17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

Det norske folk er klart for årets store festdag, nasjonaldagen, selveste 17. mai. Med feiringen følger barnetog, leker og store mengder is, brus, rømmegrøt og pølser.

For mange er kanskje barnetoget det aller mest spesielle med feiringen, og venner og slektninger møter opp for å se sine kjære i finstasen, men: Visste du at uttrykket «hurra, hurra!» har en langt mindre lystig historie?

Den historien skal kan kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum fortelle.

– Det kommer fra urrah, som er et mongolsk rop som janitsjarene brukte når de marsjerte i felten, forteller han til Nettavisen.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

Oslo 20160517. Korps og skolebarn står på Youngstorget i Oslo og venter før de får gå i tog 17. mai. Foto: Audun Braastad / NTB

STERK TRADISJON: Barnetoget på 17. mai har tålt tidens tann svært godt. Foto: Audun Braastad (NTB)

Så røper Risåsen betydningen:

– Det betyr «drep dem, drep dem». Det er jo ikke så søtt, og det er bra at man nå sier hurra. Dette ordet er jo nå brukt i hele den vestlige verden, og man har heldigvis gått bort fra den opprinnelige betydningen, sier han lattermildt.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

KUNNSKAPSRIK: Høytider og feiringer er blant de mange tingene Geir Thomas Risåsen kan mye om. Han deler sine kunnskaper villig med Nettavisen-leserne. Foto: Norsk folkemuseum

Potetløp og leker på barnas dag

Etter barnetoget er det tid for leker. Mange av dagens 17. mai-leker har blitt lekt i flere generasjoner.

Lekene fikk mer og mer plass i den norske feiringen mot slutten av 1800-tallet, og det tror Risås skyldes at barna måtte – og fortsatt må – underholdes.

– Da velger man jo gjerne leker. Det er potetløp, sekkeløp og andre leker der barn kan leke kollektivt. Det interessante er at man ikke har noen andre arrangementer med kollektive leker for å underholde barn, sier Risås.

– Man kunne like gjerne drevet med dette til St. Hans-feiringen eller i andre sammenhenger, men vi har det bare til 17. mai. På slutten av 1800-tallet ble dette barnas festdag, sier han.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

Oslo 20220430. Mona Bech Erlandsen og datteren Iben Bjerknæs Erlandsen lot seg utfordre av Fæbrik til å sy sin egen festdrakt av gjenbruksmaterialer. Lørdag er alle som har sydd sin egen «Fæstdrakt» invitert til potetløp og piknik i Frognerparken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

GÅR UNNA: Her øver en mor og datter seg på potetløp i Frognerparken i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB)

Selv om det militære uttrykket ikke preger nasjonaldagsfeiringen i Norge i dag, er ikke alle elementer av det politiske borte. Saluttene som avfyres på morgenen 17. mai er eksempler på etterlevninger av dette.

– Det kom i første rekke som en protest mot styresettet vårt i union med Sverige, og det var en maktkamp mellom norske interesser og svenske kong Karl Johans interesser, sier Risås.

Han peker på at mennene som vedtok grunnloven på Eidsvoll også fikk valgt Christian Frederik til konge da, og at det var derfor Karl Johan ikke likte 17. mai.

– Også i dag er salutter viktige i mange sammenhenger. Vi salutterer jo fortsatt Kongen og Dronningen, og det er en måte å markere offentlige minnedager og betydningsfulle hendelser på, sier Risås.

Inkluderende og ekskluderende tog

Hildegunn Bjørgen jobber blant annet med formidling, immateriell kulturarv, inkludering og medvirkning i Kulturdirektoratet.

Hun har skrevet masteroppgave om 17. mai, og sier at hennes favoritt-tradisjon på nasjonaldagen er barnetoget, selv om hun også mener det er ting å utsette på dette ritualet.

– Selv om det er veldig inkluderende, er det også et ekskluderende element der. Hvis man ikke føler 17. mai passer så godt for en selv, faller man kanskje totalt utenfor på mange måter, sier hun til Nettavisen.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

DYNAMISK TRADISJON: 17. mai-toget har ikke alltid sett helt likt ut, men lever fortsatt i moderne drakt. Det gleder Hildegunn Bjørgen. Foto: © Ilja C. Hendel

Samtidig peker Bjørgen på at 17. mai-toget har lange røtter bakover i historien.

