Simen gjør som Jens

Simen gjør som Jens

(Nordnorsk debatt) FpU-lederen Simen Velle (23) er et sjeldent stjerneskudd for Frp. Han sanker stemmer fra unge urbane menn, som partiet aldri hadde nådd tidligere. På kort tid har han klatret mange trinn på maktens stige.

Han engasjerer seg lite i innvandringspolitikk, men har stort fokus på personlig frihet og ansvar og liten statlig inngripen. Han er en stjerne for den unge liberalistiske fløyen i partiet.

Maja Sojtaric er politisk redaktør i Nordlys.

Han er også antitesen til Per-Willy Amundsen som nådde helt andre velgergrupper, og er betydelig mer opptatt av innvandringspolitikk.

Et tema som i liten grad opptar unge velgere.

Frp er i Simen Velles verden nå, og kommer til å være det ved neste valg. Han er i alle kanaler, fra «Nytt på nytt» til TikTok. På fire måneder var han innom Dagsnytt 18 fem ganger – det er mange stortingspolitikere som bare kan drømme om slik eksponering.

Ved valget i 2025 vil Velle kjempe om en plass i Oslo, sammen med Tor Mikkel Wara som årets comeback kid. De konkurrerer mot en sjelden kvinnelig kandidat, Aina Stenersen, om de gjeve stemmene i hovedstaden. Det vil bli et interessant løp.

Det er mye som tyder på at Frp stadig fjerner seg fra den verste høyrepopulismen, og nærmere en mer rendyrket økonomisk liberalisme.

Det kan lønne seg stort. Særlig med stjerner som FpU-lederen Velle på laget.

Med sterkt fokus på den individuelle friheten kommer også et nådeløst fokus på det individuelle ansvaret.

Og det ansvaret tar Velle i et oppslag i VG der han innrømmer å ha fått en 30 dagers betinget fengsel for besittelse av cannabis i 2018. I tillegg fikk han et forelegg for besittelse av kokain og cannabis ved en annen anledning.

– Jeg har kjempet dag og natt for å bli en bedre versjon av meg selv, sier Velle til VG. Han angrer. Samtidig speiler han igjen samtiden sin. En samtid der konstant individuell selvforbedring er innbakt i DNA-et til unge mennesker. På godt. Og ofte på vondt.

Det er som regel stor befrielse å fortelle sannheten om ting som veier tungt på ens samvittighet. Og dette har vært tungt ifølge Velle. Det er en hemmelighet han har holdt skjult, også for partiet sitt.

Jeg tviler ikke på at han vil oppnå større tillit blant sine velgere med sin åpenhet. Og de unge menn som særlig opplever Velle som en relevant politisk figur, vil ikke snu ham ryggen.

Mange av dem er lei av det konstante maset om perfeksjon og ufeilbarlighet som de møter i sosiale medier. Der et feilplassert ord kan føre til viral utskjelling.

Det er viktig for den generasjonen å vite at de fleste mennesker kan drite seg ut, og lande på beina.

Mange er også lei av maktmennesker, statsråder og andre, som ikke tar ansvar for sine feil.

Velle innrømmer sine feil til rett tid. Enkelte mener det er unødvendig, og trist at verden har blitt sånn at man må avsløre sine ungdomssynder for offentligheten.

Alle unge mennesker driter seg ut. Det skal de som regel få lov til helt i fred for pressen. Det er verre med sosiale medier.

Men Simen Velle har teft for makt. Det mener jeg ikke som en negativ egenskap. Og har du teft for makt, skjønner du at søkelyset på egne feilsteg kommer alltid uhøvelig.

Jeg har lenge tenkt at Velle ligner på en ung Jens Stoltenberg. Mange unge mannlige politikere legger til seg Stoltenberg-fakter. Men Velle taler til og med med samme kadens som Nato-sjefen.

Og nå kan det virke som om Velle har lært mer enn retorisk rytme fra Arbeiderpartiets ikon. Det kan jo være tilfeldig. Men det er alltid klokt å lære av andres feil.

Jens Stoltenberg ble spurt ut av pressen i årevis om narkobruk i sin ungdomstid. Han nektet å svare i mange år, fordi det var et privat anliggende. Men pressen spurte stadig, fordi jo mer makt man får, desto større søkelys må man tåle.

Stoltenberg innrømmet hasjbruken i 2003 – to år før han ble Norges statsminister for andre gang. Og 11 år før han ble Nato-sjef, en stilling han har hatt i ti år. Et stort ansvar som han har vist seg mer enn skikket til å aksle.

I Norge er ikke pressen uforholdsmessig interessert i private anliggender til maktpolitikere. Vi løfter sjeldent dyner i dette landet.

Men noen ting, som lovbrudd, vil alltid være interessant for landets redaksjoner å følge opp.

Det betyr ikke at ungdommelige feilgrep gjør maktsøkere uegnet til maktposisjoner. De kan til og med gjøre dem mer egnet. For man lærer jo mest når man feiler, tross alt.

Simen Velle er åpen om sine store politiske ambisjoner. Men det innebærer noen tilleggsbelastninger, som de fleste unge mennesker i dag ikke vil få.

Han løste denne saken klokt. Og er forhåpentligvis lettet selv og håper å fokusere på politikken. Den norske offentligheten vil ikke radbrekke Velle over denne innrømmelsen. Trolig vil han møte mye sympati.

Ambisjonene sine kan han trygt beholde.