Ernæringsfysiolog slår melke-alarm: – Ufortjent dårlig rykte

Ernæringsfysiolog slår melke-alarm: – Ufortjent dårlig rykte

2023 var intet unntak: nordmenns inntak av melk fortsetter å synke.

Spesielt lettmelk og skummet melk drikker vi drastisk mindre av, mens det faktisk har vært en liten økning i salget av helmelk og syrnet melk med smak.

Helsedirektoratets høringsutkast til kostholdsrådene som ble lagt fram 22. mars gjør lite for å gi håp om at salget vil øke i fremtiden.

I årets utkast er antall anbefalte daglige porsjoner meieriprodukter justert ned fra «tre» til «to til tre», i tillegg til at plantedrikker og meierierstatninger for første gang lanseres som en mulig erstatning for meieriprodukter.

– Ufortjent dårlig rykte

At interessen rundt melk synker vekker bekymring hos klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør.

Hun tror at mange nordmenn oppfatning av melk at melk er «usunt» er en av grunnene til at trenden vedvarer.

– Det er trolig fordi mange tenker at melk ikke er så sunt. Jeg håper vi kan klare å skape et mer positivt bilde av slike sunne matvarer som har fått et ufortjent dårlig rykte, sier Sundfør til Nettavisen.

KRITISK: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør anbefaler å bruke pengene på frukt, grønt og fisk. Foto: Anita Sælø

Som Nettavisen omtalte fredag har salget av proteinberikede meieriprodukter skutt til himmelen de seneste årene, men det er ikke proteinene i melken Sundfør er bekymret for at nordmenn går glipp av.

Meieriprodukter som melk og yoghurt er sammen med hvit fisk en av de eneste kildene til jod. I tillegg er melk rikt på kalsium, som er viktig for beinbygningen.

– Det er et problem at nordmenn drikker mindre melk, fordi særlig unge kvinner får i stor grad for lite kalsium og for lite jod, slår Sundfør fast.

Les mer om hvorfor jod er viktig for kroppen i siste avsnitt.

– Skal ikke diktere hva folk spiser

Forrige måned skrev Nina Cathrine Johansen et debattinnlegg i Aftenposten hvor hun satte spørsmålstegn ved om kumelk er mer naturlig og mindre prosessert enn annen melk, og debatterte for hvorfor man ikke trenger å drikke animalsk melk.

«SÃ¥ hvorfor ikke unngÃ¥ miljøgifter, sentrifugert melkefett og hemmelige kraftfôringredienser og heller velge norskprodusert havremelk? Her stÃ¥r alt pÃ¥ pakningen!», avsluttes debattinnlegget med.

Johansen har en mastergrad i ernæring og er nestleder i lege- og ernæringsforeningen «Mat for helsen». Til Nettavisen utdyper hun hvorfor hun valgte å skrive debattinnlegget:

– Jeg sier ikke at man ikke bør drikke melk hvis man vil det, men det er ikke nødvendig. Det blir ofte fremstilt som om melk er nødvendig fordi det inneholder kalsium og jod, men det stemmer ikke, sier Johansen til Nettavisen.

IKKE NØDVENDIG: Nina Cathrine Johansen slår et slag for at man kan klare seg fint uten animalsk melk. Foto: Privat.

– De fleste plantemelker er tilsatt kalsium, og flere er også tilsatt jod, i samme mengder som melken. Det er vårt poeng. Selvfølgelig så skal ikke vi diktere hva folk skal spise og drikke, men jeg synes det er greit for folk å vite at kumelk ikke er nødvendig, og heller ikke spesielt bærekraftig, forteller Johansen.

Videre utdyper hun hvorfor hun mener at kumelk ikke er et bærekraftig valg.

– Kumelken krever veldig mye ressurser. Kraftfôret kuene spiser inneholder soya og palmeolje. Plantebaserte drikker er derfor et mer bærekraftig valg, forteller Johansen.

Spesielt viktig for gravide

Enten man får i seg jod gjennom kumelk eller plantebasert melk beriket med jod så er det ingen tvil om at kroppen har behov for det.

I Helsedirektoratets rapport fra 2014 heter det at jod spiller en viktig rolle i å regulere stoffskiftehormonene og energiomsetningen i cellene, i tillegg til at de stimulerer absorpsjon av glukose i tarmen og nedbrytning av fett og glykogen.

Sundfør forteller til Nettavisen at de fleste nordmenn ligger på det man kaller et «suboptimalt inntak» av jod. Dette skyldes trolig at vi kun har noen få kilder til jod i den vanlige kosten vår.

«Barn og voksne som ikke har melk og fisk i kostholdet har i Norge per i dag ingen gode jodkilder i kostholdet med mindre de tar kosttilskudd», heter det i Helsedirektoratets rapport fra 2014.

De fleste typer bordsalt er beriket med jod slik at nordmenn skal få i seg mer av det, men ikke i spesielt store mengder.

– I Sverige er det mye mer jod i saltet. Man har diskutert om det er det man skal gjøre i Norge, men så føler man at det er litt rart å putte noe vi trenger mer av i noe vi trenger mindre av, forteller Sundfør.

Ernæringsfysiologen oppfordrer alle til å passe på at de får i seg nok jod, men for én gruppe er det spesielt viktig:

– Hos gravide så spiller jod spiller en viktig rolle i oppbyggingen av sentralnervesystemet til barnet. Hvis man ikke inntar nok jod under svangerskapet kan man i verste fall risikere at barnet får en hjerneskade, advarer Sundfør.