Kan bli katastrofe om Tyskland gjør det bra i EM

Kan bli katastrofe om Tyskland gjør det bra i EM

Tyskerne begynner å kjenne lukten av edelt metall – så nå kommer nasjonalfanen fram igjen. Men spørsmålet er om flagget – og selv et EM-gull – blir nok til å samle en dypt splittet befolkning.

På den ekstreme høyresiden er de imidlertid livredde for tysk suksess på fotballbanen. God plassering under EM kan nemlig drive antallet misfornøyde protestvelgere nedover.

Hemningsløse nasjonalister

En kjapp titt på regional-TV fra Berlin om omland, viste sist helg bilder av glade – eller skulle vi heller karakterisere dem som «lettede»(?) – tyskere i kabrioleter trille jublende langs Kurfürstendamm i Berlin mens de viftet begeistret med sine rød-gull-hvite faner.

Synet var nok til å kalle fram igjen minnene fra VM I 2006 – den gangen tyskerne skjønte at de kunne fryde seg over et suverent landslag, uten at de samtidig kom til å transformere seg til hemningsløse nasjonalister og rasistisk pøbel.

DEN GANGEN da tyskerne viste seg som et perfekt vertskap for fotball-VM. Foto: Asbjørn Svarstad

Tysk historie spøkte i bakgrunnen

Den gangen brøt helvetet løs allerede et par uker før turneringen, da enkelte entusiaster tjuvstartet verdensmesterskapet med å henge vimpler på bilen.

Jeg hadde inntrykk av at hele 68-generasjonen kom unisont marsjerende med pekefingeren høyt hevet – og en bannbulle om at bare ekstreme høyreekstremister viser seg offentlig med den slags. Så folk flest nølte litt og ventet til siste øyeblikk med å kjøpe seg fan-utstyr med de tyske fargene.

Selv relativt avbalanserte sosialdemokrater forsøkte – i ramme alvor – å forklare meg den overhengende risikoen for hva som kunne skje.

De fikk det til å lyde som om den gjenoppstandne Hitler ventet rett rundt neste hjørne – klar til å få nye generasjoner med jernhæler på støvlene til å marsjere i takt.

Det trengtes åpenbart ikke mer enn en liten gnist, før krutt-tønna eksploderte og enhver tyskers indre svinehund ble sluppet løs. Det var i hvert fall slik jeg den gangen valgte å oppsummere noen av samtalene med ellers presumptivt fornuftige folk. Her lå nyere tysk historie og spøkte i bakgrunnen – og det gjorde også tanken på bestefedrenes ufattelige forbrytelser.

ALLE gikk fra konseptene - men på en pen måte - under VM i 2006. Foto: Asbjørn Svarstad

Arvesynden

Mitt evig tilbakevende argument, var det om arvesynden og at vi alle er ansvarlige for våre egne ugjerninger – men ikke for forbrytelser som noen av våre forfedre sto bak. Vet ikke hvor mange ganger jeg har gjentatt det synspunktet – men blitt møtt med skeptiske blikk fra tyskere i alle aldere.

Men å tro at massemorderen skjuler seg i enhver tyskers DNA, blir like tullete som å gå ut fra det motsatte.

Tyskland for tyskerne

Sommerens mediebilde var i et par uker preget av opptakene fra et utendørs party på rikmanns øya Sylt, der gjestene utenfor en rådyr restaurant fremførte «L'amour toujours» av den italienske DJ-en Gigi D'Agostino – men med teksten «Deutschland den Deutschen, Ausländer raus». Altså: «Tyskland for tyskerne – utlendinger ut.»

Pappaguttene – med sine rosa kashmir-gensere nonsjalant henslengt over skuldrene – slurpet champagne, brølte med på den nytyske rasist-varianten av teksten – og stakk høyre arm stivt ut i lufta, slik det ble gjort før 1945.

Tre unge karer fikk sparken fra sine fine jobber, etter at sjefen hadde sett opptakene på nettet. Da hjalp verken tårer eller forsikringer om at det hele bare hadde vært tankeløst fyllerør.

En ung jente unngikk så vidt å miste studieplassen sin på et universitet. Men knapt hadde oppstyret lagt seg, så klinte den neste partygjengen – lenger sør i landet – til med den tyske varianten av Gigi D’Agostinos stupide låt.

Nazi-parole

I det hele tatt lå den 23 år gamle kjærlighetssangen an til å bli sommerens store hit – så vel på radiostasjonene som ute i de tusen hjem. Men nå er den stort sett blitt forbudt over hele rekka, så da slipper vi vel også å høre mer av varianten med utlendingene som skal ut.

Det østerrikske fotballforbundet var forsiktig nok til å forby sangen på alle stadioner – og også å synge for de landsfolk som reiser med landslaget sitt rundt til de forskjellige EM-oppgjørene i tyske byer.

For det skulle tatt seg ut, hvis den gamle nazi-parolen plutselig ble pumpet taktfast ut over TV-stasjoner over hele verden.

Nesten ikke til å tro

Verdensmesterskapet i 2006 har gått inn i historien som «Det tyske sommereventyret». Hjemmepublikum oppførte seg eksemplarisk. Nasjonalflagget ble etter hvert hentet fram fra kjellere og loft – og gatene i alle store byer var preget av at hele nasjonen sto bak landslaget sitt.

