Lakseguide står uten jobb etter at elvene ble stengt: – Hva er planen, Norge?

– Jeg vil ikke skape panikk, men dette er faktisk en krise, sier han til NTB.

Schwerdtfeger står utenfor Stortinget i vadebukse og med fiskestang, og vil gjerne rette oppmerksomheten mot det som skjer i norske elver.

– Det begynner å bli litt tidspress på å få gjort noe med dette. Alarmklokkene har ringt ganske lenge, men jeg opplever ikke at noen har reagert på det. Det er satt inn veldig få tiltak, sier han.

– Langvarig trend

Sist søndag stengte Miljødirektoratet laksefisket i 33 elver og i sjøen fra svenskegrensen i sør og til og med Trøndelag. Årsaken er at det er svært lite laks i år.

– Vi har sett denne trenden lenge. Fiskebestanden som kommer inn i elvene, har bare blitt mindre og mindre år for år, sier Schwerdtfeger.

37-åringen er opprinnelig fra Sør-Afrika, men har jobbet som lakseguide i Norge de siste åtte årene.

– Må ha tid på seg

Bare i elva Gaula i Trøndelag, der Schwerdtfeger jobber, er ringvirkningene store, forteller han. Og over hele landet jobber mange med å tilby lakseturister overnatting og andre tjenester.

– Jeg har ingen jobb. Hvis elven min er stengt, så kan jeg ikke jobbe. Det er ikke sånn at jeg kan gå til naboelvene heller, for de er også stengt, sier han.

Nå frykter lakseguiden at krisen blir langvarig og at elvene må stenges også neste år.

– Det kan bli enda verre. Fordi laksen må ha tid på seg før bestanden kan komme seg, sier han.

Vil snakke med oppdrettsselskapene

Det er ikke vedtaket til Miljødirektoratet Schwerdtfeger er kritisk til, men han vil diskutere hva som skal gjøres for å snu trenden.

I løpet av Oslo-turen har han prøvd å komme i kontakt med politikere. Dessverre er mange av dem på ferie. Han har også prøvd å kontakte de store oppdrettsselskapene.

– Oppdrettsnæringen har penger. De har masse midler til å flytte merdene opp på land. Men de har ikke lyst, sier han.

Vil ha ny retning

Lakseguiden mener at hele fiskeripolitikken må revideres for å gjøre den mer bærekraftig.

– Det er mange årsaker til at dette skjer. Det er global oppvarming. Det er demninger i ville elver som hindrer strømmen. Oppdrettslaks er årsak nummer én. Derfra får man lakselus og sykdommer som sprer seg fra merdene til villaks, sier han.

I tillegg mener han at kvotene for fangst av villaks er for høye.

– Spesielt med hunnfisken. Det blir veldig baklengs å ta hunnfisken i starten av en sesong, det er de som skal gi tusenvis av egg, sier han.

Nå håper den enslige demonstranten utenfor Stortinget å starte en debatt.

– Dette må ut i verden. For dette er ikke bare Norges problem, det er et internasjonalt problem. Island, Sverige, Danmark og Skottland rapporterer det samme.

Forsker: – Lite laks igjen

Seniorforsker Torbjørn Forseth ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laks som spesialfelt og deler langt på vei bekymringene til Schwerdtfeger.

– Det ser ut til at overlevelsesforholdene i havet er blitt enda dårligere de siste årene. Det betyr at færre fisk overlever. Når du i tillegg har menneskeskapt påvirkning fra lakseoppdrett og annet, da blir det lite laks igjen, sier han.

Men når det gjelder kvotene for villaks, er Forseth ikke like bekymret.

– Kvotene er veldig strenge. De har blitt dramatisk redusert de siste årene, og det er faktisk mer gytefisk i elvene enn for 10–15 år siden, sier han.

– Dramatisk

Forskeren mener det trengs flere og mer effektive tiltak for å stanse den negative påvirkningen fra oppdrettsnæringen.

– Dødeligheten som følge av lakselus, har ikke blitt særlig bedre med de tiltakene som er innført. Tvert imot har situasjonen kanskje blitt verre, sier han.

– Det som skjer med stengt fiske, er dramatisk. Og det er klart at det er mange lokalsamfunn som er helt avhengig av laksefisket. Det er mange fiskere som kommer dit og legger igjen penger og bidrar til arbeidsplasser, sier han.

Lover å ta grep

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kaller situasjonen en vekker og sier han er svært bekymret for fangsttallene i laksefisket hittil i år. Regjeringen skal ta grep for å sikre bærekraftige villaksbestander også i fremtiden, sier han.

– Dersom denne trenden fortsetter, kan dette bli den svakeste laksesesongen som noensinne er registrert i Norge. De tallene vi nå ser for villaksen, er en alvorlig påminnelse på de dramatiske endringene som allerede har skjedd og fortsetter å skje i våre egne havområder, sier Eriksen.

Han sier at tiltak for å få ned miljøbelastningen fra havbruk er en viktig del av arbeidet med havbruksmeldingen, som regjeringen skal legge fram neste vår. Det tar imidlertid tid å snu den negative utviklingen, og vi kan stå foran flere år med usikre estimater og varierende bestand, sier han.

– Situasjonen nå er knalltøff for mange, når det plutselig ikke er nok fisk i elven som gir grunnlag for fiske. Dette skal vi gjøre det vi kan for å snu – sammen med de som er tettest på situasjonen lokalt – så både fisk og fiskere kan komme tilbake til elvene så raskt som mulig, sier statsråden.

Lakseguide Nic Schwerdtfeger (37) sier at fisken har forsvunnet gradvis fra elven Gaula i Trøndelag der han har jobbet de siste årene. Nå har han dratt inn til Oslo for å gi beskjed til politikerne. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Hva er planen, Norge? spør lakseguide Nic Schwerdtfeger. Denne helgen har han stilt seg opp utenfor Stortinget i vadebukser og med fiskestang. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

En ensom demonstrant utenfor Stortinget. – Dette må ut i verden. For dette er ikke bare Norges problem, det er et internasjonalt problem. Island, Sverige, Danmark og Skottland rapporterer det samme, sier Nic Schwerdtfeger. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

(©NTB)