Lokal jordbærbonde får 1,5 millioner av skattebetalerne
JORDBÆRBONDE: Helge Pettersen, Søgne i Kristiansand, klager på at ungdom ikke gidder å jobbe, men får selv 1,5 millioner kroner i statsstøtte.
Lokal jordbærbonde får 1,5 millioner av skattebetalerne
Nettavisen publiserte i dag saken om jordbærbonden Helge Pettersen i Søgne i Kristiansand, som klager over at ungdommen nå til dags ikke ønsker jobb som jordbærplukkere.: – De som vokser opp i dag er jo ikke vant til å jobbe, for å si det rett ut, sa han til KRS i en sak som også er delt av Nationen og mange andre Amedia-aviser.
Saken har fått flere tusen likes og kommentarer på Facebook, og mange er oppbrakt over de slappe ungdommene som ikke gidder å plukke jordbær.
Likevel kommer det jordbær i butikkene, men de er langt fra gratis. Til nå i år har kiloprisen på jordbær vært oppe i 200 kroner, og plukkearbeidet utføres stort sett av midlertidige sesongarbeidere fra eksempelvis Polen og Vietnam.
Jordbær er et stort paradoks. Ifølge bransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for frukt og grønt gleder 95 prosent av befolkningen seg til å spise jordbær. Angivelig foretrekker også et klart flertall norske jordbær.
Vi har altså en kortreist matvare og et produkt det er betalingsvilje for, og som foretrekkes av forbrukerne. Hvorfor er det da nødvendig at de store jordbærbøndene også er blant landets største mottakere av såkalt produksjonstilskudd for landbruk – eller statsstøtte, med et annet ord?
Nevnte Helge Pettersen er ikke noe unntak, men et godt eksempel på jordbærbønder som ligger høyt på støttetoppen.
Ifølge den siste listen fra Landbruksdirektoratet fikk Helge Pettersen 1,5 millioner kroner i tilskudd i 2023. Samtidig viser ligningen at den arbeidsomme bonden sitter igjen med 2,2 millioner kroner i netto i skattbar inntekt og har en formue på flere millioner kroner.
- Inntekt i 2020: 1,3 millioner kroner
- Inntekt i 2021: 3,1 millioner kroner
- Inntekt i 2022: 2,2 millioner kroner
Hvorfor har vi statsstøtte til jordbær?
Jordbærbonden har sikkert rett i at det ikke står en kø av ungdommer som har lyst til å konkurrere med polakker og vietnamesere om å jobbe med å plukke bær.
Jordbruket er en av få næringer som både får lov til å ha sesongarbeidere, og å hente dem utenfra EØS-området. Andre som vil gjøre noe tilsvarende får raskt beskyldninger for å drive med sosial dumping – altså å hente folk som er villige til å jobbe billigere enn nordmenn.
Akkurat nå subsidierer Landbruksdirektoratet hver jordbær med 6,68 kroner per kg. Det er riktignok ikke toll på jordbær, men en kvote på 360 tonn som kan importeres fra EU og Storbritannia.
Betal ungdommene ordentlig
Hva er løsningen på at så få ungdommer angivelig vil ha sommerjobb? Vel, det normale for andre arbeidsgivere er å tilby lønn og ordninger som gjør jobben attraktiv nok til å få søkere. Som alle andre markeder er også arbeidsmarkedet en møteplass mellom tilbud og etterspørsel.
Men det gjør vel jordbærene dyrere, vil noen innvende?
Ja, kanskje det – men i så fall er det den reelle prisen på jordbærene hvis ungdommene skal betales ordentlig.
Hvis vi derimot ikke ønsker å kjøpe statsstøttede norske jordbær som er plukket av norske ungdommer, så kan vi velge å importere.
Det blir billigere.
Hva er poenget? Jordbær i butikken er dyre fordi mange ledd skal ha sin fortjeneste, og det er forbrukerne/skattebetalerne som finansierer gildet uansett om det heter statsstøtte eller dyre jordbær.
Det finnes som kjent ingen gratis lunsj. Heller ikke i jordbæråkeren.