Høyspenning livsfare for Jonas Gahr Støre

HØYSPENNING: Lokale bedrifter går konkurs på grunn av dyr strøm, mens en global gigant som ikke betaler skatt, får nyte godt av billig norsk strøm.

Høyspenning livsfare for Jonas Gahr Støre

Denne uken kom nyheten om at Google skal bygge et enormt datasenter i Skien. I bytte mot det som over tid kan bli halve kraftforbruket til hele Oslo, kan den internasjonale giganten friste med 100 – hundre – arbeidsplasser.

Er det noen som tror at strømregningen blir lavere for norsk næringsliv de neste årene?

Drevet av «det grønne skiftet» lover politikerne enorme kraftmengder til ulike prosjekter med null eller tvilsom klimaeffekt for Norge:

• Kraft fra land skal drive plattformene i Nordsjøen
• Gassverk skal stenges, slik at gassen heller kan brennes i Tyskland.
• Arendal får batterifabrikk, mens Skien får et datasenter.

Hvem får regningen?

Delvis vanlige folk som nå må forberede seg på strømpriser på 1,50 kroner per kilowattime, og ikke minst næringslivet, som ikke har fått noen strømstøtte av betydning.

Akkurat nå er strømprisen i i Sør-Norge 1,46 kroner per kilowattime for en vanlig husholdning. Prisen er inklusivt avgifter og nettleie, og strømstøtten er med, ifølge MinSpotpris.

Til sammenligning koster det 12 øre per kilowattime å produsere strømmen til forbrukerne i nedbetalte vannkraftverk. De høye strømprisene er et eventyr for produsenter som Å Energi, og de er et mirakel for den allerede fulle statskassen.

Betydelig dyrere strøm

Strømanalytiker Sigbjørn Seland. i Storm Geo Nena Analysis mener at Google-senteret kan påvirke strømprisene til abonnenter i Sør-Norge.

Seland peker på at Google til første byggetrinn har fått innvilget tilgang på 240 megawatt av Statnett, men at selskapet har søkt om, og står i kø for hele 840 megawatt. Det tilsvarer 5 prosent av Norges strømforbruk i dag.

– Da er det kjempestort. Det vil bli Norges største kraftforbruker, isolert sett. Og det kommer til å påvirke strømprisene, sier Seland, som er sikker på at det vil øke strømprisene betydelig.

Næringslivet blør mest

For vanlige folk er det tøffe tider med 14 rentehevinger på rad, høy prisstigning generelt – og spesielt på mat – og altså dyr strøm. Så skal det nevnes at vanlige folk får kompensert noe av den ekstremt dyre strømmen gjennom den såkalte strømstøtten.

Næringslivet får derimot ingen strømstøtte, og det rammet Sørlandet spesielt hardt i sommer og høst, da bedrifter som Hennig-Olsen Is måtte betale mange ganger mer for strømmen enn konkurrenten Diplom Is.

Nå skrur næringslivet opp prisene alt de kan, slik at det er vanlige folk som må betale også den strømregningen gjennom høy prisstigning, og så får de høye renter på kjøpet for å dempe den høye prisstigningen.

Hvis ikke stortingsvalget i 2025 blir et strømvalg, så er det ubegripelig.

Norge har dyr strøm

Sørlandet har store kraftmagasiner og er netto eksportør av strøm gjennom store utenlandskabler, men også innenlands. Samtidig har sørnorske forbrukere og bedrifter dyrere strøm enn dansker og tyskere.

Oppi denne suppen kaster man altså et nytt datasenter fra Google – et selskap som driver en global virksomhet, og som har organisert seg slik at det knapt betaler skatt. Verdiskapingen i Google (uten skatt) skal altså konkurrere om norsk kraft mot norske bedrifter (med skatt).

Google kjøper offisielt sin kraft fra Tellenes Vindkraftverk i Sokndal, Rogaland – et anlegg som i teorien kan produsere med en effekt på 160 megawatt når det blåser. Hvis anlegget hadde gått for fullt hele døgnet, hele året, kunne det teoretisk produsert litt i underkant av 1,5 milliarder kilowattimer i året. Men i virkeligheten snakker vi gjerne om en tredjedel, altså rundt 0,5 milliarder kilowattimer.

Googles datasenter trenger til sammenligning to milliarder kilowattimer i året, uansett om det blåser eller ei, og har fått reservert en slik mengde i nettet. Og når Google-senteret er ferdig utbygget, snakker man om 7 milliarder kilowattimer.

I økonomenes fangarmer

Mens vi venter på mer kraft fra handlingslammede politikere som inntil videre har innført straffeskatt på vindkraft, skal vi altså garantere enorme mengder kraft til et datasenter i Skien og en batterifabrikk i Arendal – det vil si av det som blir igjen i landsdelen etter at eksportkablene har gått for fullt.

I praksis er lokale bedrifter tatt som gisler av politikere som sitter fast i samfunnsøkonomenes fangarmer. Skrivebordsøkonomer vil si at bedrifter som ikke har råd til å betale for hva strømmen er verdt, heller ikke har livets rett fordi de ikke driver verdiskaping.

En sann samfunnsøkonom vil ikke gråte en tåre for Glencore, Aquarama, Peppes Pizza eller Hennig-Olsen Is, så lenge vi selger strømmen til høystbydende.

Det er bare to feil i en slik analyse:

• Strøm er ikke et marked, men en gjennomregulert virksomhet der det er forbudt å bygge ut ny kraft uten konsesjoner. Tilbudssiden er altså begrenset av løyver og grunnleie.
• Strømkundene har ikke alternative tilbydere i et system der det offentlige eier nesten 100 prosent av strømproduksjonen.

Akkurat nå forsøker de lokale bedriftene å dytte kostnadene over på kundene. De som ikke klarer det, risikerer å gå konkurs. Mens de som lykkes i å skru opp prisene gir sitt bidrag til høy inflasjon og behov for høy rente.

Høyspenning livsfare

Dessuten: Norske bedrifter har ulemper ved å ligge i et kaldt land med lang avstand til de europeiske markedene. Dette er naturgitte fordeler konkurrenten i Danmark, Tyskland og Frankrike ikke betaler for. Til gjengjeld hadde våre bedrifter fordel av billig kraft.

Den komparative fordelen er nå borte, og det skjedde på vakten til en regjering av tradisjonelt industrivennlige Arbeiderpartiet og tradisjonelt nasjonalistiske Senterpartiet.

Høyspenning livsfare, er en kjent advarsel, og den gjelder så det holder for regjeringen til Jonas Gahr Støre.

Hvis strøm blir et hett tema i stortingsvalget i 2025 har ikke regjeringen mye å skryte av i Kristiansand.