Forskjellen mellom Sverige og Norge er en gåte

SYK: Tiril Udnes Weng er ikke helt i form etter en lengre sykdomsperiode.

Forskjellen mellom Sverige og Norge er en gåte

Sjelden eller aldri i moderne tid har norske kvinnelangrennsløpere hatt en tyngre start i verdenscupen.

Sammenlignet med tilsvarende tid i fjor ligger Sjur Ole Svarstad og Stig Rune Kveens lag langt etter. Da åpnet damene med fem pallplasser de to første helgene i Ruka og Lillehammer.

Fire av pallplassene ble tatt av Tiril Udnes Weng, som også vant den totale verdenscupen.

Savnet etter den regjerende verdenscupdronningen er selvfølgelig en forklaring på nordmennenes tunge start.

Ute på ubestemt tid

Dessverre blir det ingen Tiril Udnes Weng (27) til start i helgens renn i Östersund heller. Hun er ikke helt i form etter en lengre sykdomsperiode.

Med sprint (k) og 10 kilometer (f) på programmet i den jämtlandske skimetropolen, står nå det store norske håpet til Kristine Stavås Skistad (24).

Konneruds speedkule er den eneste norske som har kommet seg opp på pallen så langt inn i verdenscupsesongen.

Mye tyder på at hun gjør det igjen.

Men vi skal ikke snakke om noen krise i det norske damelaget ennå. Sykdom har også rammet Anne Kjersti Kalvå (31), og Astrid Øyre Slind (35).

Begge imponerte stort forrige sesong. Slind åpnet sterkt i den nasjonale premieren på Beitostölen og kjørte stabilt i Ruka. Dessverre er hun forkjølet nå.

Kalvå blir med i Östersund. Hun blir interessant å følge i milloppet.

Heidi Weng (32) har startet lovende denne vinteren, men til tross for gode løp har hun ikke følt at hun har vært i sin beste form. Her kan det raskt bli pallen igjen.

Jeg tipper at nordmennene kommer sterkere tilbake mot før-VM i Trondheim 15.–17. desember og i Tour de Ski som starter i Toblach 30. desember.

Det er imidlertid bekymringsfullt at både Ingvild Flugstad Østberg (33) og Helene Marie Fossesholm (22) er ute av verdenscupen på ubestemt tid.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Jubel i USA

Östberg har startforbud etter å ikke ha bestått helsesjekken i november. Fossesholm har andre utfordringer for å få kroppen i konkurranseform.

I USA er det imidlertid jubel. Jessie Diggins topper den totale verdenscupen før Rosie Brennan. Deretter følger fire svensker: Emma Ribom, Ebba Andersson, Moa Ilar og Frida Karlsson. Tyskeren Victoria Carl er sjuende før beste norske, Lotta Udnes Weng, som kom på fjerdeplass i Rukas masstartløp over 20 kilometer.

I Sverige har de to stjernene Frida Karlsson og Ebba Andersson plutselig fått konkurranse om hvem som skal bli vinterens skidronning.

Utviklingen går framover på damesiden.

Moa Ilar (26) har slått igjennom med brask og bram. Gunde Svans store favoritt vant masstarten i Ruka og kom på tredjeplass etter Diggins og Andersson på 10 kilometer (f) i Gällivare.

Ilar går sterkt både i individuell start og i massetart. Hun er sterk, rask, utholdende og teknisk dyktig både i skøyting og klassisk.

Allsidig er også Emma Ribom (26), som fikk sitt gjennombrudd forrige vinter med flere verdenscupseire og VM-sølv i sprint. I Ruka og Gällivare viste Kalix-jenta at hun også har harr fremskritt i distanseløp.

En gåte

Sykdom har herjet i det svenske leiren også. Men der er damesbredden på toppen mye større enn i Norge. Ja, den er nesten som Norge på herresiden, der Sverige ligger langt etter både på toppen og i bredden.

Stillingen i antall pallplasser i verdenscupen hittil på herresiden: 10–1 til Norge! I herrecupen topper Harald Østberg Amundsen før Pål Golberg. Seks nordmenn på topp 10-listen. Beste svenske er veteranen Calle Halfvarsson, (34) på 13. plass.

Hvorfor det er så stor forskjell på mannlige og kvinnelige skiløpere for tiden i Sverige og Norge, er en gåte for meg.