– Grunnen til at jeg er så glad i det er at det er en levende tradisjon vi har hatt så lenge og holdt ved like i bygdene, men også i byene. Det inkluderer nye mennesker, og så må man ha i bakhodet at noen kan falle utenfor.

Bjørgen viser også til at 17. mai-toget har endret seg mye gjennom årenes løp.

– På slutten av 1800-tallet og noen tiår framover ble partipolitiske ytringer veldig framtredende i toget. Samtidig var barnetoget et samlende element. Ritualet tar pulsen på sin samtid, slik levende tradisjoner gjør. Det gjør feiringen både relevant og interessant, og det liker jeg

Champagnens inntog på frokostbordet

Pål Ketil Bovar er professor ved institutt for religion, filosofi og historie ved Universitet i Agder.

Han har forsket på den norske nasjonaldagsfeiringen, og forteller her om en av de nyeste 17. mai-tradisjonene, den såkalte «champagnefrokosten», der man ofte koser seg med noen bobler i glasset til en tidlig lunsj på nasjonaldagen.

Bolvar tror fenomenet kan ha noe å gjøre med at fokuset som nevnt stort sett har vært på barna på 17. mai. Dermed kan de som ikke selv har barn eller feirer med andres barn, kan gjerne ønske å gjøre dagen litt til sin egen.

– Det dukket opp for 15 år siden, kanskje som en reaksjon på at barnefamilien var i sentrum. Særlig var det single uten barn som bygget det opp, og så har det spredt seg videre. Man kan se på det som en protest for å ta tilbake dagen, sier han.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

This picture taken on May 6, 2019 shows a glass of champagne next to a bottle which label contains a QR code to guarantee its traceability in Epernay, eastern France, at the General Syndicate of Winegrowers of Champagne (SGV). (Photo by FRANCOIS NASCIMBENI / AFP)

BOBLER: Champagne og andre musserende vinsorter har blitt en del av manges 17. mai-feiring. Foto: AFP

– Mange av disse unge menneskene vil jo kanskje også få denne barnefeiringen igjen senere i livet?

– De fleste tenker nok at det vil bli aktuelt å delta på den måten. Det geniale er at alle blir inkludert ved at man fokuserer på skolen. Alle kjenner noen, enten man er foreldre, onkel eller tante og da stiller man opp for å se på toget. Da deltar man ikke bare for å gjøre masse oppgaver, men for å være publikum, svarer Bovar.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

VIKTIG FUNKSJON: Skolenes posisjon er viktig for å gjøre 17. mai til en dag der mange kan delta, mener Pål Ketil Bovar. Foto: Universitetet i Agder

Han påpeker også at det i stor grad er frivillige organisasjoner og lag som driver fram folkefesten på 17. mai

– Det er sivilsamfunnets fest. Primært er det de frivillige organisasjonene som driver 17. mai, selv om kommunene også trekker litt i trådene.

Det norske paradokset

Han sier 70 prosent av nordmenn deltar på 17. mai, og prøver på oppfordring fra Nettavisen å forklare hvor viktig dagen er for folk flest.

– Den har betydning for det nasjonale selvbildet og skaper også en kontinuitet og kobling mellom historie og nåtid. Tradisjonen har også fornyet seg, spilt en politisk rolle og bidratt til å integrere stadig nye grupper inn i det norske samfunnet.¨

Professor Bovar tror nasjonaldagen er spesielt viktig for nordmenn akkurat nå fordi andre deler av Europa er i krig.

– Verdier knyttet til fred, frihet og demokrati blir aktualisert og 17. mai minner om grunnverdier i det norske samfunnet. Jeg tror det spiller en viktig rolle, sier han.

17. mai-ropets spesielle historie – dette betyr egentlig «hurra»!

HUSET BLE TRUFFET: Redningsarbeidere hjelper Liudmila Kalashnik (88) med å evakuere fra Vovtsjansk i Ukraina søndag. Hennes ektemann ble drept i huset deres under et russisk luftangrep.

