«Mirakelet på Hudson»: Detaljene som hindret katastrofe
Av de 150 passasjerene og mannskapet på fem personer, var det kun fem personer som fikk alvorlige skader og ingen personer omkom etter den dramatiske nødlandingen.
– For en utsikt over Hudsonelva i dag.
– Ja.
Kaptein Chesley «Sully» Sullenberger III og styrmann Jeffrey B. Skiles har akkurat tatt av fra LaGuardia-flyplassen i New York 15. januar 2009.
Det er 30 sekunder siden flyet lettet fra rullebanen. Destinasjonen var Charlotte/Douglas i Nord-Carolina.
Det er ett minutt til US Airways rute 1549 denne dagen skal gå inn i historiebøkene. Om bord er 150 passasjerer og en besetning på fem personer.
Les også:Historiens dødeligste flyulykker
Smellet, og de kritiske minuttene
Etter 30 sekunder høres flere dunk. Kaptein «Sully» rekker å utbryte: – Fugler!
300 meter over George Washington Bridge har flyet truffet en flokk med gjess.
– Oi…
– Vi mister kraft i en… begge motorene.
– Jeg hørte et smell, fortalte en av passasjerene, Elizabeth McHugh, til New York Times. En annen passasjer, Jeff Kolodjay, fortalte han plutselig så flammer slå ut av den venstre motoren.
Kapteinen overtar kommandoen på flyet, mens Skiles finner frem håndboka for å finne beste plan for veien videre. Flyet er på 3000 fots høyde, og mistet høyden raskt.
– Vi visste begge to at vi hadde havnet i en svært alvorlig situasjon. Jeg fant med en gang frem min «quick reference handbook» (en manual med sjekklister for nødsituasjoner) og begynte å lete etter riktig sjekkliste. Det fantes imidlertid ingen sjekkliste for akkurat den situasjonen vi hadde havnet i og vi måtte stole på opplæring vi hadde fått for å kunne lande flyet trygt, fortalte Skiles til Inside Flyer i 2019.
Les også:50 år siden 17 personer mistet livet i flyulykken på Grytøya
– «You do the math»
Nærmeste flyplass var Teterboro i New Jersey, men pilotene skjønte raskt at de ikke ville rekke frem dit.
– Men flyplassen forsvant fra frontruta mens jeg så ut. Så raskt sank vi. Jeg skjønte at vi ikke hadde noen mulighet til å glidefly dit og ble faktisk lettet da jeg hørte Sully melde over radioen at vi kom til å ende opp i Hudson. Vi hadde en gjennomsynkning på tusen fot i minuttet, og motorene sluknet i tre tusen fots høyde, fortalte han Teknisk Ukeblad i 2017.
– «You do the math».
For de 155 personene om bord i flyet ville de neste sekundene bli kritiske. Kaptein «Sully» adresserte kabinen.
– Dette er kapteinen, «brace for impact».
– Plutselig ba kapteinen oss spenne fast setebeltene og stramme dem til så hardt som mulig og forberede oss på en hard landing, sier Kolodjay.
– Jeg visste ikke om vi ville treffe land eller vann, forteller Bill Zuhoski. Kaptein Sullenberger valgte vannet.
Se arkivvideo fra hendelsen: – Vi mister begge motorene
– Profesjonelle passasjerer
Det gikk tre og et halvt minutt fra flyet traff gjessene, til pilotene gjennomførte en kontrollert nødlanding i Hudsonelven. I luften var det fem minusgrader. Vannet i elven holdt ett par plussgrader.
Tross skadene, klarte flyet å holde seg flytende lenge nok til at alle passasjerene kom seg så godt som helskinnet ut. Av de 155 om bord, var det kun fem person som fikk det som ble klassifisert som alvorlige skader. Ingen personer omkom.
Ifølge styrmann Skiles skyldtes dette imponerende rolige passasjerer.
– Dette var det jeg vil kalle profesjonelle passasjerer. Blant de 150 var det kun én pensjonist og én familie. Resten var flyvante pendlere på vei hjem til Charlotte en torsdag ettermiddag. Faktisk var det åtte av dem som hoppet i ei drosje så snart de ble satt i land, dro rett tilbake til flyplassen og tok neste fly, fortalte han til TU.
Les også:Keeperhelten trosset alle advarsler da han hørte barneskrik
Hyllet, men fryktet FTSBs dom
Pilotene ble først hyllet som helter. De var likevel usikre på hva konklusjonen til havarikommisjonen ville være. Kunne de gjort noe annerledes?
– Som jeg sa på det tidspunktet: Om vi faller ned fra pidestallen nå, vrikker vi ikke en ankel. Da brekker vi nakken. Heldigvis fikk vi overlevert konklusjonen om at havarikommisjonen mente vi hadde gjort det vi kunne i den situasjonen vi hadde havnet i, forteller flygeren videre.
Han mener Clint Eastwood-filmen «Sully» fra 2016 der Tom Hanks portretterer kapteinen ikke gir et fullstendig bilde av hva som skjedde under og ikke minst etter hendelsen. Den amerikanske flyhavarikommisjonen (NTSB) er ikke like opphengt i å finne en syndebukk som filmen kan fremstå. Skiles hevder selv han og kaptein «Sully» ble behandlet med respekt av NTSB.
Les også:Avis: Russiske passasjerfly flyr på utgåtte reservedeler – passasjerene aner ingenting
Detaljene som hindret katastrofe
Pilotene har vært tydelige på at det var mange bidrag som førte til at nødlandingen var vellykket. Både en større fokus på trening og kommunikasjon i cockpiten fra flyselskapet, at elva var helt stille denne torsdagen, at det ikke var noen båter i veien og at flyet, som følge av at det ble brukt på karibiske ruter, også hadde ekstra vannutrustning, som gjorde at det holdt seg flytende lengre.
Mens Jeffrey B. Skiles returnerte til cockpiten etter ulykken, så har kaptein Sullyberger kun fløyet tre ganger til etter ulykken. Han har fokusert på å skrive bøker og holde foredrag med utgangspunkt i læringen fra hendelsen. 15. januar 2009 var deres første flytur sammen.
– Jeg hadde aldri møtt Sully før denne turen. Turen var også min første med Airbus A320. Jeg hadde hittil kun flydd Boeing 737, men var nettopp ferdig med opplæring på Airbus A320. Det var likevel aldri noe problem. Sully en profesjonell og grundig pilot som følger alle prosedyrer til punkt og prikke. Selv hadde jeg nettopp hatt opplæring på denne flytypen og hadde bare noen uker tidligere gjort flere nødlandinger i simulator, forteller Skiles til Inside Flyer.
Kilder: Inside Flyer, Teknisk Ukeblad, NTB, Britannica, Wikipedia