Etter hvert rapporterte utenlandske medier om verdensmesterskapet som hyggelig. Og at tyskerne er noen vennlige mennesker som praktiserer tap og vinn med samme sinn. Ja, det var jo nesten ikke til å tro, for folk som i 50 år hadde vendt seg til å uavlatelig bli minnet om Den andre verdenskrig og nazistenes herjinger.

«Die Mannschaft» kom, som vi alle husker, inn som tredje. Men bronse i eget land var likevel sÃ¥ enormt, at landslaget ble hyllet som om de hadde vunnet hele greia. Jürgen Klinsmann ble nasjonens mest populære skikkelse, og enhver tysker kunne spillernes navn pÃ¥ rams.

Senere overtok assistenten Jogi Löw, som presterte å ta laget til VM-gull i 2014. Og det svingte godt i Rio de Janeiro, men snart var den grå hverdagen tilbake.

Pinlig

Som om ikke det meste allerede var tungt og vanskelig, dukket skattevesenet opp hos det tyske fotballforbundet. Det ble funnet flere tvilsomme posteringer, men det verste var millionene med Euro som på mystisk vis hadde flyttet seg mellom det internasjonale fotballforbundet, det tyske forbundet – og fotballegenden Franz Beckenbauer (1945-2024).

«Keiseren» trodde at han kunne vri seg unna alle ubehagelige spørsmÃ¥l med Ã¥ gjemme seg bak en angivelig dÃ¥rlig hukommelse. Men nÃ¥r det dreide seg om 70–80 millioner kroner, sÃ¥ var det vanskelig Ã¥ ta den omfattende glemsomheten hans pÃ¥ alvor.

At Beckenbauer hardnakket insisterte på at han aldri hadde bestukket andre lands funksjonærer for å få stemmer til Tyskland som arrangør, gjorde saken stadig mer pinlig og den tidligere mega-helten til persona non grata.

Roper ut advarsler

Mens bestikkelser, snusk, svarte penger og tvilsomme typer i fotballens toppsjikt kastet lange skygger over forbundets image, gikk det lang tid mellom hver triumf på banen. Jogi Löw forsvant omsider, og etter et par mellomspill med mindre heldige gullgutter, har den unge Julian Nagelsmann (36) funnet tonen hos både spillere og publikum.

Den nye treneren fyker fram og tilbake som en strikkball, roper ut advarsler og oppmuntringer mens han uttrykker seg med et kroppsspråk som de fleste kan følge.

Så nå er fotball plutselig blitt gøy igjen.

Toni Kroos (34) hadde ellers forlatt landslaget, etter en årrekke med mistro og skittstorm på grunn av småtterier, ba han dem for tre år siden om å ryke og reise. Kroos kunne den gangen vende tilbake til Real Madrid og håve inn store triumfer i den ene turneringen etter den andre – og det i et omfang som ingen tyske kolleger var i nærheten av.

At Julian Nagelsmann nå greide å overtale Kroos til å vende tilbake til landslaget for en siste runde, må regnes som en personlig triumf. 34-åringen har for lengst gjort det klart at når sesongen er overstått, så stopper han karrieren for godt.

FLAGGER: Nå er fotball plutselig blitt gøy igjen. Foto: Asbjørn Svarstad

Nytt håp

Tyske politikere er dypt bekymret over den dype splittelsen i samfunnet og håper at en god innsats under EM kan føre med seg en ny og mer positiv innstilling hos folk flest – at suksess under EM kan gi en ny følelse av samhold og fellesskap.

Da det søndag kveld ble klart at Tyskland har plass i åttendedels finalen, kom også fanene fram – for nå tør stadig flere å tro på at det denne gangen kan bli til noe.

Høyre-ekstremistene og -populistene fra Alternativ für Deutschland (AfD) ser for tiden med dyp bekymring på utviklingen. De vet så altfor godt at suksess under høstens tre delstatsvalg – der de fortsatt spås enorm velgertilslutning – er avhengig av at utilfredsheten i befolkningen holder seg.

Som en kommentator påpekte under et debattprogram her om dagen, så kan det bli katastrofe for AfD hvis Tyskland gjør det veldig bra under sommerens store konkurranser – for med god stemning i befolkningen, kommer antallet proteststemmer til å synke betraktelig.

Når EM midt i juli er overstått, går det bare noen dager før Olympiaden bryter løs i Frankrike – med nye muligheter for å hente hjem gull og heder i både fotball og andre disipliner.

FLAGGET er høyt hevet i Tyskland. Foto: Asbjørn Svarstad

Trusler av alle slag

Felles for begge arrangementer, er rapporter fra etterretningstjenestene om massive trusler fra ekstremister av alle slag – politiske så vel som religiøse. Og med hundretusener på hundretusener som er med på public viewing i alle tyske byer, er bekymringen selvsagt stor for hva terrorister kan finne på her – og/eller i Frankrike.

Så dette kan bli en sommer med mange påkjenninger for tynne nerver – både på fotballbanen og utenfor. Og foreløpig velger tyskerne å holde flaggene høyt hevet.