KRIG: Ukraina og Russland er i krig. Her blir Liudmila Kalashnik (88) hjulpet med med å evakuere fra Vovtsjansk i Ukraina. Foto: Evgeniy Maloletka (AP)

Bovar mener også at 17. mai paradoksalt er en dag der nordmenn oppfører seg ganske unorsk.

– Det er sagt at det er et paradoks at vi er så unorske da. Vi er ute i gatene, feirer og slår oss løs. Det er genialt på den måten, men vi har intervjuet innvandrere som også har syntes at det har vært litt snodig.

– De er ikke vant med at nordmenn driver med dansing i gatene, men de setter samtidig pris på at nordmenn blir mer åpne for ukjente mennesker, slik vi plutselig blir på 17. mai, sier Bovar.

OTHER NEWS

4 hrs ago

FN-domstolen beordrer Israel til stanse militæroffensiven i Rafah

4 hrs ago

Hauger med tredje startspor i lørdagens sprintløp i Monaco

4 hrs ago

Elden Ring: Shadow of the Erdtree skjermbilder lekker på nettet

4 hrs ago

Medier: Varsel mot daglig leder i Toppfotball Kvinner

4 hrs ago

Martinussen advarer regjeringen mot høyre-sving

4 hrs ago

The Guardian: – United sparker ten Hag

5 hrs ago

Tre av Ingebrigtsen-brødrene klager på henleggelsen

5 hrs ago

Skal bare de rike kunne ha dyr?

5 hrs ago

Dette skriver avisene om norsk politikk fredag 24. mai

5 hrs ago

Tordner mot Listhaug: – Du rakker ned på andre!

5 hrs ago

Kvinne (18) tiltalt for balltre-drap i Porsgrunn

5 hrs ago

En Xbox med kassettleser? Vi deler vår ønskeliste for en neste generasjons Xbox i ukens Gaming Gossip

5 hrs ago

Stöckl slutter som landslagstrener etter intern uro

5 hrs ago

Skull and Bones blir gratis å spille neste uke

5 hrs ago

United-kjempen Jaap Stam kan få en helt sentral rolle hos Manchester United

5 hrs ago

Nå kommer skitværet: – Ordentlig kraftige regnbyger med torden

5 hrs ago

Landslagsaktuelle Andreas Schjelderup kåret til vårens beste av Superligaens trenere

6 hrs ago

Nye Oslopakke 3 presentert – kalles bompengesjokk for bilistene

6 hrs ago

Medier: Alexander Stöckl enig med skiforbundet om sluttpakke

6 hrs ago

Her må det ha skjedd en misforståelse

6 hrs ago

Billister skal betale 93 milliarder i bompenger

6 hrs ago

Demi Moores nye film skal vises i norske kinosaler

6 hrs ago

Kom i gang med fuglefotografering

6 hrs ago

Stöckl snart ferdig som landslagstrener

6 hrs ago

Russisk leder: To drept i rakettangrep mot Krim

6 hrs ago

Singapore Airlines endrer serveringsrutiner etter turbulensulykke

6 hrs ago

Rektor: – Streiken vil ramme eksamen

6 hrs ago

Aftenposten: Tre av Ingebrigtsen-brødrene klager på politiets henleggelse

6 hrs ago

Neil Druckmann fra Naughty Dog lovpriser AI

6 hrs ago

NHF fikk avslag på søknad om statsstøtte til VM-ombygging

6 hrs ago

Eirik Jensen lagt inn på sykehus

6 hrs ago

Hanna Geiran er utnevnt til seks nye år som riksantikvar

6 hrs ago

Dave the Diver sin gratis Godzilla DLC er bare tilgjengelig til november

6 hrs ago

Arne Christian Haugstøyl (49) blir ny direktør i NSM

7 hrs ago

Statsministeren på tokt med ubåt i Oslofjorden

7 hrs ago

Statsministeren på tokt med ubåt i Oslofjorden

7 hrs ago

Ratcliffe må oppfylle et avgjørende krav for å beholde Bruno Fernandes

7 hrs ago

Der kom tabben vi har vært klar over en stund at Zlatan Ibrahimovic kom til gjøre

7 hrs ago

Helga blir varm – her er badetemperaturen høyest

7 hrs ago

Hodepine for Rødt: – Det er en innvending mot meg

Kênh khám phá trải nghiệm của giới trẻ, thế giới du lịch