Stilleste gutten har forlatt sovesal 1

«HA’KKE JEG levert nok’a?», var ett av svarene Lillebjørn Nilsen ga om stillheten de siste Ã¥rene.

Stilleste gutten har forlatt sovesal 1

Det begynner å tynnes raskt nå.

Like før jul døde Ole Paus (76). I dag kom pressemeldingen fra plateselskapet Grappa om at Lillebjørn Falk Nilsen (73) sovnet stille inn lørdag kveld, med sine nærmeste rundt seg.

Med Lillebjørns bortgang har den kanskje aller mest folkekjære representanten for den såkalte visebølgen ebbet ut.

En av hans mest vemodige og mest bejublede hiter er den velkjente Stilleste gutt på sovesal 1 – kanskje er det også den mest selvbiografiske.

Lillebjørn Nilsen var nemlig ikke en mann som framhevet seg selv, selv om han har vært nærmest folkeeie i Norge i over 50 år.

Det store gjennombruddet kom allerede i 1973 – med albumet «Portrett». Her var både Barn av regnbuen og Alle duene med, to av de virkelig store «landeplagene» som har gått landet rundet utallige ganger siden den gang.

Det var også dette året han ga ut «Lillebjørns Gitarbok», læreboken som har det aller meste av ansvaret for at nordmenn i hopetall satte seg ned for å lære seg sine første grep.

Etter hvert ble Lillebjørn Nilsen også fødselshjelper for flere bemerkelsesverdige prosjekter:

Mot slutten av 70-tallet startet han gruppa «Ballade» sammen med Åse Kleveland. Lars Klevstrand og Birgitte Grimstad, og på 80-tallet var han sentral i «Gitarkameratene» – sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde.

Å ramse opp alle låtene som Lillebjørn Nilsen har beriket det norske fellesrepertoaret med er umulig, her kommer bare noen av dem:

Far har fortalt. Tanta til Beate. Fin frokost. Crescendo i gågata. Se alltid lyst på livet. Godnatt Oslo.

Jeg tar også med Gategutt med tekst av Rudolf Nilsen (fra det legendariske samarbeidsprosjektet «På stengrunn»).

Og ikke minst min personlige favoritt, den utrolige Danse ikke gråte nå (se nederst).

Utrolig, ikke bare fordi den med sin underfundige livsvisdom er oversatt til utallige språk og synges over hele verden.

Men fordi det er den aller første sangen Lillebjørn Nilsen skrev – som 15-åring.

Lillebjørn Nilsen kunne fylt en hel skolesangbok alene. Og en av de mest rørende historiene jeg har hørt ham fortelle, er da hans vesle datter Siri kom hjem en dag og fortalte at de hadde lært en slik nydelig sang på skolen.

Da hun sang den for ham, hadde han ikke hjerte til å fortelle henne at det var han som hadde skrevet den.

Heldigvis har Norge visst å sette pris på den store visekunstneren. Lillebjørn Nilsen har mottatt både Prøysenprisen, Oslo bys kunstnerpris og Oslo bys kulturpris, i tillegg til seks (6) Spellemannpriser – blant annet hedersprisen.

I 2022 ble han også utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

For vel et år siden fikk Lillebjørn Nilsen selv fortelle om sitt liv, i NRK-dokumentaren Stilleste gutt – Lillebjørn Nilsens egen historie av Mona B. Riise.

Her kunne vi se hvordan han arbeidet med å forvalte den store kulturarven han nå har overlatt det norske folk.

Kanskje var det en ulykke for ham at den stilleste og mildeste gutten på sovesal 1 dessverre ble helt stille mange år for tidlig. Hans siste soloutgivelse var med albumet «Nære Nilsen» i 1993, og etter den tid kom ingen nye sanger fra den store visedikteren.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Om det var skrivesperre som var årsaken, eller om han rett og slett var gått tom, har han gitt ulike svar på til dem som har spurt.

Det beste svaret ga han til en god venn:

– Ha’kke jeg levert nok’a?

*

Danse ikke gråte nå

(tekst og melodi: Lillebjørn Nilsen)

Denne jorda skal gi deg matSakte dansen tråDanse, ikke gråte nåDenne jorda skal gi deg mat

Denne elva skal gi deg vann

Sakte dansen trå

Danse, ikke gråte nå

Denne elva skal gi deg vann

Denne jenta skal fø ditt barn

Sakte dansen trå

Danse, ikke gråte nå

Denne jenta skal fø ditt barn

Denne jorda skal bli din grav

Sakte dansen trå

Danse, ikke gråte nå

Denne jorda skal bli din grav