mange tanker om hvordan skolen burde, og ikke burde være. Det forstår jeg kan være frustrerende for deg som står i klasserommet.

En av mine oppgaver som politiker er å invitere til dialog og løfte debatter, om det jeg tror er viktig for at vi skal lykkes med en skole hvor alle elever opplever mestring og læringsglede.

Jeg tror ikke det å ha kortere sommerferie vil løse alle utfordringer i skolen, men jeg tror det kan være en del av løsningen. For det er utfordringer med det skoleårshjulet vi har i dag.

Barnas lange sommerferie får konsekvenser

For det første: Forskning fra Kunnskapssenter for utdanning ved UiS viser at lange ferier fører til læringstap. For gjennomsnittseleven kan læringstapet over sommeren tilsvare én måned undervisning, og for vanskeligstilte elever kan det tilsvare hele tre måneder. Forskning fra Innlandet viser at det skiller opp mot 2,5 års læring mellom elever som går ut etter 10 års grunnskole. Det er bekymringsfullt.

For det andre: Mangelen på fritidstilbud om sommeren kan gjøre ferien til en utenforskapsleir, og i ytterste konsekvens være en rekrutteringsarena for kriminelle gjenger. Mens noen drar på dyre USA-turer og kan kose seg i fornøyelsesparker, sitter andre igjen hjemme alene i små leiligheter uten aktiviteter. For mange kan det bli være inngangen til kriminelle miljøer.

Sist, men ikke minst: Sommerferien øker de sosiale forskjellene mellom barn. Det er mye man kan si om norsk skole, men den største effekten av å tilbringe tid på skolen er at det bidrar til sosial utjevning. Skoleferien motvirker denne utjevningen.

Det er ingen tvil om at barna også får mye bra ut av ferien. Enten det er campinglivet, båtlivet, badeland, utenlandsturer, fornøyelsesparker, kvalitetstid med familien eller sommerjobber som står på agendaen - så har ferien også sine positive sider. Men det bør være kvalitet, ikke kvantitet som teller. Av erfaring er barna mer enn klar for skolestart når august endelig kommer.

Jeg vil også være tydelig på at lærerne trenger ferie. Det unner jeg dem virkelig, og mange av sommerukene er avspasering, som et resultat av all den jobben som gjøres gjennom skoleåret. Vi er helt avhengige av å ha lærerne med på laget for å lykkes i samfunnsoppdraget med å skape en best mulig skole, for læreren er den avgjørende faktoren i klasserommet. Jeg har full respekt for den jobben som gjøres, og mener det er fullt fortjent at lærerne nå går ut i avspasering og ferie.

Skoleårets organisering

Norsk skole står overfor en rekke utfordringer som vi må løse. For mange elever sliter med å lese, skrive og regne skikkelig, fraværet har økt, for mange lærere og rektorer slutter, og særlig gutter sliter med å henge med i skoleløpet. Vi skylder derfor norske elever at vi leter etter konkrete løsninger på hvordan vi kan gjøre skolehverdagen bedre.

Personlig tror jeg sommerferien er for lang, men det er langt viktigere å se på hele årshjulet i skolen og vurdere mulige endringer. Mitt forslag er et bidrag til å løfte en større debatt om hvordan vi kan utjevne sosiale forskjeller og hindre for mye læringstap i løpet av skoleåret.

Det er avgjørende for barnas fremtid at de fullfører skoleløpet. Det er den beste investeringen vi kan gi dem inn i fremtiden. Elevenes skolehverdag er viktig, og at den er god betyr mye for den enkelte. Dersom målet er at elevene skal lære seg å lese, skrive og regne i løpet av skoleløpet, ville vi lagt opp skoleruta som i dag? Jeg tror ikke det.

Jeg vet at det ikke er så lett som å bare kutte i sommerferien. Derfor mener jeg at regjeringen bør invitere partene til en dialog hvor en ser på hele skoleåret, og hvordan det er lagt opp for å sikre et jevnest mulig læringstrykk. Det tror jeg vil gagne både elever og lærere. Kunnskapsministeren har allerede begynt å se på skoleårets organisering når hun foreslår å flytte skriftlig eksamen til før 17. mai for å flytte russetiden. Det kan bety et mer komprimert skoleløp i vg3 om hun ikke foreslår endringer i skoleruten slik den er i dag.

Mitt forslag er et bidrag til å løfte en større debatt om hvordan vi kan utjevne sosiale forskjeller og hindre for mye læringstap i løpet av skoleåret. I forbindelse med Høyres programarbeid har jeg foreslått følgende, som vi nå skal diskutere frem mot landsmøtet vårt: «Foreta en gjennomgang av skoleåret og skoleårets lengde, og vurdere endringer for å unngå tapt læring og større sosiale forskjeller.»

Om sju uker er høsten her, og mange lærere må starte semesteret med å repetere fagstoff. For mange elever blir det en tung start på et nytt skoleår. Må vi fortsette med dette i all fremtid, eller kan vi løfte blikket og se fremover?