Vi må forvente nye bølger av corona

Coronaviruset er blitt mildere. Tiltakene er i ferd med å avvikles. Men ingen kan love at vi ikke stenger ned igjen.

the latest tech news, global tech news daily, tech news today, startups, usa tech, asia tech, china tech, eu tech, global tech, in-depth electronics reviews, 24h tech news, 24h tech news, top mobile apps, tech news daily, gaming hardware, big tech news, useful technology tips, expert interviews, reporting on the business of technology, venture capital funding, programing language

Publisert: 07.02.22 kl. 21:16

Kritikerne av tiltak har spredd seg eksponentielt de siste ukene. Tromsøavisen Nordlys har for lengst erklært landet åpningsklart. Høyres Tone Trøen krever en ny strategi. Sveinung Rotevatn (V) mener vi må si et klart nei til nedstenging igjen når det dukker opp nye varianter.

Global Tech News Daily

Myndighetene teller på taggene. FHI leder selv an i kritikken i sine utspill om at tiltakene er verre enn viruset. Og statsminister Jonas Gahr Støre vurderer lettelser i løpet av uken.

© Foto: Erik Johansen / NTB FOLKETOMT: Karl Johans gate i Oslo i november 2020. Skjenkestopp og sosial nedstenging var innført.

Global Tech News Daily

Men å planlegge at vi ikke skal ha strenge tiltak igjen, det gir ingen mening.

Om jeg skal tippe, får vi en høstbølge av dette viruset. Og mange bølger etter det.

Hva slags variant som dominerer i fremtiden og hva slags tiltak vi trenger, det vet ingen. Håpet er null tiltak og at vaksinene holder.

Men selvsagt innfører vi tiltak om vi får mutasjoner som gjør barn svært syke. Eller om vi får en variant som ligner spanskesyken, som drepte folk i sin beste alder.

Budskapet de siste ukene har vært at viruset er umulig å stoppe.

– Vi skal alle smittes de neste 3–4 måneder. Det handler nå bare om lett utflating av kurven, skrev statssekretær i Helsedepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt i en tråd på Facebook.

– Spredningen vil skje uansett, tvitret Kristian Rødland i FHI nylig, og det ser også ut til å være synet i FHIs siste risikorapport. Espen Nakstad sammenligner omikron med meslinger.

Også disse utspillene kan nyanseres.

© Foto: Bob Edme / AP ÅPNER OPP: Soling på stranden i Saint-Jean-de-Luz sørvest i Frankrike, hvor flere covid-restriksjoner er blitt opphevet. Nå er det for eksempel ikke påbudt med munnbind utendørs lenger.

Om omikron var et virus som var like dødelig som coronas søskenbarn MERS eller den blødende feberen ebola som i tillegg spredte seg raskt, da ville vi neppe gitt opp og sagt «spredningen skjer uansett».

Alle ville ønsket å innføre flere tiltak enn håndvask. Og det ville vært mulig. Selv om det ville ha kostet ekstremt mye.

Å si at spredning ikke kan stoppes og at «alle» skal ha viruset er altså å overdrive. Det må være et nedslående budskap for folk som ikke tåler smitten.

© Foto: Liselotte Sabroe / AP PÅ SMITTETOPPEN: Danskene er gode til å teste og registrere smitte, og har bedre oversikt enn de fleste. I forrige uke opphevet landet nesten alle restriksjoner mens smitten steg. Nå ses tegn til nedgang i København.

For det er ikke sånn at alle må ha dette viruset nå. FHI har modellert at 3 – 4 millioner får det i vår. Det er ikke alle.

Så er antagelig risikoen for å få det i løpet av noen år høy.

Men for en god del er det nok meningsfullt å skjerme seg mot viruset, for så å leve mer som normalt igjen når smitten går ned til våren.

Alle får det heller ikke. Forskere tror at folk som på forunderlig vis unngår smitte, kanskje har immunitet fra tidligere forkjølelse.

Det er heller ikke sikkert FHIs teori om at det lønner seg å smittes raskt stemmer.

Det kommer an på om du tåler omikron-smitte og dernest om det gir god immunitet eller ei.

Det er vel ingen som går rundt og tenker at det er lurt å smittes av influensa. Så hvorfor skal vi tenke det om corona?

Om du alt har knallbeskyttelse mot alvorlig sykdom, hvorfor skal du smittes av omikron om immuniteten du får bare gir beskyttelse mot ny smitte i noen måneder?

Da kan for eksempel være bedre å smittes av neste variant. Til høsten får vi nye vaksiner. Og for en god del vil det bli løsningen. Akkurat som med influensa.

Denne diskusjonene handler egentlig om at vi har ulikt syn på hvor alvorlig viruset er.

Det har ekspertene kranglet om i hele pandemien.

De som vil oppheve tiltakene er opptatt av at viruset er svært mildt og knapt merkbart for de fleste av oss. De som vil beholde masse tiltak, mener corona skaper demens og all slags long covid-problemer.

Å love å aldri mer skulle ha tiltak, handler mer om følelser enn realiteter. Ønsket er forståelig. Vi er kjempelei restriksjoner nå.

Men vi vet ikke hvordan neste variant av corona vil oppføre seg.

Årsaken til at vi antakelig får en høstbølge, og bølger i årene som kommer, er at immuniteten svekkes i befolkningen. Når det blir kaldere i været og flere er mottakelige, vil det være nok til at smitten vokser igjen.

Optimistene peker på at immuniteten likevel vil være så bred at den demper en bølge selv om viruset har endret seg.

Pessimistene er opptatt av at det ikke trenger å være fetteren til omikron vi har i vente, men kanskje den slemme datteren til Delta. Og dette kan komme på toppen av en tung influensabølge.

© Foto: FRANCK ROBICHON / EPA SMITTEREKORD: I motedistriktet Omotesando i Tokyo er det fortsatt munnbind som gjelder. Landet registrerte i forrige uke smitterekord og innleggelsene nærmer seg toppen i forrige smittebølge.

Det vi har lært i pandemien er at vi bør planlegge også for de utfallene vi synes høres mindre sannsynlig ut.

I mars 2020 hadde vi en beredskapsplan for pandemisk influensa som ikke passet. Den virket mot sin hensikt fordi vi ikke greide å legge den vekk tidsnok, mente Koronakommisjonen.

Vi vet at nye varianter av corona kommer. Det kan gå helt fint. Eller det kan kreve tiltak.

Akkurat nå er det mest grunn til å være optimistisk. Noen kaller corona en hundreårspandemi. Og en slik pandemi bruker ofte et par år på å brenne ut.

Det kan virke som vi er godt i gang med slutten.

I mellomtiden trenger vi ikke kohorter og fastmonterte seteplasser. Men å utstede garantier mot slikt, er like uklokt.

Publisert: 07.02.22 kl. 21:16