Støres modell gir ikke folk bedre råd – den gir privat armod

STORE LØFTER: – Folk skal få bedre råd, lovet Jonas Gahr Støre i sin 1. mai-tale.

Støres modell gir ikke folk bedre råd – den gir privat armod

Norges Bank rører ikke styringsrenten, og sier den blir på dagens nivå «en god stund fremover».

Nordmenn betaler i snitt seks prosent rente på boliglånet sitt. Det er omtrent seksti prosent mer enn for et år siden. Sannsynligvis er 4,5 prosent den nye normalen.

Rekk opp hånden de som tror nordmenn skal få bedre råd?

Stakkars Støre

Jeg kan bare se en hånd der ute. Det er den samme hånden som gikk til værs under kommunevalgkampen i fjor høst da spørsmålet var om Norge kom til å nå klimamålene sine i 2030.

Den «stakkars hånden» er statsminister Jonas Gahr Støres.

Dette er saken: Optimistisk Støre på 1. mai: – Folk skal få bedre råd

Vendepunkt?

I talen sin 1. mai fortalte Støre at verden av i dag verken er like trygg eller rettferdig som før. Statsministeren trekker fram situasjonen i Midtøsten, krigen i Ukraina, raske klimaendringer, økt kriminalitet og usikkerhet om egen økonomi.

Støres poeng må være at alt dette er utenfor den norske regjeringens kontroll. Derfor er det forunderlig at han i avsnittet etter forteller at regjeringens mål er å gi folk bedre råd.

Hvorfor skal vi tro at Støre når målet?

Rentekostnadene eksploderer

Støre har aldri imponert med sin økonomiforståelse, og jeg spør meg om han i det hele tatt er interessert i emnet?

Min gjetning er at Støre tror at rammen på 5,2 prosent lønnsvekst i det viktige frontfagsoppgjøret skal gi reallønnsvekst for norske lønnsmottakere.

Det samme ble hevdet våren 2022. Det gikk galt da, og jeg ser ikke bort fra at Støre forregner seg på nytt. Lønnsveksten i 2024 dekker knapt de økte rentekostnadene mange husholdninger får i år.

Privat armod

Frontfagsmodellen der arbeidstakere i eksportindustrien legger rammen for lønnen i mindre konkurranseutsatte næringer har tjent Norge godt i mange år.

Med svak kronekurs, undergraver modellen samfunnsøkonomien vår. Grunnen er at frontfagene i 2024 ikke nødvendigvis får lønnsvekst som resultat av økt produktivitet, men av lavere relative priser. Når lønnsoppgjøret dessuten kopieres mer eller mindre direkte til innenlandsk offentlig og privat tjenesteyting med lav produktivitet, virker oppgjøret inflasjonsdrivende.

På toppen av det hele øker regjeringen skattetrykket i høyproduktive sektorer og overfører pengene til lavproduktive sektorer som landbruk og det offentlige.

I 2023 brukte regjeringen mye mer oljepenger over statsbudsjettet enn Norges Bank hadde lagt inn i prognosene sine. Samtidig drives gründere, investorer og jobbskaper ut av landet.

Dette er ikke en modell for bedre råd. Det er en modell for privat armod.

Amerikansk gjeldseksplosjon

Amerikanske Feds styringsrente som nå ligger i intervallet 5,25 til 5,5 prosent gjør det bortimot umulig å redusere den norske styringsrenten.

USA er dessuten inne i et valgår, og den samlede amerikanske utenlandsgjelden er i ferd med å passere 100 prosent av amerikanske brutto nasjonalprodukt.

I 2030 kan gjelden passere 125 prosent. Det er veldig mye, selv for en reservevaluta.

Under slike omstendigheter er det bare en statsminister med begrenset økonomisk innsikt som våger å påta seg ansvaret for nordmenns privatøkonomi.

Glem økt reallønn

Norges Bank har god tid. Det har ikke regjeringen. Om seksten måneder er det stortingsvalg. Nordmenn har ikke opplevd reallønnsøkning siden 2015.

Det frykter jeg vil være realiteten også på valgdagen i september 2025.